Hopp til innhold

National Museum of African American History and Culture

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
National Museum of African American History and Culture
PlasseringNational Mall[1][2]
ArkitektDavid Adjaye, Phil Freelon
LederSpencer R. Crew (2019–2020) (verv eller stilling: interim director)[3]
Kevin Young (2021–)[4]
Etablert16. des. 2003
Åpnet24. september 2016[5]
Kart
National Museum of African American History and Culture
38°53′28″N 77°01′58″V
Adresse1400 Constitution Ave NW, Washington, DC 20560
Nettstedhttps://nmaahc.si.edu/
National Museum of African American History and Culture på Commons
Portrett av Harriet Tubman, også kalt Black Moses, en amerikansk borgerrettsforkjemper og rømt slave.
Museet åpnet for publikum i 2016.
Museet under bygging i 2014.
Museets monumentale trapp

National Museum of African American History and Culture (NMAAHC) er et museum ved Smithsonian Institution ved National Mall i Washington, D.C. i USA. Museet ble etablert desember 2003 og åpnet i september 2016 med en seremoni ledet av president Barack Obama. Ideen om å etablere et føderalt museum for afroamerikansk historie og kultur kan føres tilbake til 1915, men ikke før på 1970-tallet oppsto et press for å opprette en slik organisasjon. Museet ble autorisert i 2003. I 2006 fant man en eiendom, og i 2009 ble et forslag til bygningsdesign sendt inn av Freelon Group/Adjaye Associates/Davis Brody Bond valgt.

Byggingen begynte i 2012, og museet ble fullført i 2016.

NMAAHC er verdens største museum viet til afroamerikansk historie og kultur.[6]

I museets første hele driftsår ble det rangert som det fjerde mest besøkte Smithsonian-museet. Museet har mer enn 40 000 gjenstander i samlingen og ca. 3500 av disse er utstilte. Bygningen er på 33 000 m² fordelt over 10 etasjer (fem over og fem under bakken). Museets utstillinger har fått mye ros fra kritikere.

Bygging

[rediger | rediger kilde]

Museets grunnstein ble lagt ned 22. februar 2012. [7][8] President Barack Obama og museumsdirektør Lonnie Bunch holdt taler under seremonien.[7] Skuespilleren Phylicia Rashād var seremonimester, og det ble framført musikk- og dikt av Denyce Graves, Thomas Hampson og Heritage Signature Chorale.[7]

NAAMHC er det dypeste museet på National Mall. Det ble gravd 24 meter ned for å legge fundamentet.[9] Kranselaget fant sted i oktober 2014. [10]

Samme måneden annonserte Smithsonian at National Museum of African American History and Culture hadde fått 162 millioner dollar i gaver, mens de totale byggekostnadene var på 250 millioner. For å støtte innsamlingen av midler sa Smithsonian at de ville bidra med en del av det som manglet for å få bygningen ferdig.[11]

Bygningskroppen sto ferdig med glass i vindusåpningene, 14. april 2015. Samme dag kunne monteringen av de 3600 bronsefargede panelene utvendig begynne.[10]

Åpningen

[rediger | rediger kilde]

Ava DuVernay fikk i oppdrag å lage en film til museets åpning 24. september 2016. Denne filmen, August 28: A Day in the Life of a People (2016), skildrer seks viktige hendelser i afroamerikansk historie; alle fant sted på datoen 28. august. [12] Filmen er 22 minutter lang og har opptredener av Lupita Nyong'o, Don Cheadle, Regina King, David Oyelowo, Angela Bassett, Michael Ealy, Gugu Mbatha-Raw, André Holland og Glynn Turman. Filmen viser den engelske kong Vilhelm IV som godtar UK Slavery Abolition Act i 1833, lynsjinga av 14 år gamle Emmett Till i Mississippi 1955, utgivelsen av den fyrste Motown-låten som nådde toppen av hitlista; «Please Mr. Postman» av The Marvellettes, Martin Luther King Jr.'s tale «I Have a Dream» i 1963, orkanen Hurricane Katrina i 2005 og kvelden da daværende senator Barack Obama tok imot demokratenes nominasjon til å bli president ved Democratic National Convention 2008.

24. september 2016 åpnet president Barack Obama formelt det nye museet sammen med fire generasjoner av familien Bonner, fra 99 år gamle Ruth Bonner, som var datter av en rømt slave, til oldebarnet hennes, Christine. Sammen med Obama ringte Ruth og familien hennes i klokka Freedom Bell for å åpne museet. [13] [14][a]

Klokka kom fra den første baptistkirken stiftet av og for afroamerikanere i 1776 i Williamsburg i Virginia,[15] som på den tiden hadde forbud for svarte mot å samles eller preke.[16][13][14][b]

Museet hadde rekordhøye besøkstall helt fra åpningen.

