Brown Bess

Brown Bess er kallenavnet for den britiske hærens muskett, kalt «Land Pattern Musket», og dens derivativer. Denne musketten ble benyttet under det britiske imperiets utbredelse, og oppnådde status som symbol minst like viktig som sin fysiske viktighet. Riflen var i bruk i over hundre år, med mange endringer i dets design over tiden. Disse deriverte versjonene ble kjent som «Long Land Pattern», «Short Land Pattern», «India Pattern», «New Land Pattern Musket», «Sea Service Musket» og andre.

Den originale Long Land Pattern musket og dens avløpere, som alle var flintlåsmusketter i kaliber .75, ble båret av det britiske imperiets landstyrker fra 1722 og frem til 1838, da de ble erstattet med en glattløpet fenghettemuskett. Det britiske ordonanskontoret konverterte mange av flintlåsmuskettene til det nye perkusjonssystemet, og ble kjent som «Pattern 1839 Musket». Brannen i Tower of London i 1841 ødela mange musketter før de ble konvertert. Brown Bess ble brukt i tjeneste frem til midten av det nittende århundre. Noen ble brukt av maorikrigere under muskettkrigene mellom 1820 og 1830, etter å ha blitt kjøpt fra europeiske handelsfartøy, noen var fremdeles i tjeneste under det indiske opprøret i 1857, og zulukrigere som hadde anskaffet våpenet benyttet det i zulukrigen i 1879. Noen ble også solgt til den meksikanske hæren, og ble benyttet i Texasrevolusjonen i 1836, og den meksikansk-amerikanske krigen i 1846 til 1848. En ble til og med benyttet i slaget ved Shiloh i 1862.

De fleste mannlige borgere i de amerikanske koloniene var påkrevd ved lov å ha våpen og ammunisjon til bruk for militstjeneste. Brown Bess var et vanlig våpen i bruk av begge sider i den amerikanske uavhengighetskrigen.

Navnets opprinnelse

En teori er at Brown Bess ble oppkalt etter Elizabeth I av England, men dette kan ikke bekreftes. Det er ikke antatt at navnet ble tatt i bruk samtidig som musketten, men at navnet oppstod sent i det attende århundre, da variasjonene «Short Pattern» og «India Pattern» var i utstrakt bruk.

Soldater bevæpnet med Brown Bess musketten, og en hellebard (Brown Bill)

Tidlig bruk av navnet ble sett i avisen Connecticut Courant i april 1771, som sa: «... men hvis du er redd for havet, ta Brown Bess over skulderen og marsjer.» Denne familiære omtalen tyder på utbredt bruk av navnet på den tiden. I boken Dictionary of the Vulgar Tongue fra 1785, et kontemporært verk som definerte slangord, inneholdt denne definisjonen: «Brown Bess: En soldats luntelåsmuskett. Å klemme Brown Bess: Å bære en luntelåsmuskett, eller å tjene som soldat». Militære og regjeringsdokumenter fra tidsperioden benytter ikke dette poetiske navnet, men refererer til luntelås, flintlås, musketter eller våpenets modelldesignasjoner.

Populære forklaringer på bruken av ordet «Brown» inkluderer at det var en referanse til fargen av valnøttstokken, eller den karakteristiske brunfargen som kom av brunering, en tidlig form for blånering. Andre mener at masseproduserte våpen fra den tiden ble dekket med et brunt verniss på metalldelene som rustbeskyttelse, og på tredelene som lakkforsegling. Men i Oxford English Dictionary blir det sagt at brunering ble introdusert først tidlig i det nittende århundre, lenge etter at navnet ble tatt i omstrakt bruk.

På lik linje har ordet «Bess» blitt akseptert som et derivat av ordet arquebus eller blunderbuss, forløpere til musketten, eller som en referanse til Elizabeth I, muligens i hyllest til hennes død. Mer sannsynlig er det at Brown Bess kom fra de tyske ordene «brawn buss» eller «braun buss», som betyr «sterkt våpen» eller «brunt våpen». Kong Georg I av Storbritannia, som vedtok bruken av ordet, var fra Tyskland. Oxford English Dictionary har sitater for «brun muskett» som kan dateres tilbake til tidlig i det attende århundre som refererer til samme våpen. En annen teori er at navnet er rett og slett motsetningen til den tidligere Brown Bill.

In the days of lace-ruffles, perukes, and brocade
Brown Bess was a partner whom none could despise-
An out-spoken, flinty-lipped, brazen-faced jade,
With a habit of looking men straight in the eyes -
At Blenheim and Ramillies, fops would confess
They were pierced to the heart by the charms of Brown Bess.
Rudyard Kipling

Land Pattern muskettene

Fra det syttende århundre og frem til tidlig attende århundre, hadde de færreste nasjonene noen slags standard for militære våpen. Våpen ble kjøpt av offiserer eller regimenter så sent som rundt 1740, og var ofte laget spesielt etter kjøperens ønsker. Etter hvert som kruttvåpen tok sin plass på slagmarken ga denne mangelen på standardisering problemer med ammunisjonsforsyning og reparasjonsmaterialer. For å løse dette problemet begynte hærene å ta i bruk standardiserte «maler» (Pattern, derav navnet Pattern Musket). En avdeling valgte en «Pattern Musket» som ble lagret i et «Pattern Room» (Malrom). Der ble det benyttet som referanse for børsemakere, som kunne ta mål og sammenligninger for å sikre at deres produkter møtte standarden.

