Polaråret 1906
| Polaråret 1906 |
| 1904 | 1905 | 1906 | 1907 | 1908 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Polaråret 1906 er en oversikt over hendelser med tilknytning til Arktis eller Antarktis i 1906.
Ekspedisjoner
[rediger | rediger kilde]Arktis
[rediger | rediger kilde]- Roald Amundsens ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen 1903–06.
- Nordpolsekspedisjon 1905–06 ledet av Robert Peary, fra Ellesmereøya.
- 1906 Walter Wellman forsøker å nå Nordpolen med luftskipet «America».
- Danmarkekspedisjonen 1906–08 under ledelse av Ludvig Mylius-Erichsen når Nordøstrundingen.
- Britisk-amerikansk polarekpedisjon 1906–08 til Beauforthavet under ledelse av Ejnar Mikkelsen.
Antarktis
[rediger | rediger kilde]- I den antarktiske hvalfangstsesongen 1905–06 opererer én landstasjon (Grytviken), et hvalkokeri (FLK «Admiralen») og fire hvalbåter. Fangsten var 707 hval.[1]
- I den antarktiske hvalfangstsesongen 1906–07 opererer én landstasjon (Grytviken), tre hvalkokerier og åtte hvalbåter. Fangsten var 1122 hval.[2]
Begivenheter og etableringer
[rediger | rediger kilde]- 28. januar – Christen Christensen og hans hvalfangstselskap Ørnen tar Admiralty Bay på Sør-Shetlandsøyene i bruk som base for det flytende kokeriet «Admiralen», og etablerte dermed moderne hvalfangst sør for Sør-Georgia.
- 27. februar – Chilenske myndigheter gir Enrique Fabry og Domingo de Toro tillatelse til å okkupere Sør-Shetlandsøyene, Graham Land og områder lenger sør.[3]
- 10. november – Hvalkokeriet «Fridtjof Nansen» grunnstøter på Fridtjof Nansen Reef og ni mann omkommer.[4]
- Adolf Amandus Andresen og hans chilenske hvalfangstselskap Sociedad Ballenera de Magallanes tar Deceptionøya i Sør-Shetlandsøyene i bruk som base for det flytende kokeriet «Gobernador Bories».[5]
Oppdagelser og vitenskapelige resultater
[rediger | rediger kilde]Fødsler
[rediger | rediger kilde]Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 31. mars – Gustav Juel Wiik, norsk polarforsker, døde av lungesykdom på Roald Amundsens ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen.
- 11. august – Ole Nilsen Ravna, norsk reingjeter og oppdager.
- Ca. 15. november – Peter Høegh Hagen, dansk løytnant og kartograf, omkom av sult og forfrysninger under Danmarkekspedisjonen.
- Ca. 25. november Ludvig Mylius-Erichsen, dansk forfatter, polarforsker og eventyrer, omkom av sult og forfrysninger under Danmarkekspedisjonen.
- November/desember – Jørgen Brønlund, grønlandsk lærer, sledefører og polarforsker, omkom av sult og forfrysninger under Danmarkekspedisjonen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Headland, nr. 1649
- ^ Headland, nr. 1669
- ^ Headland, nr. 1662
- ^ Headland, nr. 1664
- ^ Adolf Amandus Andresen Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine.. Norsk polarhistorie
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Robert K. Headland (2009). A Chronology of Antarctic exploration. London: Quaritch. s. 242–245. ISBN 978-0-9550852-8-4.