Hopp til innhold

Fridtjof Nansen-klassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fridtjof Nansen-klassen
KNM «Fridtjof Nansen» (v) og «Helge Ingstad» (h) til kai i Oslo, april 2010.
Karriere
LandNorge
SkipstypeFregatt
Oppkalt etterKNM Fridtjof Nansen
Bygget ved Navantia, Ferrol
Byggeperiode2003–2010
Skip planlagt5
Skip bygget5
Skip i tjeneste4
Skip ute av tjeneste1
Tekniske data
Deplasement5 200 tonn fullt lastet
Lengde134 m
Bredde16,8 m
Dypgående7,6 m
Framdrift2 × BAZAN BRAVO 12V 4,5 MW dieselmotorer
1 × GE LM2500 21,5 MW gassturbin
Inntrekkbar elektrisk azimuth baugthruster, 1MW Brunvoll AS
Hastighet27 knop
Rekkevidde4 500 nm ved 16 knop
BestykningMk 41 VLS for missiler
RIM-162 ESSM SAM
NSM sjømålsmissil
1 x 76 mm OTO Melara Super Rapid-kanon
4 x 12,7 mm Browning M2HB-mitraljøser
4 × 324 mm torpedorør for Sting Ray-torpedoer
Synkeminer
4 x Sea PROTECTOR
MG-3[1]
SensorerAN/SPY-1F (luft/overflate)
CAPTAS MK II V1 aktiv/passiv tauet sonar
MRS 2000 skrogmontert sonar
KommandokontrollLink 16, Link 11
Mannskap123 (55 befal + 32 vervede + 36 lærlinger og vernepliktige)
FlyNH-90-helikopter.

Pr 2019 var ennå ikke helikoptrene operative på fartøyene. Programmet kansellert juni 2022. Besluttet å kjøpe MH-60R "Romeo" Sea Hawk i stede.

Ikke operative pr. 04.23, IOC forventet engang etter 2025

Fridtjof Nansen-klassen er det norske Sjøforsvarets fregattklasse, og ble bygget på det spanske verftet Navantia (tidligere Bazan). Totalkostnaden på hele prosjektet som inkluderte fem fregatter og seks NH90-helikoptre var 21 milliarder kroner. Fregattprosjektet var det største investeringsprosjektet i Forsvaret noensinne. Fregattene dekker pennantnumrene F 310 til 314, og er oppkalt etter kjente norske figurer: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Det første leverte skipet, KNM «Fridtjof Nansen» (F 310), i Oslo.

Den første fregatten KNM «Fridtjof Nansen» ble sjøtestet og gikk for egen maskin 27. juni 2005. Det spanske verftet som bygde fregattene var i dype økonomiske problemer, og etter flere forsinkelser[2] ble fartøyet overlevert 5. april 2006[3][4] og seilte inn Oslofjorden 1. juni 2006.

Fregatt nummer to, KNM «Roald Amundsen» ble sjøsatt og døpt 25. mai 2005 og overlevert til Sjøforsvaret 21. mai 2007.[5] Kutting av det første stålet til den femte fregatten KNM «Thor Heyerdahl» startet 19. april 2005.

«Helge Ingstad» kolliderte 8. november 2018 med tankskipet MT "Sola TS" i Øygarden i hva som senere ble kjent som «Helge Ingstad»-ulykken, og ble liggende delvis sunket med store skader. Dette fartøyet ble senere hugget opp.[6]

Strategi

[rediger | rediger kilde]

Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiserte systemer. Fartøyenes angulerte flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. Nansen-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og har to meter dypere dypgang.

Fregattene har mulighet til å bære med helikoptre, som kan deployere dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene effektive til antiubåtkrigføring (ASW).[7]

Fartøyer

[rediger | rediger kilde]
Mrk. Pennant Navn Kjølstrekking Sjøsatt Satt i tjeneste Status
F 310 KNM «Fridtjof Nansen» 9. april 2003 3. juni 2004 5. april 2006 i tjeneste
F 311 KNM «Roald Amundsen» 3. juni 2004 25. mai 2005 21. mai 2007 i tjeneste
F 312 KNM «Otto Sverdrup» 25. mai 2005 28. april 2006 30. april 2008 i tjeneste
F 313 KNM «Helge Ingstad» 28. april 2006 23. november 2007 29. september 2009 opphugget etter kollisjon
F 314 KNM «Thor Heyerdahl» 23. november 2007 11. februar 2009 18. februar 2011 i tjeneste

Bilder

[rediger | rediger kilde]

Fremtidig fregattanskaffelse

[rediger | rediger kilde]

I juni 2023 publiserte Forsvarsdepartementet Forsvarssjefens fagmilitære råd 2023, der forsvarssjef Eirik Kristoffersen anbefalte å erstatte Fridtjof Nansen-klasse fregattene og øke flåten til seks skip. Å levere en nye fregatt vil sannsynligvis være sentralt i regjeringens langsiktige plan om å bygge en ny overflatestyrkestruktur innenfor en bredere flåteplan.

Regjeringen uttalte at de fremtidige fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser i Norges nærområder.[8][9]

I Regjerings langtidsplan for forsvarssektoren fra april 2024 er det foreslått å erstatte klassen med fem nye fregatter + 1 i opsjon med samme fokus (antiubåtkrigføring) som Nansen-klassen.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://dittmagasin.no/offisersbladet/utgivelser/offisersbladet_0419
  2. ^ Bergens Tidende
  3. ^ Pressemelding Arkivert 1. mai 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ Forsvarets logistikkorganisasjon Arkivert 8. mai 2006 hos Wayback Machine.
  5. ^ [1]
  6. ^ AS, TV 2. «Tre av fire fregatter har fått installert hasteløsninger». TV 2 (på norsk). Besøkt 10. desember 2018. 
  7. ^ «Siste reis». Forsvaret. Besøkt 8. august 2024. 
  8. ^ Johnsen, Alf Bjarne; Oddstad (foto), Gisle; Røsvik, Eirik (5. april 2024). «Forsvaret får nesten alt de ber om – styrkes med 600 milliarder kr.». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2024. 
  9. ^ Forsvarsdepartementet (5. april 2024). «Nye fregatter, flere ubåter og nye standardfartøy». Regjeringen.no. Besøkt 28. juli 2024. 
  10. ^ kontor, Statsministerens (5. april 2024). «Et historisk forsvarsløft for å trygge Norge». Regjeringen.no. Besøkt 28. juli 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fridtjof_Nansen-klassen&oldid=24790723»