Hopp til innhold

Ole Colbjørnsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Colbjørnsen
Født30. mai 1897[1]Rediger på Wikidata
Vegårshei
Død12. nov. 1973[2]Rediger på Wikidata (76 år)
Oslo
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker, journalist, fysiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Ole Colbjørnsen på Commons

Ole Colbjørnsen (født 30. mai 1897 i Vegårshei, død 12. november 1973 i Oslo) var en norsk fysiker, journalist, økonom og politiker (Ap).[3] Han var vararepresentant på Stortinget fra Oslo i perioden 1937–40 for Oscar Torp. Colbjørnsen var en av Norges første ledende planøkonomer. Han var Arbeiderpartiets ledende økonom på 1930-tallet[4] og partiets første keynesianer.[5] Hans iver for reformer og økonomisk politikk ga ham tilnavnet Ola Tiltak.[6]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Albert Einstein (andre f.v.) på piknik ved Oslofjorden sammen Heinrich Goldschmidt (t.v.). Sittende i midten Ole Colbjørnsen og Jørgen Vogt delvis skjult bak Ilse Einstein.

Ole Colbjørsen vokste opp i Risør. Han kom fra enkle kår og måtte få innvilget friplass for å kunne begynne på byens middelskole. Colbjørnsen fikk hjelp til å ta høyere utdannelse. I 1913 fikk han, takket være et lån av to lokale handelsmenn i Risør, mulighet til å reise til Christiania for å ta examen artium ved Ragna Nielsens privatgymnas.[7]

Deretter studerte han realfag under Carl Størmer og Lars Vegard.[8] Colbjørnsen fattet interesse for Einsteins teorier og introduserte relativitetsteorien for et norsk publikum. Colbjørnsen behersket relativitetsteorien før de eldre, etablerte fysikerne[9] og var den drivende kraft bak Einsteins besøk i Oslo sommeren 1920.[10]

Han var selvlært økonom.[6]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1920 år reiste han til Sovjetunionen (på de nye myndighetenes invitasjon) for å studere og arbeide med femårsplaner frem til 1931. Han var der ansatt i Gosplan, senere arbeidet han i et sovjetisk trelastfirma og deretter for statsrederiet i London.[11] Av frykt for Stalins utrenskinger reiste han tilbake til Norge.[12]

Da han kom tilbake i Norge begynte han som økonomijournalist i Arbeiderbladet der Martin Tranmæl var redaktør. Med En norsk treårsplan (1933), dels basert på Colbjørnsens erfaringer fra Sovjetunionen, var han sentral i utformingen av Arbeiderpartiets politikk.[12] På den tiden gikk Arbeiderpartiet gjennom omforming fra revolusjonært til reformorientert parti forpliktet til demokrati. Edvard Bull, partiets tidligere «sjefsideolog», døde i 1932. Colbjørnsen ga et viktig bidrag til partiets valgseier høsten 1933.[6] Han ble en viktig pådriver for en radikal omlegging av den økonomiske politikken under den dype krisen som Norge og verden da var kommet inn i. Han støttet Martin Tranmæls og Axel Sømmes økonomiske politikk innad i Arbeiderpartiet, og var blant de første norske økonomene som argumenterte for en aktiv statlig investeringspolitikk og planøkonomi for å bringe landet ut av den økonomiske krisen.[11]

Colbjørnsen skrev om økonomi for Arbeiderbladet 1932-40. Han satt også i «Tiltakskomiteen 1936».[13]

Colbjørnsen var ikke på linje med Nygaardsvold i økonomisk politikk (blant annet var underskuddsbudsjettering en uvant tanke) og forsvarspolitikk (Colbjørnsen ville satse mer på forsvaret). Han ble kritisert fra venstrefløyen for å anbefale en økonomisk politikk som var ganske lik Hitler-regimets.[12] I 1932-33 var han i disputt med Ragnar Frisch om krisetiltak. Colbjørnsen mente Frisch' forslag om skattelette bare ville komme de bedrestilte til gode. Colbjørnsen mente også at lånefinansiering ville skape inflasjon. Striden ble raskt bilagt, og sammen utarbeidet de et forslag til Arbeiderpartiets kriseprogram i 1934. I forslaget hadde Colbjørnsen akseptert å finansiere krisetiltakene med lån, mens Frisch inngikk andre kompromisser.[4]