Samling og utstillinger

[rediger | rediger kilde]
Statue av Benjamin Banneker
Ashleys matsekk. Tekst brodert på i 1921 av Ruth Middleton. Rose ga den som gave til sin datter Ashley, som ble solgt bort da hun var 9 år gammel. De så hverandre aldri igjen.

Før 1900-tallet

[rediger | rediger kilde]
  • Flere gjenstander fra slaveskipet «São José Paquete Africa» som forliste utenfor kysten av Sør-Afrika og ble arkeologisk undersøkt i 2015. Vraket tilhører sørafrikanske Iziko Museums, og gjenstandene er på langtidslån til NMAAHC. [18][19]
  • Gjenstander som tilhørte Harriet Tubman, bl.a. bestikk, salmebok og et sjal av lin og silke som hun fikk i gave av dronning Victoria av Storbritannia. I tillegg kommer et fotografi av Tubman, og tre postkort med bilde fra begravelsen i 1913. [20]
  • Ashley's Sack, en brodert matpose fra midt på 1800-tallet. Gave fra en slavemor, Rose, til hennes ni år gamle datter, Ashley, da Ashley ble solgt vekk.[21]
  • Et merke fra 1850, brukt av en afroamerikaner i Charleston i Sør-Carolina, som viste at brukeren var en slave.[22]
  • Fot- og håndjern fra Sørstatene (Deep South) brukt før 1860.[22]
  • Klær brukt av afroamerikanske slaver.[23]
  • Et hjem fra Poolesville, Maryland fra 1874. Boligen ble bygd av familien Jones, som var frigitte slaver. Jones-familien skapte senere en bosetting for svarte i nærheten.[22]
  • En bibel som tilhørte Nat Turner, som ledet et slaveopprør i Virginia i 1831.[24][25]
  • Et brev av Toussaint L'Ouverture, lederen for den haitiske revolusjonen og slaveopprøret i 1791.[22]
  • En pengeboks brukt av Richard Allen, grunnleggeren av African Methodist Episcopal Church.[26]
  • Historiske gjenstander fra svarte katolske samfunn, blant annet St. Augustine Church og Sisters of the Holy Family i New Orleans.[26]
  • En slavehytte fra Edisto Island i Sør-Carolina. Flyttet til museet og rekonstruert der.

1900- og 2000-tallet

[rediger | rediger kilde]
‘Whites Only’ – toalett og røykerom for menn fra Southern Railway Company Coach No. 1200 fra 1923, gjort om til en segregert vogn i 1940.
  • En jernbanevogn fra Chattanooga i Tennessee, brukt av afroamerikanske passasjerer i Jim Crow-tiden. Pete Claussen og Gulf & Ohio Railways (selskapet han grunnla i 1985) donerte over 222 000 dollar til å restaurere vogna, som ble bygd av Pullman Company i 1922.[27]
  • Skrivebordet til Robert Sengstacke Abbott, redaktør for Chicago Defender, en afroamerikansk avis grunnlagt i 1905.[28]
  • En segregert drikkefontene fra Jim Crow-tiden med skiltet «colored», det vil si bare for «fargede».[22]
  • Kjoler og andre klær av motedesigneren Ann Lowe. Lowe designet klær for Du Pont-familien, Roosevelt-familien og Rockefeller-familien. Hun laget også klær for den rike etikette-eksperten og sosietetskvinna Emily Post og familien hennes, og laget bryllupskjolen til Jacqueline Bouvier til hennes bryllup med John F. Kennedy i 1953.[23]
  • Gjenskaping av en del av Mae's Millinery Shop, en hattebutikk åpnet av Mae Reeves i 1942, et av de første bedriftene i Philadelphia med en afroamerikansk kvinne som eier.[29]
  • Purple Heart-medaljen og bagasjekassen til James L. McCullin, et medlem av Tuskegee Airmen.[28]
  • Et PT-13D Stearman biplan brukt som treningsfly av United States Army Air Forces, og brukt i 1944 til å trene medlemmer av Tuskegee Airmen.[30]
  • Et skilt fra en buss i Nashville i Tennessee fra Jim Crow-tiden som viser hvilke seter som er for «fargede».[22]
  • Et vakttårn og en celle fra Louisiana State Penitentiary (Angola) kjent på 1900-tallet som et grusomt, voldelig fengsel der afroamerikanske fanger ble behandlet verre enn slaver. NMAAHC-kuratoren Paul Gardullo sa at dette dokumenterte hvordan holdningene til slaveri ble overført til fengselssystemet i Deep South. Museumsdirektør Lonnie Bunch sa at selv om en del forskere var bekymret for at disse gjenstandene ville være kontroversielle, var oppgaven til museet å fortelle om afroamerikanske opplevelser. Vakttårnet er del av en utstilling om segregering, mens cellen er del av en utstilling om steder. Begge er fra Camp A, den eldste delen av fengselet. Cellen ble bygd på et tidligere slavekvarter.[31]
  • En spesiallaget King Super 20 altsaksofon som Charlie Parker spilte inn på fra 1947 til han døde i 1955. [32][33][34]
  • Allan Rohan Crite sitt maleri Stations of the Cross (1947)[26]
  • David Driskell sitt verk Behold Thy Son (1956)[26]
  • Kista med glasslokk som ble brukt til å vise og gravlegge liket av 14 år gamle Emmett Till, som var offer for rasistisk motivert tortur og drap i Mississippi. Emmett Tills død var en katalysator for borgerrettsbevegelsen.[35][36]
  • Kjolen Rosa Parks var i ferd med å sy den dagen hun ble arrestert for å nekte å gi setet sitt til en hvit mann på en buss i Montgomery i Alabama 1. desember 1955. Dette førte til bussboikotten i Montgomery, og hennes oppførsel var et av de første eksemplene på sivil ulydighet i borgerrettsbevegelsen.[23]

