Påskekrim

Påskekrim er et samlebegrep for litteratur, radio- og TV-serier som har to fellestrekk: 1) Det er kriminalfortellinger. 2) Utgivelse og/eller forbruk skjer i forbindelse med påske. Tematikken er svært sjelden knyttet til påskeuka. Tidspunkt for publisering kunne oftest vært når som helst i løpet av året. Påskekrim ser ut til å være et særnorsk fenomen. I andre land er lettere ferielektyre gjerne koplet til sommerferien.

Fenomenet påskekrim

Opphav

En vanlig oppfatning er at tradisjonen med påskekrim har bakgrunn i en meget vellykket reklamekampanje for kriminalromanen Bergenstoget plyndret inat, forfattet av de unge studentene Nordahl Grieg og Nils Lie under felles pseudonym, Jonathan Jerv. Boka ble lansert på dramatisk vis i Aftenposten lørdag 24. mars 1923, dagen før palmesøndag, med en tilsynelatende ekte overskrift øverst på første side.

Koplingen mellom romanen og tradisjonen er nok overdrevet. Utviklingen skjedde gradvis. Nestor i det kriminallitterære miljøet, Nils Nordberg, har brukt moderate formuleringer som «som muligens skapte» (1990) og «kan være opphavet til» (1994). I 1950 skrev Nils Lie selv at forfatterne håpet at boka skulle bli «årets påskeroman». De to studentene forholdt seg altså til en tradisjon som allerede eksisterte, og som ikke bare handlet om kriminallitteratur.

Aschehoug reklamerte i 1912 med «Glimrende paaskelæsning». Lista med 12 bøker består av lettere romaner av blant andre Alexandre Dumas d.e., Rudyard Kipling, Arthur Conan Doyle og Vilhelm Krag. I de etterfølgende årene var koplingen mellom påske og underholdningslitteratur vanlig. Det kom en liten økning fra 1924, året etter suksessen med Bergenstoget plyndret inat, men det tok ikke av for alvor før på 1930-tallet. Det gjorde også mengden spenningslitteratur utenfor påska.

Etablering

Mot slutten av 1930-tallet ser det ut til at kriminallitteraturen hadde etablert seg som et påskefenomen: «Nu før påske er jo kriminalromanenes tid» (1937). «Det er jo en årlig foreteelse at nyss før påske kommer en del bøker av den lettere genre, detektivromaner og mer eller mindre sannsynlige røverhistorier» (1938). «Nu før påske er mange særlig interessert i underholdningslitteratur og kriminalromaner» (1938).

I romanen Nattmennesket (1941) presenterer kriminalforfatteren Bernhard Borge seg som «den faste leverandør til alle ryggsekker i påskehelgen». (Bernhard Borge er ikke bare fortelleren i romanen, men samtidig pseudonym for André Bjerke).

Et naturlig spørsmål er hvorfor kriminallitteraturen har fått en så sentral plass i den norske påsken. Nils Nordberg var nok svært nær sannheten da han i 2003 skrev: «Nordmenn har verdens lengste påskeferie. Krim er ferielesning.» I tillegg har forlagene uten tvil sett det økonomiske potensialet i å gi ut bøker også utenfor bokhøsten. Fredrik Wandrup konkluderte med nettopp dette da han som den siste av seks forklaringer skrev: «6) Påskekrim er et markedsføringsfenomen. […] Follow the money.»

Begrepet

I 1987 skrev Willy Dahl i artikkelen «Norsk påskekrim anno 1937» at «begrepet påskekrim var velkjent». Tolket bokstavelig er påstanden feil, begrepet var ikke kjent i 1937. Det ser ut til at ordet «påskekriminal» ble brukt første gang i mars 1950 i en annonse fra J. W. Cappelens forlag. Boka det gjaldt var Døden på høye hæler av Christianna Brand. Tre år senere skrev signaturen R. S. i Dagbladet: «Spenningen er det så som så med, men det er jo ikke alltid det viktigste selv i en påskekriminalroman.»

Kombinasjoner av «påske» og «krim» dukket opp sporadisk mellom 1950 og 1970. I april 1965 trykte A-magasinet novellen «Crime passionel på Ullabrent gård», presentert som «Påskekrim av Ove Fedde». Dette kan ha vært første gang ordet var i bruk.

