Listesaken
«Listesaken» var i 1977 den mest omtalte nyhetssak i Norge. Politiet gikk i august 1977 til razzia mot avisen Ny Tids redaksjonslokaler i Oslo og beslagla lister med 600 navn over ansatte i de hemmelige tjenestene som SV-eren Ivar Johansen hadde samlet inn. Han benyttet kun åpne kilder som telefonkatalogen, Tjenestemannsbladet og Politibladet, og noterte bilnumrene til de ansatte.[1]
Saken startet med at Ny Tid hadde oppslag om at Norge hadde gitt finske nazister opptrening til spionasje mot Sovjetunionen. Kilden til denne artikkelen var major Svein Blindheim. I et intervju om «Blindheimsaken» med Arbeiderbladet uttalte Ivar Johansen at han hadde navnelister på alle i de hemmelige tjenestene i Norge.
Før politiet rakk frem til redaksjonslokalene ble listene flyttet til Jan Otto Hauges campingvogn på Solvang kolonihage i Oslo.
Ivar Johansen ble dømt til delvis betinget fengsel i ett år, hvorav han sonte 60 dager. Journalistene Ingolf Håkon Teigene og Jan Otto Hauge, samt informasjonssekretær i Club 7, Trond Jensen, fikk betingede dommer.[2][3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Mauno, Hanne. «Han ble koblet til både KGB og Baader-Meinhof». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 14. desember 2021.
- ^ «Kjennelse i Høyesterett 28. november 1979 i l.nr. 157/1979». Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. Besøkt 12. desember 2010.
- ^ Braanen, Bjørgulv (27. august 2002). «Listesaken 25 år». Klassekampen. Besøkt 14. desember 2021.