Felt (heraldikk)
Felt brukes i beskrivelser (blasoneringer) av heraldiske våpenskjold som betegnelse på klart avgrensede deler av skjoldflaten. Det kan være skjoldflater som er delt inn to, tre, fire eller flere felter. I stedet for ordet «felt», brukes ordet «bunn», når skjoldflaten ikke er inndelt i felter.
Hvert felt i et skjold har normalt både en bakgrunnsfarge og en eller flere fargelagte figurer. Med farge menes da de heraldiske tinkturene som er enten de såkalte «metallene» sølv og gull, eller fargene rødt, blått, svart, grønt og til dels purpur.
Når skjold med felter blir beskrevet heraldisk, blir hvert felt gitt en egen tallbetegnelse etter en tradisjonell rekkefølge. Generelt har skjoldfelter øverst og til venstre for tilskueren («heraldisk høyre»), rekkefølge foran de andre feltene i skjoldet. Når et skjold er firedelt (kvadrert), så er «første felt» øverst til venstre, mens det ved siden av er «andre felt», under første felt er «tredje felt» og under andre felt er «fjerde felt». Firedelt skjold kalles ofte «kvadrert skjold», når det er samme tinkturer og figur(er) i første og fjerde felt, mens annet og tredje felt har samme tinkturer og figur(er), men forskjellige fra første og fjerde felt.
Avgrensninger av flaten i et skjoldfelt kan bli gjort med heraldiske snitt, som for eksempel kan være bølgeformet.
Skjold inndelt i felter finner vi i alle land med europeisk heraldikk, i hele tiden fra middelalderen til i dag, og i både offentlige og private våpenskjold. Men i heraldikkens første tid på 1100- og 1200-tallene, var det mest vanlig med skjold som ikke var oppdelt i felter. Deretter oppsto en del våpen med flere felter ved at to eller flere våpenskjold ble slått sammen til ett våpen, for eksempel våpen med den norske løve og den svenske folkungaættens løve, og de spanske rikene Leon og Castilla med løve og kastell (borg). Skjold satt sammen av flere våpen, kalles unionsvåpen.
I de siste generasjoners norske, offentlige heraldikk – spesielt i kommunevåpen – brukes ikke oppdelte skjold, dersom det ikke foreligger spesielle grunner, for eksempel gjenopptakelse av et gammelt våpen.
I norske og andre skandinaviske privatvåpen for foreninger, slekter m.m., finnes flere skjold oppdelt i to felter. Fire eller flere felter finnes for eksempel i skjoldet til den norske slekten Kielland, men er uvanlig. I enevoldstiden kom det en del firedelte skjold i danske og svenske våpen for grever og baroner, f.eks. Holberg og Wedel Jarlsberg.
Vi kan se skjold oppdelt i svært mange felter, bl.a. i våpnene til flere tidligere, mellomeuropeiske fyrstehus og engelsk høyadel. Slike våpenskjold regnes blant de fleste av dagens heraldikere, som å være uheldige eller direkte dårlige våpenskjold. Dette fordi skjoldene da er vanskelige å se tydelig og å oppfatte, når våpnene befinner seg på litt avstand.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
- Hallvard Trætteberg: Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IVs regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim , Trondheim 1990
Utenlandsk
- Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset, England 1981