I en annonse tirsdag før påske i 1971 presenterte Dreyer forlag fire romaner under overskrifta «Påsketrim med påskekrim». Tre uker senere ble Jan Mårtensons Telegrammet från San José omtalt som «en påskekrim» i VG.

Utover 1970-tallet ble begrepet brukt nå og da i annonser og artikler, men gjennombruddet kom ikke før i 1977. Da lanserte NRK en «påskekrim» i fjernsynet med Lord Peter Wimsey, som ble sendt i fire deler fra onsdag til påskelørdag. Dorothy L. Sayers’ amatørdetektiv hadde besøkt TV-skjermen etter samme mønster året før, men uten betegnelsen «påskekrim».

NRK fortsatte å kalle seriene «påskekrim», og i tiåra etter 1980 kom begrepet i vanlig og økende bruk. Økningen har vært større enn i mengden utgitte krim- og spenningsromaner, noe som kan forklares med at forlagene har lansert flere slike bøker før påske. NRK begynte etter hvert å sende mer enn én spenningsserie hver påske, i 2020 tre ulike. Samtidig tok andre kanaler i bruk begrepet, særlig TV2. Mediene begynte å omtale alle spenningsserier som «påskekrim», også slike som lå hos ulike strømmetjenester, uavhengig av påsken.

Begrepet blir også brukt om noveller, tegneserier og krimgåter i ulike media, inkludert på melkekartonger.

Påskekrim i fjernsyn og radio

Oversikt: Liste over påskekrim på NRK TV og Påskekrimmen på NRK Radio.

NRK sendte krim i Detektimen allerede fra 1960, som var det første året med regulære fjernsynssendinger i Norge. Programposten var lagt til fredager, noe som førte til at Detektimen tok pause i påskeuka. Langfredag var ikke dagen for mordmysterier. Ennå var påska «den stille uke», og helligdagsfreden rådde. Løsningen besto i å legge Detektimen til onsdag før skjærtorsdag, første gang i 1966.

I 1971 ble tilbudet utvidet til å gjelde påskelørdag, de tre første åra med western. I 1976 sendte NRK krim også skjærtorsdag og langfredag. Det samme gjentok seg i 1977, da for første gang med betegnelsen «påskekrim». I 1978 tok norsk fjernsyn steget videre med episoder også første og andre påskedag. Seriene var ofte basert på romaner av relativt nye forfattere som Derry Quinn, John le Carré, P. D. James og Ruth Rendell. Først i 1990 dukket en klassiker av Agatha Christie opp.

Radioteatret begynte på 1950-tallet med lørdagssendinger i lette sjangre, ofte kriminalhørespill. Dette gjaldt også påskelørdag. I 1980 ble Den tredje mann av Graham Greene presentert som «påskekrim» i fem deler fra mandag til skjærtorsdag. Med dette var det etablert en årlig tradisjon som har overlevd til nå.

Ferielektyre i andre land

Det skal ikke mange nettsøk til for å oppdage at resten av verden ser med undring på det som er omtalt som «bizarre Norwegian tradition».

Også i mange andre land er underholdningslitteratur knyttet til ferie, men da til sommeren. Sverige har lenge hatt begrepet «sommardeckare». Utover 2000-tallet ble denne ferielektyren også koplet til påske. Det kan ha begynt da Piratförlaget i 2003 lanserte «årets påskdeckare». I 2012 skrev nettidsskriftet LitteraturMagazinet med direkte referanse til Norge: «Nu ska påskkrim bli en svensk tradition». Etter hvert begynte svensk TV å sende krim i påska.

Bruken av ordet «påskkrim» fikk Erik Helmerson, lederskribent i Dagens Nyheter, til å reagere på Twitter: «Vilken språklig gränsbevakare sov på sin post och släppte in detta obehagliga och meningslösa uttryck i svenskan?»

I engelskspråklige land finner man begreper som «summer reads», «summer bestseller» og «beach read». I en artikkel i The Guardian skriver den canadiske skribenteten Michelle Dean:

«Vacation reading is not a new concept. Ever since the 19th century, when novels were considered relatively sinful indulgences, leisure and fiction-reading have been closely associated. But it was not until the wide popularization of paperbacks in America in the middle of the last century that you began to see the beach so closely entwined with a page-turning thriller.»

Sitatet over kan også beskrive noe av bakgrunnen for norsk påskekrim fra tidlig på 1900-tallet.