Ledelse

[rediger | rediger kilde]

Lonnie Bunch III var museets direktør fra planleggingsstadiet. Han ble utnevnt i 2005 og hadde ansvar for gjenstandssamlingene, vandreutstillinger, planlegging og konstruksjon. 28. mai 2019 ble Bunch sekretær for Smithsonian Institution. Han ble den første afroamerikanske lederen for institusjonen. Den foreløpige direktøren av NMAAHC var historieprofessoren Spencer Crew.[50] Dikteren og professoren Kevin Young ble utnevnt til direktør i september 2020.

Kafeteria

[rediger | rediger kilde]

Sweet Home Café er en kafeteria med plass til 400[51] som ligger inne i National Museum of African American History and Culture.[38] Den drives av Restaurant Associates i samarbeid med Thompson Hospitality.[51][38] Kurator ved NMAAHC, Joanne Hyppolite, har tilsyn med restauranten i tillegg til utstillingene om mat og matstell ved museet.[52] Kafeteriaen åpnet 24. september 2016.[51] Den kom til semifinalen for Best New Restaurant ved James Beard Award i 2017.[53]

Under utformingen av museet var Smithsonian påvirket av Mitsitam Café ved National Museum of the American Indian.[52] Denne kafeteriaen var utviklet for å gjøre museumsgjestene kjent med mattradisjonene til amerikanske urfolk. Mitsitam Café var både populær og vant kulinariske priser,[54] i tillegg til å være lønnsom. Matforskeren Jessica B. Harris forsket på afroamerikansk matskikk fra kolonitiden til samtid, og la fram en ide om ulike stasjoner som kunne representere ulike tradisjoner.[38] Albert Lukas, en kokk ved Sweet Home Café, reiste rundt i USA i to år for å finne oppskrifter og intervjue både profesjonelle kokker og folk med erfaring i å lage mat hjemme.[38] En komité av kokker, kuratorer og historikere brukte enda to år på å utarbeide konseptet, designet og menyen til spisestedet.[52] Den endelige menyen ble utformet ikke bare for å vise de ulike typer mat afroamerikanere har spist i ulike regioner og til ulike tider, men også for å vise påvirkningen afroamerikanere har hatt på amerikansk matlaging, både hjemme og innen haute cuisine.[54]

