Hopp til innhold

Ne Obliviscaris (band)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ne Obliviscaris
OpphavMelbourne, Australia (2003)
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv metal
Aktive år2003–
PlateselskapSeason of Mist

Ne Obliviscaris (latin for "glem ikke") er et seksmanns progressiv-metalband fra Melbourne, Australia.

Bandet ble startet av Marc «Xenoyr» Campbell og Adam Cooper i april 2003, og besto opprinnelig av fire medlemmer.[1] Line-upen består pr. 2025 av James Dorton (growl vokal), Tim Charles (fiolin og ren vokal), gitaristene Matt Klavins og Benjamin Baret, Martino Garattoni (bass) og Dan Presland (trommer).

Musikken deres er stilmessig forankret i ekstremmetal, men bandet henter inspirasjon fra en rekke musikalske stiler inkludert death, black, thrash og melodisk metal – samt klassisk, jazz, avantgarde og flamenco.[2]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Tidlige år (2003–2011)

[rediger | rediger kilde]

Ne Obliviscaris ble dannet i april 2003 av vokalist Xenoyr og bassist Adam Cooper, som fikk med seg andregitarist Adam Boddy og en kvinnelig sopran; Sheri-Jesse Tantawy. Fiolinist og ren-vokalist Tim Charles ble med i september samme år.

Bandet gikk gjennom en rekke endringer i besetningen før de ga ut en uavhengig tre-spors demo, The Aurora Veil, i 2007.

Trommeslager Dan Presland – som hadde kommet med i 2005 – forlot bandet tidlig i 2010, kort tid etter å ha spilt inn trommesporet til bandets debutalbum Portal of I. Han ble erstattet av Nelson Barnes tidlig i 2012, men på grunn av store avstander mellom Barnes' bosted i Queensland og bandets tilholdssted i Melbourne sluttet han like etter og Presland returnerte i august 2012.[3]

Portal of I (2012–2014)

[rediger | rediger kilde]

Debutalbumet Portal of I ble lansert i mai 2012, etter forsinkelser da gitarist Corey King forlot bandet i 2007 og erstatteren Benjamin Barets visumsøknadsprosess trakk ut i tid. [4][5][6][7] De tre låtene fra demoen ble spilt inn på nytt og inkludert på debutalbumet, som generelt fikk positiv mottagelse.[8][9][10][11]

Lanseringsturneen gikk blant annet til Japan, Kina, Taiwan, Hong Kong og Thailand.[12] De var også headliner for Progfest 2012 i Australia.[13]

Låta «And Plague Flowers The Kaleidoscope» fra Portal of I havnet på undervisningsplanen ved Sydney Conservatorium of Music, der den ble analysert for kvaliteter ved komposisjonen.[14]

Citadel, verdensturneer, sparking av Cygnus (2014–2017)

[rediger | rediger kilde]

Album nummer to, Citadel, ble innspilt i løpet av 2013 og utgitt på selskapet Season of Mist i november 2014.[15] Også dette albumet ble godt mottatt, med berømmelse av arrangementenes kompleksitet.[16][17][18] [19] Albumet nådde 42. plass på australske ARIA Albums Chart.

I juni 2014 lanserte bandet en folkefinansieringskampanje med tanke på en verdensturné.[20] Målet på $40 000 AUD ble nådd på bare to dager, og det endelige beløpet på over $80 0000 AUD satte australsk rekord for musikkrelatert folkefinansiering.[21][22]

Under den påfølgende verdensturnéen returnerte Ne Obliviscaris til Asia som support for Fleshgod Apocalypse. I tillegg besøkte de Europa og Nord-Amerika som support for det britiske bandet Cradle of Filth, og de spilte for første gang i India, som headlinere for Unmaad-festivalen i Bangalore.[23]

I juli 2016 reiste bandet på egen turné i Nord-Amerika.[24] De hadde også konserter i Storbritannia og Irland. Samme høst deltok de sammen med Oceans of Slumber på Enslaveds jubileumsturné i Europa, «Spinning Wheel Ritual»,[25] og spilte egne show i Australia i november–desember 2016.[26]

