Niels Nielsen Brahe
| Niels Nielsen Brahe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. århundre | ||
| Død | 1529 Gammeltorv | ||
| Beskjeftigelse | Riksråd | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Niels Brahe (henrettet 1529) til Vanås og Vidskøvle i Skåne var en dansk riksråd.
Han var sønn av Niels Pedersen Brahe og Magdalene Brems, datter av Oluf Nielsen til Talge som mens han var lensmann i Bergen på Christian Is tid, var blitt slått ihjel av lybekkerne.
I 1511 overlot Niels Brahe til kong Hans det brev som beskrev hvordan de tyske oldermenn i Bergen forpliktet seg til å gi slekten erstatning for drapet. Han lå selv både i strid med slekten Sparre (fordi han hadde drept Tord Jepsen Sparre) og i en lang årrekke også med erkebiskop Birger Gunnersen i Lund om sin hustru Anna Langs gods på Bornholm.
Under Søren Norbys bondeopprør i 1525, sluttet han seg til Christian II. Etter danskenes forlik med Søren Norby, flyktet Niels i tide og tok først opphold hos Norby i Blekinge, siden i Mecklenburg og andre steder hvor han flakket omkring i nød. I en periode utrustet han, med hjelp fra hertug Albrecht, en liten skute som han bekjempet Christian IIs fiender med.
Fradømt ære
[rediger | rediger kilde]I 1525 ble han fradømt ære, gods og liv. Godset gikk til kronen, og kom blant annet i riksmarken Tyge Krabbes hender. Niels var dristig nok til å besøke sin kone et par ganger i Skåne, men siste gang ble han tatt ved Trelleborg og satt i fengsel på Malmøhus. For å få ham til å avsløre hvem Christian IIs tilhengere var, satte Tyge Krabbe i verk tortur mot Niels Brahe. Han holdt dog tett, og i juni måned 1529 ble han avrettet med sverd på Gammeltorv i København.