Birger Gunnersen
| Birger Gunnersen | |||
|---|---|---|---|
.JPG) Birger Gunnersen hode fra gravminne i Lund domkirkes krypt. | |||
| Født | 1440[1] | ||
| Død | 10. des. 1519 | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Forgjenger | Jens Brostrup | ||
| Etterfølger | Jørgen Skodborg | ||
Birger Gunnersen (født ca. 1445 i Halland, død 10. desember 1519 i Lund i Skåne) var dansk erkebiskop i Lund fra 1497 til sin død. Han ble den siste til å hevde Lunderkebiskopens stilling som primas i Sverige.
Karrière
[rediger | rediger kilde]Gunnersen var født borgerlig i Lindebjerg som sønn av degn og klokker Gunner. Han gikk i skole i Varberg, siden i Roskilde. I 1468 ble han magister fra Greifswald universitet, hvoretter han i 1474 kom til det kongelige kanselli og i 1477 ble kansler hos dronning Dorothea. Etter hennes død, fortsatte han i samme stilling hos dronning Christine, helt til han ble utnevnt til erkebiskop.
Erkebiskop i Lund
[rediger | rediger kilde]Som erkebiskop lå han stadig i stridigheter med den skånske adel om kirkens eiendom. Hans fremste motstandere var riksråd Niels Hack og rikshovmester Poul Laxmand. Gunnersen støttet Christian 2.s ambisjoner om også å styre Sverige, men hans forhold til kongen var likevel anstrengt. Da Christian som stattholder i Norge hadde latt biskop Carl av Hamar fengsle, forsøkte Gunnersen å få biskopen i sin varetekt. I 1514 kronet han Christian, og året etter forrettet han ved kongens vielse til prinsesse Elisabeth. For siste gang i Nordens historie hevdet han erkebiskopen i Lunds særstilling som Sveriges primas ved å bannlyse Sten Sture den yngre og kirkens øvrige fiender.[2]
Renovering av krypten i Lund domkirke
[rediger | rediger kilde]På begynnelsen av 1500-tallet, lot han den forfalne krypten i domkirken renovere og ombygge. Her innstiftet han Jomfru Maria tider – gudstjenester til Maria ære. I 1512 hadde han ansatt byggmesteren Adam van Düren til renovasjonsarbeidet, samt til å ferdigstille en prektig sarkofag til seg selv og sitt ettermæle.[3] Denne ble hans siste hvilested, da han lukket sine øyne den 10. desember 1519.
Han ble etterfulgt av Jørgen Skodborg.
-
Krypten fotograferet i 1891 -
Gunnersens sarkofag sett fra siden. -
Endestykket med hodeenden.
.jpg)
