Liste over norske politiske partier
Et politisk parti er en sammenslutning av personer som har et visst sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse på politiske beslutninger. I et demokrati gjøres dette som oftest ved å stille til valg.
Norge er et konstitusjonelt monarki og et parlamentarisk demokrati.[1] Dette vil si at folket styrer hvilke politiske partier som kan utforme lover og ta politiske beslutninger.[2] Partiene i Norge vokste fram ved innføringen av parlamentarismen.[3]
Partier på Stortinget 2021–2025
[rediger | rediger kilde]Parti | Stiftet | Ideologi | Posisjon | Leder | Stortingsvalget 2021 | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Mandater | Andel stemmer | Endring fra 2019 | ||||||||
Ap | Arbeiderpartiet | 21. august 1887 | Sosialdemokrati | Venstresiden | Jonas Gahr Støre (2014) | 48 / 169
|
26,3 % | −1,1 | ||
H | Høyre | 25. august 1884 | Konservatisme | Høyresiden | Erna Solberg (2004) | 36 / 169
|
20,4 % | −4,7 | ||
Sp | Senterpartiet | 19. juni 1920 | Agrarparti | Sentrum–venstre | Trygve Slagsvold Vedum (2014) | 28 / 169
|
13,5 % | +3,2 | ||
FrP | Fremskrittspartiet | 8. april 1973 | Høyrepopulisme / liberalisme | Høyresiden | Sylvi Listhaug (2021) | 21 / 169
|
11,6 % | −3,6 | ||
SV | Sosialistisk Venstreparti | 16. mars 1975 | Demokratisk sosialisme | Venstresiden | Kirsti Bergstø (2023) | 13 / 169
|
7,6 % | +1,6 | ||
R | Rødt | 11. mars 2007 | Demokratisk sosialisme | Venstresiden | Marie Sneve Martinussen (2023) | 8 / 169
|
4,7 % | +2,3 | ||
V | Venstre | 28. januar 1884 | Sosialliberalisme | Sentrum–høyre | Guri Melby (2020) | 8 / 169
|
4,6 % | +0,2 | ||
MDG | Miljøpartiet De Grønne | 29. oktober 1988 | Grønn ideologi | Blokkuavhengig | Arild Hermstad (2022) | 3 / 169
|
3,9 % | +0,7 | ||
KrF | Kristelig Folkeparti | 4. september 1933 | Kristendemokrati | Høyresiden | Olaug Bollestad (2021) | 3 / 169
|
3,8 % | −0,4 | ||
PF | Pasientfokus | april 2021 | Regionalisme | Blokkuavhengig | Irene Ojala (2021) | 1 / 169
|
0,2 % | — |
Sametingspartier
[rediger | rediger kilde]Andre partier som er representert på Sametinget i perioden 2021–2025:
Navn | Grunnlagt | Leder |
---|---|---|
Norske Samers Riksforbund (NSR) | 1968 | Beatrice Fløystad (fra 2022) |
Nordkalottfolket | 2016 | Toril Bakken Kåven (fra 2016) |
Samefolkets Parti | 1962 | Birger Nymo (fra 2009) |
Flyttsamelista | 1997 |
Partier representert i fylkesting
[rediger | rediger kilde]I tillegg til stortingspartiene fikk følgende partier innvalgt representanter i ett eller flere fylkesting ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023:[4]
Partier uten folkevalgt representasjon
[rediger | rediger kilde]Partier som stilte til stortingsvalget 2021 uten å oppnå representasjon, og som heller ikke er representert i Sametinget eller fylkesting:
- Alliansen – Alternativ for Norge
- Feministisk initiativ
- Folkets parti
- Helsepartiet
- Piratpartiet
- Liberalistene (Lib)
- Norges Kommunistiske Parti (NKP)
- Norgesdemokratene
- Partiet Sentrum
- Redd Naturen (Hedmark)
- Generasjonspartiet (Akershus og Hordaland)
Lokale lister
[rediger | rediger kilde]Andre lister som fikk innvalgt representanter ved kommunestyrevalget 2023:
Historiske partier
[rediger | rediger kilde]- Abort-motstanderne (2005 og 2009)
- Arbeidernes kommunistparti (1973–2007)
- Arbeiderdemokratene/Radikale Folkeparti (1901–1965)
- Avholdspartiet (1907–1933)
- Centrum (1894–1900)
- Demokratiske Sosialister (AIK) (1973–1976)
- Den Nationale Legion (1928)
- Det Liberale Folkepartiet (DLF) (1992–2017)
- Det Liberale Folkepartiet (DLF) (1972–1988)
- Det liberale parti (1903)
- Det Politiske Parti (DPP) (2000–2005)
- Direktedemokratene (DD)
- Fedrelandslaget (1925–1940)
- Fedrelandspartiet (1990–2008)
- Frisinnede Venstre (1909–1945)
- Hortenpartiet (1999–2003)
- Hvit Valgallianse (1995–1997)
- Innvandrerpartiet (1998–2015)
- Kristent Samlingsparti KS (1998–2015)
- Moderate Venstre (1888–1906)
- Nasjonal Samling (1933–1945)
- Naturlovpartiet (1992–2001)
- NorgesPatriotene (2007–2009)
- Norsk Republikansk Allianse (2005 og 2009)
- Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (1921–1927)
- Rettferdighetspartiet (1997)
- Rød Valgallianse (1973–2007)
- Samfundspartiet (1933–1949)
- Samlingspartiet (1903–1906)
- Sentrumsalliansen (2007–2009)
- Sosialistisk Folkeparti (1961–1975)
- Vigrid (2008–2009)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «Liste over norske politiske partier» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Liste over norske politiske partier» i Store norske leksikon
- ^ Jan Erik Auen (20. november 2017). «Parlamentarisme og politiske partier». Nasjonal digital læringsarena. Besøkt 18. mai 2021.
- ^ «Valgresultat».