Sivil ulydighet
Sivil ulydighet er et politisk virkemiddel som brukes for å markere motstand mot en spesiell politisk sak ved å bryte utvalgte lover på bakgrunn av samvittighet og moralsk overbevisning. Handlingen må gjøres i full åpenhet og være ikke-voldelig.[1] Det benyttes som hovedregel når andre legitime forsøk på endring ikke når frem eller oppgis som nytteløse. Gjennom sivil ulydighet forsøker individet eller gruppen å være et moralsk eksempel og sette fokus på urettferdighet eller etiske problemstillinger. Sivil ulydighet har en lang politisk og filosofisk tradisjon.
I Norge har sivil ulydighet vært vanlig i miljøsaker, men ble også brukt organisert i motstanden mot nazistene under andre verdenskrig. For eksempel ville okkupasjonsmakten nazifisere skolen, men måtte delvis gi opp på grunn av lærernes motstand. Tidlig i okkupasjonen ble ansatte i Oslo kommune avkrevd en erklæring om lydighet mot «nyordningen», men bare 300 av om lag 10 000 skrev under, og det lot seg ikke gjøre å avskjedige alle ansatte.
Mardøla-aksjonen var den første store miljøsaken der sivil ulydighet ble brukt i større skala. Aksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget i 1978 er antagelig det mest kjente på bruk av dette. I nyere tid er Greenpeace, Bellona, Natur og Ungdom og Nettverk for dyrs frihet tre av organisasjonene som har brukt virkemidlet mest.
Sivil ulydighet i Danmark eller Sverige resulterer i bøter i størrelsesordenen rundt kr 2 500, mens nivået i Norge er mellom kr 10 000 og 20 000. Dette bøtenivået hindrer utøvelse av borgernes rett til fredelig protest, og FNs spesialrapportør for miljøforkjempere, Michel Frost,[2] har reagert på Norges bøtenivå og innkalt Norges ambassadør i Genève. I 2025 kommer Frost til Norge i protest mot kriminaliseringen av miljøforkjempere.[3] Da to miljøaktivister fra bevegelsen Extinction Rebellion i september 2022 gikk til fredelig protest mot norsk virksomhet i Argentina der menneskerettigheter brytes, ble de fraktet bort av politiet og bøtelagt. Jonas Kittelsen anket helt til Høyesterett som kom til at vel hadde politiet grunn til pågripelse; men at frihetsberøvelsen var uforholdsmessig overfor fredelige demonstranter og dermed ulovlig, og at det likeledes var uforholdsmessig å ilegge bøter. Kittelsens bot på kr 10 000 måtte frafalles.[4]
Arnold Juklerød tok i bruk sivil ulydighet da han slo opp telt utenfor Gaustad sykehus i protest mot den psykiatriske diagnosen han var påført for sin utrettelige protest mot lokale skolesammenslåinger.[5] Arne Viste likeså da han startet firmaet Plog AS som ansatte «ureturnerbare», lengeværende asylsøkere med endelig avslag, som sin protest mot at denne gruppen nektes arbeidstillatelse og utsettes for nedverdigende forhold. Arne Viste begrunner sine handlinger ut fra Grunnlovens §110 og Menneskerettighetene.[6] I oktober 2019 ble han dømt til ett års betinget fengsel og fikk en bot på 1,5 millioner kroner og inndragning av 1,4 millioner kroner.[7]
Mahatma Gandhi ble verdenskjent for sin bruk av sivil ulydighet i protest mot den britiske koloniadministrasjonen, først i Sør-Afrika og senere også i sitt hjemland India.[8] Under «saltmarsjen» i 1930 brukte han og hans følgere 24 dager på å gå 400 km ut til kysten, der de selv kunne fremstille salt - som en fredelig protest mot britenes monopol på det livsnødvendige saltet.[9]
I USA var Henry David Thoreau en tidlig ulydig (mot Mexico-krigen og slaveriet), som sies å ha inspirert Martin Luther King, kjent for sin «valfart til ikkevold»[10] for å få slutt på rasismen i sørstatene.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Persen og Johansen, Åsne og Jørgen (1998). Den nødvendige ulydigheten. FMK.
- ^ «UN Special Rapporteur on Environmental Defenders under the Aarhus Convention releases a position paper on state repression of environmental protest and civil disobedience | UNECE». unece.org. Besøkt 17. desember 2024.
- ^ «Antidemokratisk kriminalisering». klassekampen.no. Besøkt 17. desember 2024.
- ^ «Høyesterett frifinner Extinction Rebellion-aktivister: – Veldig viktig signal, sier en av dem». www.aftenposten.no. 27. november 2024. Besøkt 17. desember 2024.
- ^ Andersen, Bo Lilledal (8. februar 2017). «Juklerød var psykiatriens "farlige" varsler». NRK. Besøkt 17. desember 2024.
- ^ Skjæraasen, Martin (25. februar 2017). «Bryter loven for å hjelpe andre». NRK. Besøkt 19. oktober 2019.
- ^ Kalstad, Lise Marit (17. oktober 2019). «Arne Viste dømt til ett års betinget fengsel». NRK. Besøkt 19. oktober 2019.
- ^ B.R. Nanda: «Gandhi and non-violence»
- ^ «Gandhi's 1930 march re-enacted» (på engelsk). 12. mars 2005. Besøkt 17. desember 2024.
- ^ «Nonviolence | The Martin Luther King, Jr. Research and Education Institute». kinginstitute.stanford.edu (på engelsk). Besøkt 17. desember 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Om «sivil ulydighet» i Pax Leksikon fra 1976-1982
- Karlsøy bygdebok (Avsnittet Lærerstriden) Sjekket 2006-06-05