26. januar 2017 ble det kjent at bandets mangeårige bassist Brendan "Cygnus" Brown var sparket, etter påstander om vold i hjemmet. Etter anklager om å ha visst om – og dekket over – Cygnus' oppførsel i årevis, kom bandet og Cygnus med en offisiell, felles uttalelse.[27] Bandet fremholdt at de kun hadde visst om en enkelthendelse mellom Cygnus og moren seks år tidligere, som han ble frikjent i retten for, og at de umiddelbart ekskluderte ham fra bandet da den fulle sannheten kom for en dag.[28] Cygnus bekreftet dette, og uttalte at hendelsen med moren seks år tidligere dreide seg om at han "for første gang slo tilbake etter fysisk og seksuell mishandling gjennom oppveksen", og at han ikke hadde snakket med henne siden til tross for hans påstand om at moren trakasserte ham, kjæresten hans, og ved enkelte tilfeller også medlemmer av bandet.[28] Cygnus har skiftet navn til Brendan James, og siden 2019 gjort karriere som naturfotograf med makrofoto av insekter og amfibier som spesialisering.[29] Han har også designet en blitsdiffuser for makrofoto.[30]

Urn og Exul (2017–)

[rediger | rediger kilde]

Ne Obliviscaris' tredje album, Urn, ble lansert i oktober 2017, samtidig med en en musikkvideo for låta «Intra Venus».[31] Robin Zielhorst (Cynic, Exivious, Our Oceans), bidro som studiobassist. I månedene før albumslipp ga bandet ut singlene «Urn (Part I) - And Within the Void We Are Breathless»[32] og «Urn (Part II) - As Embers Dance In Our Eyes».[33]

Med låta «Intra Venus» vant de Independent Music Award 2018 for beste metal-/hardcore-låt.[34]

Nyttårsaften 2019 annonserte plateselskapet Season of Mist planene om et fjerde Ne Obliviscaris-album i 2020.[35] På grunn av nedstengningene under pandemien ble plata først forsinket til 2021, deretter til 2022.[36]

På Hellfest, Frankrike, i juni 2024

Innspillingen av albumet var ferdig sommeren 2022, og den første singelen, «Equus», ble sluppet i desember sammen med en tilhørende musikkvideo.[37][38] Albumet, Exul, ble lansert i mars 2023.[39]

I januar 2025 forlot grunnlegger Marc «Xenoyr» Campbell bandet etter en langvarig pause, og James Dorton ble offisielt annonsert som ny vokalist. Dorton hadde da turnert med bandet siden 2023.[40]

Bruk av crowdfunding

[rediger | rediger kilde]

Ne Obliviscaris har benyttet crowdfunding, eller folkefinansiering, ved flere tilfeller. I tillegg til kampanjen i 2014 for å finansiere verdensturné var de et av de første bandene som tok i bruk en abonnementsbasert tjeneste gjennom Patreon mikrobetalingsplattform i mars 2016.[41] Beslutningen om å bruke Patreon genererte en del kontroverser på sosiale medieplattformer, som vokalist og fiolinist Tim Charles reagerte på:

– I stedet for å godta en fremtid uten inntekt har vi tatt grep for å endre kurs... og det funker! Vi har nå sikret oss over 5600 USD i månedlige abonnementer, og for første gang på 12 år får vi faktisk betalt for å være en del av NeO. Som en del av dette lanserer vi et nytt medlemskap med unikt innhold for våre dedikerte fans![42]

Bandmedlemmer

[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer

[rediger | rediger kilde]
  • Tim Charles – fiolin (2003–i dag), ren/melodisk vokal (2004–i dag)
  • Matt Klavins – rytmegitar (2004–i dag)
  • Benjamin Baret – hovedgitar (2008–i dag)
  • Martino Garattoni – bass (2017–i dag), koring (2023–i dag)
  • Daniel Presland – trommer (2005–2009, 2012–2021, 2024–i dag) [43][44]
  • James Dorton – growl/scream vokal (2025–i dag)

Tidligere medlemmer

[rediger | rediger kilde]
  • Sheri-Jesse Tantawy – ren/melodisk vokal (2003–2004)
  • Adam Boddy – gitar (2003–2004)
  • Adam Cooper – bass (2003–2004)
  • Corey Baker – trommer (2003–2004)
  • Corey King – gitar (2004–2007)
  • Nelson Barnes – trommer (2012)
  • Brendan «Cygnus» Brown – bass (2004–2017)
  • Kevin Paradis – trommer (2023–2024)
  • Marc «Xenoyr» Campbell – growl/scream vokal (2003–2025)

