Perrong
Perrong (fra fransk perron = trapp, av pierre = sten), også kalt plattform, er den forhøyde konstruksjonen som er bygd langs eller mellom sporene for skinnegående transportmidler[1][2] (særlig brukt om jernbanestasjoner)[3] for å lette på- og avstigning for passasjerer samt håndtering av gods. Det finnes også spesielle perronger for bagasje, rengjøring og reparasjoner.
I jernbanens barndom ble perrongene bygd så enkelt og rimelig som mulig, dvs. at de var lave. Til gjengjeld var togvognene utstyrt med stigtrinn. Langs trikkespor var det refuger med fortaushøyde og også her måtte passasjerene bruke stigtrinn for å nå opp til vogngulvets høyde.
I dag tenkes tilgjengelighet på en helt annen måte, og nybygde jernbanetog er etter 1990 ofte utstyrt med lavgulv, dvs tilsvarende perronghøyde, ofte også i kombinasjon med egne plasser for barnevogner og rullestoler i vognene.[trenger referanse]
En mellomplattform, eller midtplattform, er en perrong som ligger mellom to jernbanespor og betjener dem begge. De to sporene ligger typisk på samme linje og er beregnet til tog i hver sin retning.[5][6][7][8] Ål stasjon ligger på en stor midtplattform under åpen himmel med grøntareal.[1] Anleggskostnadene ved én mellomplattform er vanligvis lavere enn for to sideplattformer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Wesenberg, Christian (1995). Stasjonsmiljø. NSB Eiendom.
- ^ Tidens leksikon. Bind 5. Oslo: Tiden. 1976. ISBN 8210009257.
- ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind15. Aschehoug. 1971. ISBN 8203061664.
- ^ Holøs, Bjørn (1990). Stasjoner i sentrum. Gyldendal. ISBN 8205190828.
- ^ Bradley, S. (2015). The Railways: Nation, network and people. Profile Books.
- ^ Mills, W. H. (1898). Railway construction. Longmans, Green, and Company.
- ^ Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004. no#: Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286287.
- ^ Kombibane Oslo. xx#: Civitas. 1997.