Oksøy-klassen
Oksøy-klassen | |||
---|---|---|---|
Karriere | |||
Land | Norge | ||
Skipstype | Minejaktfartøy | ||
Oppkalt etter | KNM Oksøy | ||
Bygget | ved Kværner Mandal | ||
Operativ | 1994- | ||
Byggeperiode | 1990–1995 | ||
Skip planlagt | 4 | ||
Skip bygget | 4 | ||
Skip i tjeneste | 3 | ||
Skip ute av tjeneste | KNM «Oksøy» (M 340) - 2009 | ||
Tekniske data | |||
Deplasement | 375 tonn (fullt lastet) | ||
Lengde | 55,2 m | ||
Bredde | 13,6 m | ||
Dypgående | 2,5 m 0,84 (med løftevifter på) | ||
Framdrift | 2 × MTU 12V 396 TE84 dieselmotor 2 × Kværner Eureka vannjet 2 × MTU 8V 396 TE54 dieselmotor (løftevifter) | ||
Hastighet | 20+ knop | ||
Rekkevidde | 1 500 nm ved 20 knop | ||
Bestykning | Mistral SAM 2 x 12,7 mm mitraljøse | ||
Mannskap | 38 |
Oksøy-klassen er en skipsklasse av minejaktfartøyer.[1] De er oppkalt etter norske øyer: Oksøy, Karmøy, Måløy og Hinnøya. Fartøyene ble bygget i perioden 1990–1995 og ligner på Alta-klassen minesveipere. Fartøyene er ca. 55 meter lange, og hele 13,6 meter brede. De har løftevifter, som sammen med gummiskjørt foran og akter danner en luftpute mellom skrogene. Dette gir mindre akustisk signatur i vannet, og dermed mindre sannsynlighet for å utløse miner. Fremdriftslinjene består av to hovedmotorer koblet til hver sin vannjet. Et minejaktfartøy har som oppgave å finne og uskadeliggjøre miner en og en, i motsetning til minesveipere som uskadeliggjør hele minefelt uten å lokalisere hver enkelt mine. Minejaktfartøyene og minesveiperne tilhører alle 1. minerydningsskvadron, som er stasjonert ved Haakonsvern Orlogsstasjon
Fartøy
[rediger | rediger kilde]Navn | Pennantnummer | Verft | I tjeneste– Ut av tjeneste |
Skjebne |
---|---|---|---|---|
KNM «Oksøy» | M340 | Kværner Mandal | 1994–2009 | Lagt i opplag i 2005, solgt i 2009 |
KNM «Karmøy» | M341 | Kværner Mandal |
Ute av tjeneste | |
KNM «Måløy» | M342 | Kværner Mandal | I tjeneste | |
KNM «Hinnøy» | M343 | Kværner Mandal | 1995- | I tjeneste |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Minefartøy Oksøy- og Altaklassen». Forsvaret. Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 19. januar 2020.