Gjeste-/sesjonsmusikere

[rediger | rediger kilde]
  • Robin Zielhorst – bass (studio, 2017)
  • Ludovico Cioffi – rytmegitar (2019)
  • James Dorton – growl/scream vokal (2024)

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

  • Portal of I (2012)
  • Citadel (2014)
  • Urne (2017)
  • Exul (2023)

EPer

  • The Aurora Veil (2007) – demo
  • Sarabande to Nihil (2015) – nyinnspillinger av tidligere materiale fra 2004–2005
  • Hiraeth (2015) – nyinnspillinger av tidligere materiale fra 2004–2005

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fernando Melo (13. desember 2011). «INTERVIEW: XENOYR FROM NE OBLIVISCARIS». GroundCast. Besøkt 11. juni 2016. 
  2. ^ Franky (15. desember 2008). «Album Reviews : Ne Obliviscaris – The Aurora Veil». Metal Obsession. Besøkt 12. juni 2016. 
  3. ^ Gilbert Potts (2014). «Interview: Dan Presland of Ne Obliviscaris». Echoes and dust. Besøkt 12. juni 2016. 
  4. ^ «NE OBLIVISCARIS Parts Ways With Guitarist, Seeks Replacement». Blabbermouth. 3. juni 2007. Besøkt 12. juni 2016. 
  5. ^ «Ne Obliviscaris (Xenoyr)». NoiseFull. 1. juli 2013. originalen fra originalen 8. august 2016. Besøkt 12. juni 2016. 
  6. ^ «Interview with Benjamin Baret by Prog Metal Zone». Prog Metal Zone. 8. november 2012. originalen fra originalen 15. juni 2013. Besøkt 8. november 2012. 
  7. ^ «Portal of I – Ne Obliviscaris». Encyclopaedia Metallum. Besøkt 12. juni 2016. 
  8. ^ groverXIII (21. mai 2012). «NE OBLIVISCARIS: "PORTAL OF I"». NO CLEAN SINGING. Besøkt 25. januar 2018. 
  9. ^ Julianna Reed (16. mai 2012). «Ne Obliviscaris Portal of I». Sputnik Music. Besøkt 17. januar 2018. 
  10. ^ Chris Popp (31. mai 2012). «Ne Obliviscaris: Portal Of I (Review/Kritik) - Album-Rezension (Progressive Extreme Metal)». Musikreviews.de. Besøkt 25. januar 2018. 
  11. ^ «CD Review: NE OBLIVISCARIS – Portal Of I». Metal Injection. 5. juni 2012. Besøkt 12. juni 2016. 
  12. ^ «Portal of I Asian Tour 2013». Metal Storm. 19. juli 2013. Besøkt 12. juni 2016. 
  13. ^ Mitch Booth (6. august 2012). «News : Progfest 2012 dates announced; Ne Obliviscaris headlining all shows». Metal Obsession. Besøkt 12. juni 2016. 
  14. ^ «NE OBLIVISCARIS». Season of Mist. 3. juli 2013. Besøkt 13. juni 2016. 
  15. ^ Nicholas Senior (19. januar 2015). «Ne Obliviscaris: If you want to think while you bang your head, this is the band for you.». New Noise Magazine. Besøkt 12. juni 2016. 
  16. ^ Prarthana (5. november 2014). «Album Reviews : Ne Obliviscaris – Citadel». Metal Obsession. Besøkt 14. juni 2016. 
  17. ^ «Ne Obliviscaris' Citadel: Another Helping of Jewel-Encrusted Sorcerer-Elephant Metal». Metal Sucks. 25. november 2014. Besøkt 14. juni 2016. 
  18. ^ «Citadel: Ne Obliviscaris Album Review». Besøkt 13. juni 2016. 
  19. ^ «Album Review: NE OBLIVISCARIS Citadel». Besøkt 14. juni 2016. 
  20. ^ «Ne Obliviscaris WORLD TOUR by Tim Charles, Xen and Dan Presland». Besøkt 22. august 2014. 
  21. ^ Vince Neilstein (2. juli 2014). «Ne Obliviscaris Crowd-Funded $40,000 For a Full World Tour in Just Two Days». Metal Sucks. Besøkt 14. juni 2016. 
  22. ^ Scott Aitken (29. oktober 2014). «World Domination: Interview with Tim Charles». The Music. Besøkt 14. juni 2016. 
