Bakkropp

Bakkroppen (abdomen) er en del av kroppen. Hos utvokste (imago) insekter utgjør abdomen bakkroppen.

Insekter, har en tydelig tredelt kropp, hos de fleste gruppene. Abdomen er det tredje og bakerste segmentet. De to andre segmentene er hodet (caput) og brystkassen (thorax).
Edderkoppdyr og krepsdyr, har en todelt kropp. Hodet og brystet er sammenvokst til et segment (cephalothorax), resten utgjør abdomen, det andre segmentet, bakkroppen.

Ytre organer

Bakkroppen (abdomen) består hos virvelløse dyr, opprinnelig av elleve segmenter, pluss en såkalt «hale» (telson), men mange arter har færre synlige bakroppssegmenter, fra noen få, som hos husfluen, som bare har fem store synlige segmenter på bakkroppen.

I mange arter er rester etter utvekster bevart på bakkroppen i form av haletråder (cerci), eggleggingsbrodder (gonopoder) og noen styli med ukjent funksjon. Hos larver av holometabole insekter er bakkroppsspissen forsynt med en fingerformet utvekst (pygopodium), som noen ganger er besatt av små torner, og som fungerer som en sjuende fot.

Hvert bakkroppsledd er horisontalt delt i en øvre del, et ryggskjold (tergitt), og en nedre del, et bukskjold (sternitt).

Indre organer

Insekter har en tydelig tredelt kropp. Hodet, brystpartiet og bakkroppen. Her er forplantningsorganer (brun farge), hjerte (rød farge), nervetråder (blå farge), ekskresjonsorganer (lysere grønn), endetarmen og det malpighiske rør (mørk grønn).

Sirkulasjonssystemet er åpent med et langstrakt hjerte på ryggsiden. Insekter puster med trakeer, et nett av tynne rør som forsørger alle kroppens celler direkte med atmosfærens oksygen.

Kroppsvæsken (hemolymfen) sirkulerer åpent i kroppen, men på en slik måte at væsken sirkulerer i hele kroppen. Virvelløse dyr har ikke et lukket blodåresystem som høyere dyr, blod og lymfevæske er ikke skilt fra hverandre slik som hos virveldyr, men er blandet.

Forplantningsorganene / kjønnsorganene (genetialia) finnes som regel på bakroppsspissen, på det 8-10 ledd. Disse varierer svært mye mellom gruppene og er unike for hver art, og er derfor viktige i artsbestemmelse. Hannene kan ha et stort, utvendig kjønnsapparat (hypopygium), som er lett synlig. men vanligvis er kjønnsorganene innvendige. Hunner har innvendige kjønnsorgan, men de har gjerne et utvendig eggleggningsrør (ovipositor).

Fordøyelsesorganet i bakkroppen er det malpighiske rør. Dette er en del av fordøyelsesystemet. Maten blir i munnhulen (svelget) blandet med spytt fra spyttkjertelsen, og fordyelsesprosessen starter. Derfra går maten ned spiserøret, til kroen, en utvidet del an tarmen for lagring av maten. Herfra ledes maten videre til det malpighiske rør, som er en lang utvidet del av tarmen, som produseres fordøyelsesenzymer. Her tas avfallstoffer opp fra kroppsvæsken (hemolyfen), og her omgjøres maten, slik at næringsstoffene fra maten kan absorberes. Ekskresjonen av avfallstoffene skjer fra endetarmen, som er den siste delen av fordøyelsessystemet.

Nervetrådene går bakover i bakkroppen og er en del av nervesystemet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger som går mer eller mindre parallelt fra hodet og bakover kroppen. Det er én nerveknute (ganglion) for hvert kroppssegment. Nerveknuten, som ligger foran, ved munnåpningen, er spesielt stor og omtales som «hjerne». Ut fra hver nerveknute går mindre nervetråder.

Brukt til kommunikasjon

Honningbien bruker bakkroppen til å kommunisere med de andre biene ved å «danse» og bevege seg i ulike mønster. Dette for å gi opplysninger om hvor og hvor langt det er til rike forekomster av mat.

Lysbiller har spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere.

Se også

Abdomen – Hos menneske og andre virveldyr er dette området mellom brystkassen og bekkenet.