Hopp til innhold

Ildgullvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ildgullvinge
Ildgullvinge
Nomenklatur
Lycaena phlaeas
Linnaeus, 1761
Populærnavn
Ildgullvinge
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieGlansvinger
SlektLycaena
Økologi
Habitat: gressmarker, veikanter, klipper.
Utbredelse: Nord-Afrika, Nord-Amerika, Asia, Europa
i hele Norge
Inndelt i
  • L. polaris

Ildgullvinge (Lycaena phlaeas) er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Begge kjønn er ganske like, og har rød orange farge, med mørke runde flekker, på framvingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere bredt brun svart innenfor. Langs bakvingens kant et rød-orange bånd.

Framvingeundersiden er orange og grå brun ved spissen. Den har noen mørke flekker i svært smale hvite ringer. Bakvingenes underside er gråbrun og har små mørke flekker. Noen diffuse gulorange flekker finnes langs kanten, de flyter sammen til et bånd. Det er også en antydning til en stjert.

Vingespennet er mellom 22 og 34 millimeter. Førstegenerasjon har de minste individene. Lengst i sør opptrer arten med en andregenerasjon, som består av større individer.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer

[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

[rediger | rediger kilde]

Egget er rundt og noe flatt.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med noen røde lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen er bønneformet og urørlig, og ligner plantedeler som frø og lignende, og finnes under mose og lav.

Ildgullvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker tørre og solrike lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger, blant klipper og lignende.

Lengst sør opptrer arten med to og noen ganger tre generasjoner. I nord rekker den bare en generasjon.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra mai til september. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning

[rediger | rediger kilde]

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Eggene legges enkeltvis eller som par direkte på næringsveksten. Det tar 4 til 10 dager før eggene klekkes.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Larven lever som plantespiser på småsyre og engsyre. Utviklingen er rask om sommeren, dersom temeraturen er god. Omtrent 3 uker tar det før larven går inn i puppestadiet.

Ildgullvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom en til tre uker.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Ildgullvinge finnes i Danmark, og det sydøstlige Sverige og Finland. I hele Norge, men bare på egnede lokaliteter. I Finnmark finnes den som underarten L. polaris.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[1] )

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]