Texasrevolusjonen
| Texasrevolusjonen | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 «Surrender of Santa Anna» («Overgivelsen av Santa Anna»), av William Henry Huddle viser den meksikanske presidenten og generalen som overgir seg til en såret Sam Houston etter slaget ved San Jacinto | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
.svg){kind=small} Republikken Mexico | .svg){kind=small} Republikken Texas | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Antonio López de Santa Anna Martín Perfecto de Cos | Stephen F. Austin Sam Houston | ||||||
| Styrker | |||||||
| Rundt 6 500 mann | 2 000 mann | ||||||
| Tap | |||||||
| Rundt 1 500 døde og sårede | Rundt 700 døde og sårede | ||||||
| Texasrevolusjonen |
|---|
| Gonzales – Goliad – Lipantitlán – Concepción – Grass Fight – Bexar – San Patricio – Agua Dulce – Alamo – Refugio – Coleto – San Jacinto |
Texasrevolusjonen (også kjent som den texanske uavhengighetskrigen) var en konflikt mellom Mexico og texanske bosettere (hvorav mesteparten var landeiere fra USA). Krigen ble utkjempet fra 2. oktober 1835 og til 21. april 1836 mellom Mexico og Tejas-området (senere kjent som Texas) i den mexicanske delstaten Coahuila y Tejas.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Etter den meksikanske uavhengighetskrigen endte i meksikansk seier ble det dannet en føderasjon av 19 meksikanske stater og fire territorier fra det som stort sett utgjorde forgjengeren Ny-Spania. Spansk Texas ble integrert inn i en ny stat kalt Coahuila y Tejas hvis hovedstad Saltillo var langt unna den tidligere texanske hovedstaten San Antonio de Bexar.
Den nye nasjonen var i praksis konkurs, og med lite penger til et militære ble det oppmuntret at innbyggerne lagde militser for å beskytte mot indianerraidene fra nord.
Texas var tynt befolket, og det var håp at et høyere befolkningstall ville øke beskyttelsen mot indianerraid. De første bosetterne "The Old Three Hundred" (bokstavelig talt "de gamle tre hundre") kjøpte land av "empresario" Stephen F. Austin ledet den andre koloniseringen av Texas-regionen ved å bringe 300 familier fra USA. Etter mer liberale innvandringslover tok det ikke lang tid før de amerikanske bosetterne var tallmessig overlegne over de spanske Tejanoene. I 1834 ble det estimert at over 30000 engelskspråklige innbyggere levde i Coahuila y Tejas mot bare 7800 spanskspråklige.
Med Tejanoene i stort mindretall innførte president Anastasio Bustamante flere tiltak for å begrense innvandringen til Texas. Disse lovene nektet amerikanere å flytte til Texas (selv om de kunne flytte til andre deler av Mexico), samt fjernet han skatteutelatelsen for immigranter, mens momsen på amerikanske varer ble økt. Selv med disse strenge reglene, samt trusler med militær intervensjon om ikke texanerne adlød de føderale meksikanske reglene som forbød slaveri, økte antallet amerikanske bosettere samt antall slaver i regionen.
Med en lang historie friksjon fra politiske og kulturelle konflikter mellom de amerikanske bosetterne og den meksikanske stat ble konflikten utløst da Mexicos president i 1835 forkastet den gjeldende forfatningen fra 1824 og proklamerte en ny grunnlov. Den nye grunnloven ga mer makt til de sentrale myndighetene og endret Mexico fra en føderasjon til en stat med sentralisert makt. Mexicos delstater («estados») ble gjort om til departmenter («departamentos») under sentral styring. Denne lovendringen, kalt "de syv lovene" (Siete Leyes), førte til flere seperatistbevegelser i Mexico.
Kamphandlingene
[rediger | rediger kilde]Det brøt ut uroligheter over hele Mexico, og kampene i Tejas ble innledet med et sammenstøt i Gonzales 2. oktober 1835 mellom amerikanske bosettere og enheter fra den meksikanske hæren. Dette førte til at de meksikanske styrkene midlertidig trakk seg tilbake. De amerikanske bosetterne opplevde en innledende rekke suksesser i trefninger utover høsten 1835, fram til beleiringen av Bexar 12. oktober til 11. desember 1835, som gjorde at texanerne fikk kontroll over Alamo misjonsstasjon.