The Contemplative Court

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ruth Bonner var datter av Elijah B. Odom fra Mississippi, en rømt slave som levde i tidsperiodene som Reconstruction og den senare segregeringstida.[14]
  2. ^ Minst 17 kyrkjer i USA ringte med klokkene sine på tidspunktet då museet opna.[17]
  3. ^ Kunstsamlinga Barnett-Aden dokumenterte afroamerikansk kultur, historie og levesett frå 1800 til 1972. Alle verka i samlinga er laga av afroamerikanarar. Samlinga blei laga av dr. James V. Herring, ein kunstprofessor ved Howard University, og Alonzo J. Aden, den fyrste kuratoren ved Howard University sitt Gallery of Art.[41] Aden grunnla Barnett-Aden Gallery (med navn etter mora, Naomi Barnett Aden)[42] i okober 1943,[43] og bygde opp samlinga saman med Herring.[41] Aden døydde brått 13. oktober 1961,[44] og Herring 29. mai 1969.[45] Samlingen ble delt i tre, men det meste gikk til en venn av Aden, Adolphus Ealey.[46] National Museum of African American Art i Florida kjøpte Ealeys del i 1989, og Johnson kjøpte samlingen i 1997 etter at museet gjekk konkurs.[41]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Google Maps, Google Maps Customer ID 10953207117944925958, besøkt 21. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ siarchives.si.edu, besøkt 22. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.si.edu[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «The National Museum of African American History and Culture». govinfo. Besøkt 22. mai 2020. 
  6. ^ «13 destinations for African-American history and culture». National Geographic Society. 23. mai 2019. 
  7. ^ a b c Cohen, Patricia (22. februar 2012). «Making Way for a Dream in the Nation's Capital». The New York Times. 
  8. ^ Trescott, Jacqueline (22. februar 2012). «African American Museum Groundbreaking Showcases Living History». The Washington Post. 
  9. ^ Sernovita, Daniel J. (26. desember 2013). «Behind the Fences of the Smithsonian's African American Museum». Washington Business journal. 
  10. ^ a b Sinha, Vandana (2. februar 2016). «Lonnie Bunch's 10-year trek to showcase African-American history». Washington Business Journal. 
  11. ^ McGlone, Peggy (20. oktober 2014). «Smithsonian Announces $1.5 Billion Fundraising Effort». The Washington Post. 
  12. ^ Davis, Rachaell (22. september 2016). «Why Is August 28 So Special To Black People? Ava DuVernay Reveals All In New NMAAHC Film». Essence. 
  13. ^ a b Limbong, Andrew (31. august 2017). «Ruth Bonner, Woman Who Helped Open Smithsonian African-American Museum, Dies». NPR. Besøkt 1. september 2017. 
  14. ^ a b c Contrera, Jessica (25. september 2016). «Descended from a slave, this family helped to open the African American Museum with Obama». The Washington Post. 
  15. ^ «A Long Silent Bell Rings, Representing Unfinished Work of Freedom & Equality». NBC News (på engelsk). 
  16. ^ Contrera, Jessica (24. september 2016). «African-American Museum Opening: 'This place is more than a building. It is a dream come true.'». The Washington Post. 
  17. ^ Blakemore, Erin (21. september 2016). «Historic Bell Helps Ring in New African American History Museum». Smithsonian Magazine. 
  18. ^ Sanders, Sam (31. mai 2015). «Wreck of a 221-Year-Old Slave Ship Is Confirmed Off South Africa». NPR 
  19. ^ Taylor, Kate (23. januar 2011). «The Thorny Path to a National Black Museum». The New York Times. s. A1. 
  20. ^ Trescott, Jacqueline (11. mars 2010). «Collector Donates Harriet Tubman Artifacts to African American History Museum». The Washington Post. 
  21. ^ Cantu, Leslie (29. desember 2015). «'Filled with my love' Slave artifact to be displayed in new Smithsonian museum». Summerville Journal Scene. 
  22. ^ a b c d e f g h Trescott, Jacqueline (4. september 2009). «Lonnie Bunch, Gathering Pieces for National Museum of African American History». The Washington Post. 
  23. ^ a b c d e Givhan, Robin (23. mai 2010). «Black Fashion Museum Collection Finds a Fine Home With Smithsonian». The Washington Post. 
  24. ^ Trescott, Jacqueline; Judkis, Maura (22. februar 2012). «National Museum of African American History and Culture Groundbreaking». The Washington Post. 
  25. ^ Kennicot, Philip; McGlone, Peggy (1. oktober 2016). «The African American Museum in 11 objects». Toronto Star. s. IN8. 