  23. ^ Ishaan Kumar (1. januar 2015). «Ne Obliviscaris to headline IIM Bangalores B-School Of Rock 2015». Headbangers India. originalen fra originalen 10. september 2016. Besøkt 14. juni 2016. 
  24. ^ xFiruath (7. juli 2016). «Ne Obliviscaris Prepares For North American Headlining Tour Dates». Metal Underground. Besøkt 17. juli 2016. 
  25. ^ «Tue, Jun 28 2016: NE OBLIVISCARIS». Season of Mist. 28. juni 2016. Besøkt 17. juli 2016. 
  26. ^ Jonathon Besanko (1. september 2016). «Ne Obliviscaris announce The World Their Canvas Australian tour for this November/December». Metal Obsession. Besøkt 16. desember 2016. 
  27. ^ Ne Obliviscaris (5. februar 2017). «Last week we let go our bassist Brendan Brown due to recent allegations of domestic violence.». Facebook. Besøkt 3. februar 2025. 
  28. ^ a b Greg Kennelty (6. februar 2017). «NE OBLIVISCARIS Let Its Bassist Go Due To Allegations of Domestic Violence». Metal Injection. Besøkt 16. desember 2016. 
  29. ^ cygnusbass (2. november 2019). «Macrophotography expedition to Singkep Indonesia 2019». YouTube. Besøkt 30. januar 2025. 
  30. ^ «Cygnustech Diffusers». Cygnustech Diffusers (på engelsk). Besøkt 30. januar 2025. 
  31. ^ Season of Mist (26. juli 2017). «Ne Obliviscaris - Intra Venus (official music video)». YouTube. Besøkt 25. januar 2018. 
  32. ^ Season of Mist (29. august 2017). «Ne Obliviscaris - Urn (Part I) - And Within the Void We Are Breathless (official premiere)». YouTube. Besøkt 25. januar 2018. 
  33. ^ Season of Mist (10. oktober 2017). «Ne Obliviscaris - Urn (Part II) - As Embers Dance In Our Eyes (official premiere)». YouTube. Besøkt 25. januar 2018. 
  34. ^ «The 17th Independent Music Awards Winners - Independent Music Awards». originalen fra originalen 28. juni 2019. Besøkt 28. juni 2019. 
  35. ^ Season of Mist. «Season of Mist on Instagram: "We've had a spectacular 2019 with amazi…». Arkivert fra originalen 14. mars 2020. Besøkt 14. mars 2020. 
  36. ^ Ne Obliviscaris (9. april 2020). «Ne Obliviscaris on Instagram: "We hope everyone is safe. Short update for those unaware; since we're spread across three countries due to lockdown/isolation restrictions…"». Instagram. Besøkt 1. august 2020. 
  37. ^ «NE OBLIVISCARIS unveil first new song "Equus" from upcoming album 'Exul'». 
  38. ^ Ne Obliviscaris. «IT'S DONE». 
  39. ^ Jerry Ewing (1. desember 2022). «Ne Obliviscaris return with new album and European tour». Louder. Besøkt 1. desember 2022. 
  40. ^ Team, News (29. januar 2025). «Vocalist Marc “Xenoyr” Campbell Quits Ne Obliviscaris, James Dorton (Black Crown Initiate) Becomes the Permanent Replacement». Ghost Cult Magazine (på engelsk). Besøkt 30. januar 2025. 
  41. ^ By Emmy Mack (6. april 2016). «Ne Obliviscaris's Patreon Campaign Was Partially Inspired By CJ Quitting Thy Art Is Murder». Musicfeeds. Besøkt 13. juni 2016. 
  42. ^ «Ne Obliviscaris violinist responds to Patreon criticism». Kill Your Stereo. 7. mars 2016. Besøkt 15. juni 2016. 
  43. ^ «Ne Obliviscaris on Facebook: "Dan has been an absolute rock..."». Besøkt 27. mars 2023. 
  44. ^ «Ne Obliviscaris on Instagram: "CITADEL 10th Anniversary Remaster & Dan Presland Returns On Drums"». Besøkt 31. juli 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ne_Obliviscaris_(band)&oldid=24954864»