Moffat Tunnel

Moffat Tunnel
	Tunnelens vest-portal
Type	Jernbanetunnel
Sted	Colorado, USA
Strekning	Rollinsville - Fraser
Åpnet	Februar 1928
Lengde	9 818 m
Høydemeter	2 816 moh.
Største stigning	0,8
	; Moffat Tunnel; 39°54′09″N 105°38′46″V
	Moffat Tunnel på Commons

Moffat Tunnel er en nesten 10 kilometer lang jernbanetunnel i delstaten Colorado i USA. Tunnelen går under James Peak, og krysser det kontinentale vannskillet. Tunnelen ble påbegynt i 1923, og åpnet i 1928. Parallellt går en pilottunnel som etter åpningen av hovedløpet ble konvertert til en akvedukt som bidrar til vannforsyningen i Denver-området.^[1] Hovedtunnelen er enkeltsporet og er ikke elektrifisert. Per 2024 er tunnelen en del av USAs stamlinjenett, og brukes av Union Pacific Railroad, BNSF Railway og Amtrak. Tunnelen ble bygd av Denver & Salt Lake Railway (D&SL), og er oppkalt etter D&SLs grunnlegger David Moffat. Moffat hadde allerede i 1902 sett for seg en tunnel her, men døde 12 år før tunnelen ble påbegynt. Byggingen kostet omkring 18 millioner dollar.

Historie

I 1902 stiftet David Moffat sammen med andre investorer Denver, Northwestern & Pacific Railway (DN&P) med mål om å bygge en ny jernbanelinje mellom Denver og Salt Lake City. Selskapet hadde ikke økonomi til å bygge den lange tunnelen i 1904, så tunnelprosjektet måtte settes på vent. Istedet ble jernbanelinjen bygd over Rollins Pass. Dette var ment som en midlertidig løsning slik at jernbanen kunne begynne å tjene penger til tunnelbyggingen. Høyeste punkt på Rollins Pass var 3 563 moh, og stigningen var på 4% med sikksakk-spor, tunneler og vendsløyfer. Moffat døde i 1911, og selskapet gikk konkurs et par år senere. De nye eierne reorganiserte det, og det nye selskapsnavnet ble Denver & Salt Lake Railway. Forsøkene på å finansiere tunnelen ble motarbeidet av konkurrerende jernbaneselskaper. Flomkatastrofen som rammet Pueblo i 1921 gjorde at Colorados delstatsmyndigheter innså at en alternativ jernbanelinje var viktig for forsyningssikkerheten - spesielt matvarer og kull. I april 1922 vedtok delstatsforsamlingen å bidra til finansieringen, og bystyret i Denver ble også med på spleiselaget. I 1923 startet Denver & Salt Lake Railway opp drivingen av tunnelen. I 1927 var tunnelløpet fullført, og i februar 1928 gikk det første toget gjennom tunnelen.

I 1947 ble Denver & Salt Lake Railway slått sammen Denver & Rio Grande Western Railroad (D&RGW), og driftsansvaret og leieavtalen ble overtatt av D&RGW. Eieren av tunnelen er delstaten Colorado. Per 2024 er Union Pacific Railroad leietager, og årlig leie er 12 000 dollar. UP står for drift og vedlikehold av tunnelen, både skinnegangen og de tekniske anleggene. Leieavtalen på 99 år utløper 6. januar 2025.^[2] Tunnelen inngår i Union Pacifics Central Corridor - en av selskapets stamlinjer.^[3]

Tunneldrivingen

Kontrakten for tunneldrivingen gikk til entreprenørselskapet Hitchcock and Tinkler. Tunnelen ble drevet ved hjelp av en mindre pilottunnel på omtrent 2,5 ganger 2,5 meter, med sideganger inn til hovedløpet. På denne måten kunne tunnelen drives flere steder samtidig, og eventuelle parti med dårlig fjell kunne kartlegges bedre. Sideveis avvik ved gjennomslaget var mindre enn 4 centimeter. Arbeidet gikk døgnkontinuerlig med en arbeidsstyrke på omtrent 800 mann. 28 arbeidere omkom under tunneldrivingen. Anslagsvis 1,5 millioner tonn med steinmasse ble tatt ut. Vestenden av tunnelen hadde partier med ustabilt fjell som skapte vanskeligheter, og østsiden hadde problemer med innsig av vann. Ved begge portalene oppsto det små samfunn der arbeiderne og funksjonærene bodde. Matsalene var åpne 24 timer i døgnet. I tillegg hadde de sykestue med røntgenapparat, operasjonsstue og lege og sykepleier på vakt døgnet rundt. Egne kraftverk ble bygd for å forsyne tunneldrivingen med elektrisitet til lys, maskiner og ventilasjon. Store luftkompressorer forsynte boremaskiner og gravemaskiner inne i tunnelen.

Ved østportalen eksisterer per 2024 fortsatt 5 av funksjonærboligene fra byggetiden. Disse var i bruk som boliger for banemannskaper fra 1928 frem til begynnelsen på 2000-tallet. I 2023 tok lokale ildsjeler i foreningen Preserve Rollins Pass initiativ til å bevare husene, og foreslo å føre de opp på Gilpin Countys liste over lokale landemerker.^[4]

Tunnelen

Tunnelens høyeste punkt er midt inni. Begge tunnelportalene er utstyrt med dører som stenges når eksosgasser skal luftes ut. De brukes også vinterstid for å redusere isings-problemer innenfor tunnelportalene. Ventilasjonsvifter er plassert ved østportalen, og det tar normalt 20 til 25 minutter før tunnelen er klar for neste tog. Tunnelens tverrsnitt er 16 ganger 24 fot (4,88 m ganger 7,31 m), og den er 9,81 kilometer lang. Stigningen fra østportalen til høyeste punkt er 0,3 %, mens stigningen fra vestportalen er 0,8 %.

Etter 3 års ombygging og utvidelse ble pilottunnelen tatt i bruk som akvedukt i 1936. Den leder vann fra vassdraget på vestsiden av fjellet til vassdraget på østsiden. I 1996 ble vanntunnelen solgt fra delstaten Colorado til Denvers kommunale vannverk Denver Water.^[1]

Bildegalleri

Tunnelens østportal
Illustrasjon som viser innkortingen av ruten Denver - Salt Lake City
Tog fra Denver & Salt Lake Railway ved østportalen (en gang mellom 1928 og 1947)
California Zephyr på vei inn i tunnelens østportal (før 1971)