FLK «Admiralen»

FLK «Admiralen»
	«Admiralen» i sommeropplag i Sandefjord
	Generell info
Andre navn	1869–1875: DS «Ariadne»; 1875–1904: DS «Gibraltar»; 1904 – ?: FLK «Admiralen»
Skipstype	1869–1904: Lasteskip; 1904 – ?: Flytende hvalkokeri
Bygget	1869 ved Pile & Co., Sunderland
Flaggstat	1869–1904: London; 1904–1918: Sandefjord; 1918 – ?: Ålesund
Rederi	1869–1873: Ryde & Co.; 1873–1875: Belgian Royal Mail Co., Ltd.; 1875–1904: John Hall jr. & Co.; 1904–1909: A/S Ørnen (Christen Christensen); 1909–1912: Bryde & Dahls Hvalfangerselskap; 1912–1914: Alaska Whaling Co. (Lars Christensen); 1914–1918: Admiralen A/S (Johan Bryde); 1918 – ?: Admiralen A/S (Knud Olsvik)
Status	Ukjent, strøket fra skipsregisteret i 1926
Kallesignal	MBPF
	Tekniske data
Lengde	77,4 m (254 fot)
Bredde	9,8 m (32,3 fot)
Dypgående	7,6 m (24,9 fot)
Hovedmaskin	Kompoundekspansjon dampmaskin
Ytelse	163 nhk / 800 ihk (1907)
Tonnasje	1 517 brt (1907)
	a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

FLK «Admiralen» var det første moderne flytende hvalkokeriet og ble i sesongen 1905/06 det første kokeriet som opererte i Antarktis. Skipet ble bygget ved Pile & Co. i Sunderland i 1869 som lasteskip DS «Ariadne» for Ryde & Co. i London. Etter å ha blitt solgt til Belgian Royal Mail Co. (London) i 1873, ble hun videresolgt i 1875 til John Hall jr. & Co. (London) og omdøpt «Gibraltar». Sandefjordsrederen Christen Christensens selskap A/S Ørnen kjøpte skipet i 1904 for £3 750, og hun ble ombygget til hvalkokeri ved Framnæs Mekaniske Værksted og omdøpt «Admiralen».

«Admiralen» var utstyrt med hakkekniv med elevator, fire kokekjeler som kunne produsere 100-120 fat i døgnet og en pressekjele med en kapasitet på 10 fat i døgnet. Den første sesongen, 1904/05, fanget «Admiralen» ved Spitsbergen, men på grunn av hvalfredningen langs Finnmarkskysten var det stor konkurranse på feltene lenger nord. Neste sesong dro derfor «Admiralen» sammen med to hvalbåter sørover, inspirert av Carl Anton Larsens etablering av en hvalfangststasjon i Grytviken på Sør-Georgia året før. Bestyrer for ekspedisjonen var Alexander Lange, mens kaptein på «Admiralen» var Søren Andersen som hadde deltatt på ekspedisjonene med «Jason» 1892–1894. Skipet ankom New Island på Falklandsøyene julaften 1905 og fanget i løpet av en måned 40 mindre hval. Deretter fortsatte hun til Admiralty Bay på Sør-Shetlandsøyene for å jakte på større hval, og var dermed det første flytende kokeri som drev fangst i Antarktis. Sesongen etter ble det igjen fanget ved Falklandsøyene og Sør-Shetlandsøyene, denne gang med FLK «Vesterlide» som hjelpekokeri.

«Admiralen» ble i 1909 solgt til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap i Sandefjord, deretter til Alaska Whaling Co., kontrollert av Lars Christensen, i 1912. Dette selskapet ble avviklet i 1914, og «Admiralen» ble solgt til Admiralen A/S ved Johan Bryde i Sandefjord. I 1918 ble det solgt videre til Knud Olsvik i Ålesund. I 1926 ble «Admiralen» strøket fra skipsregisteret. Hennes endelige skjebne er ukjent.

Skipet

I 1907 var tonnasjen 1 517,49 bruttoregistertonn og 905,80 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var samme år en compound dampmaskin med arbeidstrykk 80 psi og ytelse på 800 ihk (indikerte hestekrefter) og 163 nhk (nominelle hk).

Se også

Liste over flytende hvalkokerier

Kilder

Hart, Ian B. (2006). Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic (på engelsk). Pequena. s. 13–18. ISBN 0955292409.
Jonassen, Per og Eggen, Bernt (2001). DAMP - Dampskipets æra i Vestfold 1827–1914. Tønsberg: Færder forlag. s. 90–91. ISBN 8279110313.
Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 184) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker

Ringstad, Jan Erik (2005): «Admiralen til Sydishavet – et 100 års minne» i Kulturminner, Sandar Historielag
ADMIRALEN^{[død lenke]} lardex.net

[a]