Hopp til innhold

Alnabanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alnabanen
Sinsenveien jernbanebru.
Info
TypeJernbane
SystemÉnsporet elektrifisert bane
UtgangsstasjonGrefsen stasjon
EndestasjonAlnabru stasjon
Antall stasjoner2
Drift
Åpnet1901
EierJernbaneverket
Operatør(er)CargoNet, TÅGAB, Green Cargo, Grenland Rail
Type trafikkGodstrafikk
MaterielltyperEl 14, El 16, CE 119, Rc
Teknisk
Lengde5 km

Alnabanen
Kilometrering fra Grefsen
km
moh.
0,00
Grefsen
(1900)
109,2
0,30
sidespor Åsenveien
Trondheimsveien
Sinsen
Kornmagasin
1,09
Gjøvikbanen til Oslo S (24 m)
Sinsenveien (ca. 15 m)
sidespor til Fellesslakteriet
sidespor til Per Kure A/S
sidespor til Vinmonopolet
2,16
2,23
sidespor til teglverk
fotgjengerundergang (ca. 15 m)
arm Ulvenveien (ca. 30 m)
3,01
Tidl. Standard Telefon og Kabelfabrik
fotgjengerundergang Kabelgata (ca. 25 m)
sidespor til Ulven (tidl. Oslo Trelastkompani)
sidespor til Nylenda
3,07
Brødrene London
sidespor til Ulvenveien / Persveien
4,00
Bladcentralen
3,51
Alnabru sidespor
4,33
Alnabru
(1900–1971)
97,3
tidligere spor til Grorud
5,19
Alnabruterminalen
forbindelse til Hovedbanen

Alnabanen er en 5,2 km lang jernbanestrekning for godstrafikk mellom Alnabruterminalen og Grefsen i Oslo. Linjen ble åpnet i 1901 for å gjøre det mulig for tog å kjøre direkte fra Gjøvikbanen (og dermed Bergensbanen) til Hovedbanen eller toggården på Alnabru. Banen har aldri hatt noen regulære stasjoner, men har en rekke side- og industrispor til diverse bedrifter i området langs linjen. En del scener fra filmen Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet fra 1977 er innspilt langs denne linjen. Per i dag er det lite trafikk igjen på Alnabanen og kun fire til åtte godstog kjører på linjen daglig.

Spørsmål om passasjertrafikk

[rediger | rediger kilde]

Det har tidligere blitt vurdert å ha passasjertrafikk på strekningen, spesielt i årene opp mot 2010 ble dette vurdert flere ganger, men hvor man landet på at man ikke ønsket dette. Blant annet konkluderte Jernbaneverket med at de ikke ville teste en slik mulighet, mens NSB sa at de ikke hadde nok ledig materiell til å sette inn.[1] Under Fastsettelse av program for planarbeidet til Lørenbanen i 2009 kom det fram at: «Jernbaneverket er positive til prosjektet, som et godt alternativ til persontrafikk på Alnabanen. Persontrafikk på Alnabanen ble utredet i 2006, og konklusjonen var at investeringene var altfor høye i forhold til et svært usikkert trafikkgrunnlag. Konklusjonen ble støttet av Storting og departement.»[2] En så langt siste rapport ble lagt frem i 2011 av Ruter, som sa[3]: «Persontrafikk på Alnabanen vil gi lav trafikantnytte og ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt» og anbefalte i stedet andre tiltak som:

  • Lørensvingen, som knytter sammen Grorudbanen og Ringbanen
  • Bussbane langs Ring 3 mellom Storo/Sinsen og Økern/Bryn som del i tilrettelegging for flere mulige nye bussforbindelser
  • Busslinjen E3 Sandvika – Gardermoen via Ring 3
  • Ny Ensjø jernbanestasjon på Gjøvikbanen med direkte tilknytning til Ensjø

Lørenbanen ble så bygget. Denne åpnet i 2016, og trafikkerer den samme strekningen fra Storo via Sinsen mot Økern og derfra videre opp Groruddalen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Akers Avis Groruddalen. «Ingen persontog på Alnabanen». Besøkt 25. mars 2007. 
  2. ^ «Lørensvingen - Økern/ Løren/ Sinsen: Fastsettelse av program for planarbeidet» (PDF). Oslo kommune. 28. oktober 2008. s. s. 3. Besøkt 25. april 2010. [død lenke]
  3. ^ Ruter.no Arkivert 18. september 2016 hos Wayback Machine. - Ruterrapport 2011:1 - Persontrafikk på Alnabanen - 7.2.2011 - Utredning av muligheter og konsekvenser (PDF)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]