  26. ^ a b c d Menachem, Wecker (17. februar 2017). «At new Smithsonian African-American history and culture museum, Catholic stories emerge». National Catholic Reporter. Arkivert fra originalen 8. mars 2022. Besøkt 10. november 2022. 
  27. ^ Trescott, Jacqueline (2. februar 2011). «National Cathedral, Renwick Gallery Win Federal Funds». The Washington Post. Arkivert fra originalen 18. oktober 2021. Besøkt 10. november 2022. 
  28. ^ a b c d e Clough, G. Wayne (juli–august 2012). «The Collections of the African American History and Culture Museum Await Their New Home». Smithsonian Magazine. Arkivert fra originalen 19. april 2013. Besøkt 30. januar 2012. 
  29. ^ Wang, Hansi Lo (18. september 2016). «Mae Reeves' Hats Hang At National Museum Of African American History And Culture». National Public Radio. Besøkt 25. juni 2017. 
  30. ^ Edwards, Owen (November 2011). «The Tuskegee Airmen Plane's Last Flight». Smithsonian Magazine. Arkivert fra originalen 19. april 2013. Besøkt 30. januar 2012. 
  31. ^ a b Cohen, Patricia (8. juli 2013). «Relics of a Notorious Prison Go to Black History Museum». The New York Times. 
  32. ^ «Charlie Parker's Alto Saxophone». Smithsonian. 17. november 2019. Besøkt 17. november 2019. 
  33. ^ «Charlie Parker "Bird" Legend Series Alto Saxophone Mouthpiece». Neff Music. 15. juli 2011. Besøkt 17. november 2019. 
  34. ^ «The Long Journey of Charlie Parker's Saxophone». Smithsonian.com. 24. oktober 2019. Besøkt 2. november 2019. 
  35. ^ Trescott, Jacqueline (27. august 2009). «Smithsonian's African American History Museum Acquires Emmett Till Casket». The Washington Post. 
  36. ^ a b «A Dream Comes True». CBS News. 11. september 2016. Besøkt 12. september 2016. 
  37. ^ Kutner, Max (25. juli 2014). «The Legacy of Hip-Hop Producer J Dilla Will Be Recognized Among the Collections at the Smithsonian». Smithsonian Magazine. Besøkt 31. juli 2014. 
  38. ^ a b c d e Severson, Kim (28. november 2016). «Museum Cafeteria Serves Black History and a Bit of Comfort». The New York Times. 
  39. ^ Fawcett, Kristin (10. juni 2014). «Watch George Clinton's P-Funk Mothership Get Reassembled For Its Museum Debut». Smithsonian Magazine. Besøkt 30. juni 2014. 
  40. ^ Clabaugh, Jeff (4. februar 2015). «Robert Johnson Donates Art to African American History Museum». Washington Business Journal. 
  41. ^ a b c Iverem, Esther; Allen, Henry (2. oktober 1997). «Prized Art Will Return to District». The Washington Post. s. B1, B4. 
  42. ^ O'Sullivan, Michael (6. februar 2009). «A Quietly Subversive Display of Black Power». The Washington Post. 
  43. ^ «New Gallery Emphasizes Negro Art». The Washington Post. 31. oktober 1943. s. L8. 
  44. ^ «Obituaries». The Washington Post. 16. oktober 1961. s. B3. 
  45. ^ «J.V. Herring, Head of Art at Howard U.». The Washington Post. 3. juni 1969. s. C4. 
  46. ^ Hall, Carla; Shirley, Don (13. oktober 1978). «Art in Search of A Gallery». The Washington Post. s. B3. 
  47. ^ «Gymnast Gabrielle Douglas Donates Olympic Items to Smithsonian's New Black History Museum». Associated Press. 30. januar 2013. 
  48. ^ Gambino, Megan (29. januar 2009). «Obama Campaign Office Acquired by NMAAHC». Smithsonian Magazine. Besøkt 20. august 2013. [død lenke]
  49. ^ «Statement on the Death of Basketball Icon and Museum Founding Donor Kobe Bryant». National Museum of African American History and Culture. 28. januar 2020. 
  50. ^ Dwyer, Colin (28. mai 2019). «Lonnie Bunch III Set To Become Smithsonian Institution's First Black Secretary». NPR. 
  51. ^ a b c Spiegel, Anna (15. september 2016). «Inside the African American History Museum's Sweet Home Cafe with Carla Hall». Washingtonian. 
  52. ^ a b c Consul, Wilma (11. oktober 2016). «African-American Museum Cafe Serves Up Black History With Every Forkful». NPR. 
  53. ^ Shen, Maxine (22. juni 2017). «Revealed: This Year's James Beard Foundation Awards Restaurant and Chef Semifinalists». Food and Wine. Arkivert fra originalen 8. mars 2022. Besøkt 10. november 2022. 
  54. ^ a b Rhodan, Maya (15. september 2016). «Even the Café Is Historical at the New Smithsonian Museum of African American History and Culture». Time. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=National_Museum_of_African_American_History_and_Culture&oldid=24697628»