Colbjørnsen uttalte selv at uten Tranmæls støtte ville ikke Arbeiderpartiets krisepolitikk på 1930-tallet vært mulig.[9]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under felttoget i Norge i 1940 var Colbjørnsen med på transporten av Norges banks gull. Da gulltransporten var på Åndalsnes, kom blant andre Einar Gerhardsen og Ole Colbjørnsen til som medhjelpere. Colbjørnsen var med da gullet ble lastet om og kontrollert mens Molde ble bombet. Kongen, kronprinsen og regjeringen holdt til i Molde noen dager i april. De la ut fra Molde havn mens byen brant bak dem.[14] Etter å ha fulgt med transporten til Tromsø, var han med til Skottland. Halvdan Koht ble også med fra Troms til Skottland.[15]

Sammen med gullet og regjeringens reisekasse på 1 million kroner reiste flere sivile blant andre Colbjørnsen, Fredrik Haslund, Nordahl Grieg, Einar Gerhardsen, Øivind Lorentzen, Wilhelm Keilhau og Kristian og Nini Haslund Gleditsch.[14] Regjeringen vedtok med provisorisk anordning 22. april 1940 at medlemmer av Norges Banks direksjon i okkupert område var fritatt for sine verv, og det ble oppnevnt ny direksjon med Anders Ræstad som leder. Colbjørnsen ble oppnevnt som et av de nye medlemmene.[15]

Etter omlasting av gullet til MS «Bomma» i juni 1940, ble han sammen med Fredrik Haslund med på transporten videre til USA. Colbjørnsen ble værende i Washington.[14] Colbjørnsen var finansråd, senere handelsråd ved den norske ambassaden i Washington i tiden 1940-1948.[11]

Han var norsk utsending til Bretton Woods der verdens valutasystem for etterkrigstiden ble utformet.[12]

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • Hele folket i arbeid (1933). Kampanjebrosjyre.
  • Planøkonomi og sosialisering
  • En norsk 3-årsplan (1933). Med Axel Sømme.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 183[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ole_Colbjørnsen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ (no) «Ole Colbjørnsen» i Store norske leksikon
  4. ^ a b Munthe, Preben (1996). Ragnar Frisch, Ole Colbjørnsen og Arbeiderpartiets kriseplaner. Oslo: University of Oslo, Department of Economics. ISBN 8257089397. 
  5. ^ Munthe, Preben (1999). Populister og originale økonomer. Oslo: Tano Aschehoug. ISBN 8251838428. 
  6. ^ a b c Hem, Per: Hele folket i arbeidet. Morgenbladet, 7. september 2018. s.50.
  7. ^ Ole Colbjørnsen - Skolelyset fra Vegårshei som ble sosialistisk strateg, Avtrykk.no, 30.09.2020
  8. ^ Røed, Helge. Ola Tiltak, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (2018). s. 31
  9. ^ a b Zachariassen, Aksel (1979). Martin Tranmæl. Oslo: Tiden. ISBN 8210017888. 
  10. ^ N. Voje Johansen, Einstein i Norge, Res Publica, Oslo (2010). ISBN 978-8-282-26016-9.
  11. ^ a b c Helge Røed, Ola Tiltak, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (2018). ISBN 978-82-05-51295-5.
  12. ^ a b c d Planleggeren bak det hele, Klassekampen, 16. august, 2018, s. 8.
  13. ^ Alle komiteene han satt i Arkivert 26. oktober 2014 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  14. ^ a b c Øksendal, Asbjørn (1974). Gulltransporten 9. april 1940. Aschehoug. ISBN 82-03-06336-5. 
  15. ^ a b Turid Wammer (2011). «Gulltransporten 1940» (PDF). 75 år NNUM 1936-2011. Nordisk Numismatisk Union: 21. Arkivert fra originalen (PDF) 5. juni 2013. Besøkt 22. august 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Colbjørnsen&oldid=24542224»