Modell 1853 Enfield
| Modell 1853 Enfield | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Opphavsland |  Storbritannia | ||
| Type | Rifle | ||
| Produsent(er) | Royal Small Arms Factory | ||
| Innført | 1853 | ||
| Utfaset | 1889 | ||
| Bruker(e) | Storbritannia | ||
| Tekniske data | |||
| Mekanisme | Perkusjon | ||
| Vekt | 4,9 kg | ||
| Lengde | 140 cm | ||
| Magasinkapasitet | 1 (forlader) | ||
| Siktemidler | Justerbart skur, fast korn | ||
Pattern 1853 Enfield (også kalt P53 Enfield og Enfield Rifle-Musket) var et munnladningsgevær med perkusjonslås som ble brukt av den britiske hæren på 1850 og -60-tallet. Våpenet ble først tatt i bruk i stor skala i Krimkrigen. Enfiled-riflen var presis og hadde stor rekkevidde i forhold til tidligere, glattborede musketter. Bruken av den tvang fram reformer i taktikk. Modellen ble eksportert i store mengder til andre land og ble blant annet brukt på begge sider i den den amerikanske borgerkrigen. Riflen har, som mange andre av våpnene til den britiske hæren gjennom tidene, navn etter Enfield Town i London der Royal Small Arms Factory som produserte våpenet ligger.
Konstruksjon
[rediger | rediger kilde]Modell 1853 erstattet en serie med våpen i den engelske hæren. Da Enfield-riflen ble introdusert, var både glattborde perkusjonsmusketter (Modell 1839 Muskett, i praksis en Brown Bess bygget om til perkusjonslås og Modell 1842 Musket) og tidlige rifler som Modell 1851 Minié-rifle i bruk. Enfieldriflen var ment som en nytt standardvåpen for å erstatte dem alle og gjøre forsyninger enklere. Etter innføringen av 1851 Minié-riflen hadde man kommet til at mengden bly i et sylindrisk Minié-prosjektil med samme kaliber som de gamle runde muskettkulene var større enn nødvendig og gjorde våpen og ammunisjon unødvendig tunge.[1] Enfield-riflen fikk derfor mindre kaliber enn sine forgjengere (alle de nevnte våpnene hadde kalber rundt .75, ca. 19 mm), mens 1853 Enfield hadde kaliber .577 (15 mm).
Ammunisjon
[rediger | rediger kilde]Ammunisjonen til Enfield-riflen var etter samtidens standard og besto av en papirhylse med den tilmålte mengden svartkrutt og Minié-projektilet. Selve papiret var satt inn med en fett/voks for å tåle fuktighet. For å lade våpenet ble patronen åpnet ved å bite i den og rive av bunnen, kruttet helt i løpet og til slutt prosjektilet dunket ned i kammeret med ladestokken.
Patronen til Enfield-riflen ble den utløsende årsaken til det indiske opprøret i 1857. De indiske soldatene i britisk tjeneste fryktet at patronen var satt inn med fett fra gris og ku, noe som ville være tabu for henholdsvis muslimer og hinduer. Bare noen få indiske avdelinger hadde på dette tidspunktet mottatt den nye Enfield-riflen, og delvis takket være den overlegne rekkevidden og treffsikkerheten til britiske styrker utstyrt med det nye våpenet ble opprøret slått ned.[2]
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Det ble produsert omkring en og en halv million Enfield-rifler fra 1853 til 1867, da modellen ble erstattet av Snider-Enfield, en «midlertidig» modell der Enfield-riflen var bygget om til baklader. Fortsatt er Modell 1853 Enfield etterspurt blant svartkruttentusiaster og reenactere, og det produseres stadig nye rifler av forskjellige selskaper.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Myatt, F. (1979): The illustrated enencyclopedia of 19th century firearms. Salamander books, London, ISBN 0517277867 side 44-45
- ^ Myatt, F. (1979): The illustrated enencyclopedia of 19th century firearms. Salamander books, London, ISBN 0517277867 side 55