Hopp til innhold

Askerbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Askerbanen
Info
TypeJernbane
SystemDobbeltsporet jernbane
StatusRegulær drift
UtgangsstasjonLysaker stasjon
EndestasjonAsker stasjon
Drift
Åpnet2005 (første del)
2011 (andre del)
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, Flytoget, godsselskaper
Type trafikkGods og person
Teknisk
Lengde17 km
Lengde dobbeltspor17 km
Høyeste hastighet160[1] km/t
Broer9
Tunneler8
Planoverganger1

Askerbanen
km
fra Oslo S
moh.
4,38
Skøyen
(1872) Drammensveien (ca. 300 m)
Drammenbanen til Lysaker
Vækerø
foreslått
Lysakerelva
(36 m) grense OsloAkershus
7,00
Lysaker
(1872)
7,5
Drammenbanen til Sandvika
Bærumstunnelen
(2011, 5 500 m)
7,95
hovedsignal 4103
9,24
Skallum
10,61
Ballerud
blokkpost
11,89
Kokkerud
blokkpost
13,23
hovedsignal 4301
14,14
Sandvika
(1872)
12,0
Øverlandselva
Løkketangen
Sandvikselva (tilsammen 153 m)
Fv1648 Johan Grauers gate (58 m)
Ringeriksbanen, planlagt
Tanumtunnelen
(2005, 2 700 m)
16,48
Tanumåsen
blokkpost
17,78
Lagerud
blokkpost
19,10
Åstaddalen
blokkpost
Skaugumtunnelen
(2005, 3 600 m)
20,59
Skaugum
22,75
hovedsignal 4601
23,83
Asker
(1872)
104,6

Askerbanen er en dobbeltsporet jernbane mellom Lysaker stasjon og Asker stasjon, parallelt med Drammenbanen. Askerbanen og Drammenbanen løper sammen på Sandvika stasjon, som er banens eneste destinasjon. Det meste av banen går i tunnel. Banen er dimensjonert for 160 km/t toppfart.[2][3]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Banens første del ble åpnet 27. august 2005,[4] mellom Sandvika og Asker, en strekning på 9,7 km. Strekningen videre til Lysaker på ytterligere 6,7 km ble tatt i bruk i 26. august 2011.[4] Askerbanen er finansiert som en del av Oslopakke 2.

De i alt fire sporene på strekningen Asker – Lysaker skal sikre effektiv drift og hindre at det oppstår kø på jernbanenettet her: På strekningen Asker – Sandvika går Askerbanen utenom fem stasjoner på Drammenbanen, mens linjen går utenom tre stasjoner på strekningen Sandvika – Lysaker. Normalt skal derfor det meste av godstrafikken og alle regiontog benytte den nye banen. Bare lokaltogene bruker normalt den gamle Drammenbanen.[3] Pr. 2024 gjelder dette ruten L1 Lillestrøm–Asker/Spikkestad. I tillegg penses andre tog over på den gamle banen i perioder med arbeider på Askerbanen, eller når banen er stengt eller har begrenset kapasitet av andre grunner.

Planer for videre utbygning

[rediger | rediger kilde]

Avgreningen til Ringeriksbanen

[rediger | rediger kilde]

Vest for Sandvika stasjon finnes en avgrening til den planlagte Ringeriksbanen.

Planer for Oslotunnel 2

[rediger | rediger kilde]
KVU Oslonavet (2015) foreslo to dobbeltspor. Regionaltrafikk markert i blått, lokaltrafikk i rødt.

Jernbaneverket skisserte opp at strekningen videre fra Lysaker til Skøyen etter hvert også ville få fire spor, men at dette ikke var prioritert på den tiden (oktober 2011,[5] tidligere uttalelser sa at man først ville begynne å jobbe med dette «en gang etter 2015»). Siden man med to nye spor på denne strekningen ikke ville kunne «bypasse» noen stasjoner, har behovet for de nye sporene her heller blitt knyttet til om det blir bygd nye dobbeltspor i en «Oslotunnelen nr2»[6]: Det ville vært lite merverdi med en utbygging dersom det var 4 spor på strekningen Lysaker - Skøyen, og kun 2 spor på Skøyen - Oslo S, og vice versa. I forbindelse med fremleggingen av Forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023 ble det i 2011/2012 «utredet tre ulike tunnelalternativer fra Oslo S til Lysaker: via Filipstad, via Nationaltheatret og via Majorstuen.» med tanke på dette. En god uke etter fremleggingen, 8. mars 2012, ble det bestemt at det skulle lages en konseptvalgutredning kun for å se nærmere på dette[7], denne utredningen skulle egentlig være ferdig innen 1. oktober 2014[8], men ble i stedet lagt fram 23. november 2015 som en del av KVU Oslonavet. Her konkluderte man med at man ønsket to dobbeltspor på hele strekningen fra Lysaker til Oslo S, med adskilt regiontrafikk og lokaltrafikk (S-bane). Om det nye dobbeltsporet fra Lysaker til Oslo S også skulle bli kalt Askerbanen, er uavklart.

Fra Oslotunnel 2 til rikstunnel

[rediger | rediger kilde]

I 2021 ble videre planlegging av nytt dobbeltspor i tunnel fra Oslo S til Lysaker stoppet som følge av at det ikke var tilstrekkelig med penger. I 2022 bad så samferdselsministeren Jernbanedirektoratet om å utarbeide et beslutningsgrunnlag for det som nå ble kalt ny rikstunnel.[9]

Kart med Drammenbanen og Askerbanen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.jernbanedirektoratet.no/jernbanestrekning/drammenbanen-og-askerbanen/
  2. ^ «Drammenbanen og Askerbanen - Bane NOR». www.banenor.no. Arkivert fra originalen 22. oktober 2020. Besøkt 13. april 2021. «Drammenbanen er 42 kilometer lang fra Oslo S til Drammen. Hele banen har dobbeltspor. Dette gir bedre kapasitet og høyere hastighet. De to nye sporene benevnes Askerbanen.» 
  3. ^ a b Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004: data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Oslo: Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286287. 
  4. ^ a b «Tog i Bærumstunnelen». Jernbaneverket. 26. august 2011. Besøkt 26. august 2011. 
  5. ^ «Skøyen - Asker». Jernbaneverket. 31. oktober 2011. Besøkt 19. februar 2012. 
  6. ^ JBV.no - Jernbaneverket utreder ny tunnel under Oslo (01.11.2011)
  7. ^ JBV.no - Ny Oslotunnel blir helt nødvendig (08.03.2012)
  8. ^ Aftenposten.no - Nå starter arbeidet med ny jernbanetunnel under Oslo (18. august 2012)
  9. ^ Pressemelding | Dato: 16.06.2022| Nr: 89/22; https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ber-jernbanedirektoratet-om-a-utarbeide-et-beslutningsgrunnlag-for-ny-rikstunnel-for-jernbanen/id2919152/