Palme (symbol)

Palme, palmegrener og palmekvister har vært et populært symbol og kjennetegn helt fra antikken og til nyere tid.

Palmegrener er kjent som symbol allerede i Mesopotamia og i det gamle Egypt skal palmegrenen ha vært symbol for udødelighet. Palmegrener ble overrakt til atleter som hadde seiret i det gamle Hellas, og palmegrener og palmetrær ble brukt av romerne som et seierssymbol.

Palmegrener ble også et fredssymbol gjennom palmesøndag da Jesus dro inn i Jerusalem og ble hilst med palmegrener. I Norge er palmegrener som kristent symbol kjent allerede fra seglet til presten Stefan Nikulasson i Nidaros bispedømme fra 1294. Seglbildet viser Jesus på korset flankert av Maria og Johannes,samt over korset to motstilte engler som holder palmegrener.

Den romerske gudinnen Spes ble til en allegorisk figur og et symbol for håpet. I avbildninger fra renessansen holder hun ofte et anker og en palmekvist. Denne figuren er brukt bl.a. i segl og våpenskjold som skjoldmerke eller hjelmtegn, bl.a. i det tidligere hjelmtegnet til Anker.

Et palmetre finnes brukt som symbol for styrke, f.eks. et palmetre med en murblokk som ligger i toppen uten å bøye eller knekke treet, slik som i slektsvåpenet Klem fra 1700-tallet, med valgspråket på latin Sub pondere cresco = Jeg vokser under byrden.

Blant seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 har sogneprest Hans Hein Nysom et segl med en allegorisk Spes som figur. I disse seglene er det palmekvister og palmegrener for både kirkefolk (Nysom og Hount) og militære (Floer og Høyum).

Palmegrener og palmer inngår i mange flagg og offentlige våpenskjold, bl.a. som en krans av to grener rundt et skjold eller en annen type kjennetegn.

Galleri

• 
  Romersk mosaikk fra 4. århundre, Museu d'Arqueologia de Catalunya, Barcelona
• 
  Haitis riksvåpen uten skjold og med palmetre sentralt plassert
• 
  Cubas riksvåpen med palme i skjoldets 2. felt
• 
  Krysslagte palmekvister i våpenskjoldet til den svenske kommunen Östra Göinge
• 
  Spes med palmekvist og anker i byvåpenet til Westerkappeln, Tyskland
• 
  Kommunevåpen for Mackenheim, Alsace, Frankrike
• 
  Kommunevåpen med palmekvist for La Chapelle-Saint-Géraud, Corrèze, Frankrike
• 
  Olivenkvist og palmekvist i avdelingsmerket til det tidligere spanske Regimiento de Caballería Ligero Acorazado “Numancia” Nº 9.
• 
  Mynt med palmetre fra Den dominikanske republikk

Litteratur

• Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (eidsvollsmennenes segl avbildet)
• J. Ursin: Kristne symboler - en håndbok, 3. utgave, Oslo 1975
• Hugo Høgdahl: Norske ex libris og andre bokeiermerker. Fra biskop Arne Sigurdsson til Gerhard Munthe, Oslo 1946 med Ankers ex libris som viser Spes i hjelmtegnet
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976) med Spes, palmer og palmegren i slektsvåpen for Anker, Bang, Coldevin, Collin, Klem, Krag, Mohn og Møller
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», Norske sigiller fra middelalderen III, Riksarkivet, Oslo 2012
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014 (eidsvollsmennenes segl avbildet, beskrevet og kommentert)

Autoritetsdata