Hopp til innhold

Brun blåvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Plebeius eumedon»)
Brun blåvinge
På larvens næringsplante skogstorkenebb Geranium sylvaticum
Foto: Magne Flåten
Nomenklatur
Plebeius eumedon
Esper, 1780
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieGlansvinger
SlektPlebeius
Økologi
Habitat: gressmarker, veikanter, klipper
Utbredelse: Asia, Europa
i sørøstlige Norge, nord til Troms

Brun blåvinge (Plebeius eumedon) er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Hannen og hunnen er ganske lik hverandre, begge har brun farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser). Diskal-flekken er svak og brun-svart.

På bakvingene hos hunnen, langs vingekanten, finnes noen få orange halvmåneformede flekker. Disse er tydeligst bakerst på vingen og er svakere lenger fram mot vingspissen.

Vingeundersiden er brunlig grå med mørke flekker i hvite ringer. Disse flekkene finnes ikke i indre del av vingeundersidene. Ved vingeroten utbrer et svakt blågrønt fargefelt seg. Begge vingenes underside har noen gulorange flekker, som nesten danner et sammenhengende bånd langs vingekanten. En hvit kile midt på bakvingen når helt til den lyse diskalflekken.

Vingespennet er mellom 24 og 27 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer

[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

[rediger | rediger kilde]

Egget er rundt og flatt, med et fint nett mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er brunlig på farge, senere mer grønn og tilsist ganske lys grønnlig. Den har en mørkegrønn rygglinje og flekker på sidene av hvert segment, som danner en lengdestripe. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp har korte lyse hår og smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen

[rediger | rediger kilde]

Puppene er lys grønn, med brunere rygg. Den er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø eller lignende. Den er plassert nær bakken (jorden), fastspunnet i visne plantedeler.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Brun blåvinge finnes på tørre gresskledde og blomsterrike solrike lokaliteter, med busker og trær. Den er avhengig av lokaliteter der larvens næringsvekst vokser.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning

[rediger | rediger kilde]

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene

[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som ung larve, som plantespiser kun på skogstorkenebb (sjuskjære) og blodstorkenebb. Larven overvintrer i tredje larvestadie. Om våren fortsetter den å vokse i to til tre uker.

Brun blåvinge lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.[1]

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen

[rediger | rediger kilde]

Brun blåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til tre uker.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Brun blåvinge finnes ikke i Danmark, men i det sydlige Sverige og Finland. Utbredt særlig i fjellområder i Europa og Asia. Arten har hatt tilbakegang særlig i sentrale deler av Europa.

I sørlige Norge i fjellområder, nord til Nord-Trøndelag, mangler langs hele kysten, men finnes i på egnede lokaliteter i sydlige Troms.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[2] )

Treliste
  • sommerfugler (Lepidoptera)
    • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
      • familie glansvinger (Lycaenidae)
        • delgruppe Lycaeninae
          • blåvinger (Polyommatini)
            • Brun blåvinge – (Plebeius (Aricia) eumedon (Esper, 1780)
            • Synonymer:
            • Aricia eumedon (Esper, 1780)
            • Papilio eumedon Esper, 1780
            • Papilio chiron Rottenburg, 1775
            • Papilio chiron Fabricius, 1775
            • ? rumeliensis Eitschberger & Steiniger, 1975
            • ? jeanensis Eitschberger & Steiniger, 1975
            • ? kagizmanensis Koçak, 1980

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.amonline.net.au Australian Museum factsheets (Desember 2006)
  2. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brun_blåvinge&oldid=23184966»