Lastbærende deler av Brown Bess, slik som løpet, låsmekanismen og karabinfester ble vanligvis laget i jern, mens andre deler slik som skulderplaten og avtrekkerbøylen ofte ble laget i enten jern eller messing. Den veide cirka ti pund (4.5 kilo) og kunne utstyres med en 17 tommers (43 cm) triangulær bajonett. Våpenet hadde ingen sikter, selv om bajonettfestet på løpet kan ha blitt brukt som det.

De første modellene hadde jerndetaljer, men disse ble byttet ut med messingdeler i modeller bygd etter 1736. Ladestaver av tre ble benyttet i de første muskettene, men ble byttet ut med staver i jern, selv om våpen med ladestaver i tre fortsatt ble delt ut til tropper i tjeneste i Amerika frem til 1765, og senere til lojalistenheter i den amerikanske revolusjonen. Ladestaver i tre ble også benyttet i dragoonversjonen som ble produsert fra 1744 til 1771, og for bruk i marinen og sjøtjenesten.

Presisjonen til Brown Bess var god, på lik linje med andre musketter. Effektiv rekkevidde ble ofte sagt var 175 yards (160 meter), men Brown Bess ble ofte avfyrt som et koordinert anslag på 50 yards (46 meter) for å gi så stor skade til fienden som mulig. Tyngden på våpenet og det store kaliberet ga våpenet en kort effektiv rekkevidde. Militærtaktikk på tiden ga hovedvekt på konsentrerte skuddsalver og bajonettstorming fremfor individuelle skytterferdigheter. Det store, myke prosjektilet kunne gi stor skade når det traff, og det lange våpenet ga lengre rekkevidde i bajonettengasjering.

Av alle versjonene var India Pattern sagt å være den mest nøyaktige, med en rekkevidde på 175 yards og 75 til 95 prosent nøyaktighet. I sammenligning med andre våpen brukt av britiske regimenter i den napoleanske æraen var våpenet anerkjent som pålitelig. Det tok rundt 40 sekunder å avfyre tre skudd, og dette gjorde det egnet som både jaktvåpen og til krigføring. Våpenet hadde også et tykkere løp enn de fleste andre våpen på den tiden, og reduserte sjansen for løpssprengning på grunn av overlading.

Felttesting

Felttesting av glattløpsmuskettene sent i det attende århundre og tidlig på det nittende rapporterte jevnt over god presisjon og skuddtakt. Antagelser av skuddtakt gikk fra «Et skudd hvert 15. til 20. sekund» for erfarne tropper, til «to skudd per minutt» for uerfarne rekrutter.

Den standardiserte militære ladeprosedyren fra forhåndspakkede papirpatroner som inneholdt kule og svartkrutt er:

Riv åpen ladningen med tennene og tøm krutt i pannen direkte fra patronen.
Sett musketten rett opp og tøm resten av kruttet i løpet
Snu patronen og benytt ladestaven for å sette kulen og papirhylsen ned på kruttladningen.

Standardiserte europeiske målskiver var tøystykker som var 50 yards lange for å representere en linje med infanterisoldater, med målhøyde på seks fot for infanteri, og åtte fot og tre tommer for kavaleri. Treffgrad på 175 yards avstand kunne være så høy som 75% med skuddsalver. Dette var dog uten å regne med åpninger i infanterilinjen, eller den distraherende og kaotiske virkeligheten på slagmarken. Moderne tester med fast støtte, optimal lading og raskt brennende svartkrutt i pannen rapporterer grupperinger på cirka fem tommer ved 50 yards.

Varianter

Pattern	Picture	In service	Barrel Length	Overall Length	Weight
Long Land Pattern		1722–1793 standard infanterimuskett 1722-1768 (med noen Short Land Pattern fra 1768)	46 tommer (116,84 cm)	Total lengde; 62,5 tommer (158,75 cm)	10,4 lb (4,72 kg)
Short Land Pattern		1740-1797 1740 (Dragoner) 1768 (Infanteri) standard infanterimuskett 1793-1797	42 tommer (106,68 cm)	58,5 tommer (148,59 cm)	10,5 lb (4,76 kg)
India Pattern		1797-1854 standard infanterimuskett 1797-1854 (noen i bruk før 1797, kjøpt fra East India Company for bruk i Egypt)	39 tommer (99,06 cm)	55,25 tommer (140,34 cm)	9,68 lb (4,39 kg)
New Land Pattern		1802–1854 Kun gitt til Foot Guards og fjerde regiment	39 tommer (99,06 cm)	55,5 tommer (140,97 cm)	10,06 lb (4,56 kg)
New Light Infantry Land Pattern	Detaljforskjellen mellom denne musketten og New Land Pattern var en gravert avtrekkerbøyle lignende som på Baker rifle, men med et mer avrundet, brunert løp og et baksikte, mens bajonettfestet fremme ble brukt som framsikte.	1811–1854 Kun gitt til 43., 52., 68., 71. and 85. Lett infanteri, og bataljonene i 60. som ikke var bevæpnet med rifler	39 tommer (99,06 cm)	55,5 tommer (140,97 cm)	10,06 lb (4,56 kg)
Cavalry Carbine		1796–1838 Gitt til kavalerienheter	26 tommer (66,04 cm)	42,5 tommer (107,95 cm)	7,37 lb (3,34 kg)
Sea Service Pattern		1778–1854 Gitt til skip i den britiske marine, og brukt av mannskap som påkrevd. Marinesoldater benyttet disse våpnene når de var del av en skipsbesetning, men benyttet India Pattern våpen når de tjenestegjorde på land	37 tommer (93,98 cm)	53,5 tommer (135,89 cm)	9,00 lb (4,08 kg)

Se også

Autoritetsdata