Hopp til innhold

Ole Jakob Bae

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Jakob Bae
Født16. jan. 1938[1]Rediger på Wikidata
Egge
Død25. feb. 2000[1]Rediger på Wikidata (62 år)
Oslo
BeskjeftigelseAdvokat, politiker Rediger på Wikidata
FarOle Bae
BarnTorstein Bae
PartiSosialistisk Venstreparti
NasjonalitetNorge

Ole Jakob Bae (født 16. januar 1938 på Egge,[2] død 25. februar 2000 i Oslo[3]) var en norsk advokat.[4]

Bae vokste opp i Steinkjer. Han tok juridisk embetseksamen i 1963 ved Universitetet i Oslo.[2][5] Han arbeidet deretter ved Det juridiske fakultet og som dommerfullmektig i Kviteseid. Han ble advokatfullmektig i Oslo i 1966. I 1973 startet han egen praksis, samtidig som han ble høyesterettsadvokat.[2] I 1977 ble han fast forsvarer i Høyesterett, og førte frem til sin død over 1500 saker for landets høyeste domstol. Han mottok i 2001 Espelands Honnørpris fra Den Norske Advokatforening, posthumt.[6]

Det var en linje i hans arbeid: Han engasjerte seg i saker der overgrep var blitt gjort, og systematisk sto han på de svakes og tapernes side. Det var nok noe klippefast ved ham. Han var alltid til å stole på. I det almenpolitiske sto han med bena fast plantet i et prinsipielt samfunnssyn, der det sentrale var at de svakes posisjon måtte styrkes. Det var på en måte hans livsoppgave, i hans arbeid og i hans politiske liv.

Thomas Mathiesen[7]

Bae spilte i perioden 1975-2000 en viktig rolle i en rekke store saker, som Listesaken, Reitgjerdet-saken, Alta-saken, Ikkevold-saken, Bumerang-sakene, Gleditsch-Wilkes-saken og Liland-saken. Han var blant stifterne av Foreningen for Norsk Kriminalreform (KROM), av Forsvarergruppen av 1977 og Rettspolitisk forening. Han var i en periode styreleder for Senter mot etnisk diskriminering.[7] Han var rådgiver for Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe i strafferettslige spørsmål, og styreleder i SVs partiavis Ny Tid. Ved kommunevalget i Oslo i 1992, ble han av velgerne flyttet fra 75.-plass til første varaplass.[5] Da AP og SV dannet byråd, rykket han opp til fast plass i bystyret.[4]

Han var strateg og tilrettelegger, en bannerfører uten frykt, i retten og i mediene, gjerne leder for et lag der hans generøsitet og uforstyrrelige ro gjorde det til en eneste glede å delta. Det var ikke slik at han aldri hevet stemmen overfor omverden. Det gjorde han - men bare når det var på sin plass. Derfor nøt han også en enestående respekt hos påtalemyndighet, i domstoler og i pressen, som gjerne henvendte seg til ham - og som han henvendte seg til - i spørsmål av rettspolitisk karakter.

Ketil Lund[8]

Bae var sønn av fylkesmann Ole Bae og hustru Else Kleven[2], og far til sjakkspiller Torstein Bae.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 29. februar 2000[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Thuesen, Nils Petter (1983). Den norske advokatforening. Aktive medlemmer 1. juli 1982. Oslo: Den norske advokatforening. s. 14. ISBN 8272350122. 
  3. ^ Digitalarkivet. «Ole Jakob Bae Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001 - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no. Besøkt 3. november 2016. 
  4. ^ a b «Ole Jakob Bae er død». Adresseavisen. 29. februar 2000. 
  5. ^ a b «Ole Jakob Bae er død». VG. 28. februar 2000. Besøkt 3. november 2016. 
  6. ^ «Harald Stabell: Jeg har en enestående mulighet». Advokatbladet. 19. juli 2013. Besøkt 3. november 2016. 
  7. ^ a b c Mathiesen, Thomas (1. mars 2000). «Ole Jakob Bae (nekrolog)». Aftenposten. s. 11. 
  8. ^ Lund, Ketil: Ole Jakob Bae er død. Dagbladet, 28. februar 2000, s.21.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Jakob_Bae&oldid=24240530»