Dette innledet imidlertid en periode med en rekke meksikanske seire, blant dem beleiringen og slaget ved Alamo i perioden 23. februar til 6. mars 1836 hvor hele den texanske garnisonen ble utryddet, som inkluderte Davy Crockett og Jim Bowie.
Kampene ble avsluttet med en avgjørende texansk seier i slaget ved San Jacinto 21. april, et kraftig bakholdsangrep som varte i bare 18 minutter. Her ble også den mexicanske kommandanten og presidenten Antonio López de Santa Anna tatt til fange, og tvunget til å skrive under på en fredsavtale.
Resultat
[rediger | rediger kilde]
Med Santa Anna fanget ble han tvunget til å skrive under på freden i Velasco den 14. mai. Fredsavtalen anerkjente Texas sin uavhengighet og garanterte Santa Annas liv. Den opprinnelige planen var å sende ham tilbake til Mexico for å forbedre forholdene mellom den nye texanske stat og Mexico. Hans reise hjem ble utsatt av en mobb som ville drepe han. Santa Anna erklærte seg selv som den eneste som kunne bringe fram fred, og ble sendt til Washington D.C. for å møte President Andrew Jackson for å garanterte uavhengigheten til den nye republikken. Uvisst for Santa Anna hadde den meksikanske regjering avsatt han uten tilstedeværelse, noe som betydde at han ikke hadde noen myndighet til å representere Mexico. Freden i Velasco ble aldri ratifisert av Mexico, og fra slutten av revolusjonen til starten av den meksikansk-amerikanske krigen måtte den texanske marinen forsøke å presse Mexicos regjering til å anerkjenne Texas sin uavhengighet. Selv om konfrontasjon mellom de to lands hærer sluttet, fortsatte trefninger til havs og ved kysten.[1] Noen merkbare konflikter til sjøs var slaget ved Brazos-elven, slaget ved Galvestonhavnen og slaget ved Campeche.
Santa Anna ble en helt i Mexico igjen etter den første fransk-meksikanske krigen i 1838. Han ble gjenvalgt som president og utga orde tidlig i 1842 om ekspedisjoner inn i Texas. Ekspedisjonene ble ledet av Ráfael Vásquez med 500 menn, og general Adrian Woll med 1400 menn. Vásquez sine tropper okkuperte Goliad, Refugio, og Victoria. Den femte mars intok hans menn San Antonio. Den 15. mars samlet texansk militsstyrker seg i San Antonio bare for å oppdage at de meksikanske troppene hadde dratt. Senere, den 11. september 1842 okkuperte Wolls tropper San Antonio. Den 17. og 18. september så slaget om Salado Creek, hvor 200 texanske militsstyrker ledet av Mathew Caldwell utførte et bakholdsangrep på Wolls 500 menn og vant slaget. 53 texanere som hadde reist for å styrke Caldwells tropper ble overrumplet nær Salado Creek og drept, mange i kaldt blod, i Dawson-massakeren.[2] Woll flyktet tilbake inn til Mexico med mange gisler, inkludert den lokale dommeren, handelsmannen, statsadvokaten og alle advokater til stede under en rettssak. Disse gislene ble holdt i fangenskap i flere år.[3] En av ekspedisjonene for å hevne seg på Mexico inkluderte Mierekspedisjonen.
Sammenstøt mellom landene fortsatte i mange år. Krigen mellom Texas og Mexico kom ikke helt til sin slutt før etter den meksikansk-amerikanske krigen i 1846.[4]
Sam Houstons seier ved San Jacinto ville skaffe han presidentembete i Texas to ganger. Han ble senere en amerikansk senator og tekanske guvernør. Stephen F. Austin, etter å ha tapt valgkampen om å bli Texas sin nye president i 1836, ble utnevnt til utenriksminister før han døde to måneder senere. Sam Houston berømmet Austin som "Texasfaderen".
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nofi (1992), p. 188
- ^ Gunn, Jack W. "MEXICAN INVASIONS OF 1842". Handbook of Texas Online. Texas State Historical Association. Retrieved 1 Apr 2012.
- ^ Paulsen, James (March 2012). Hunter, Michelle, ed. "The San Antonio Bench and Bar Fight a Mexican Army and Lose". Texas Bar Journal (Austin, TX: State Bar of Texas) 75 (9): 194.
- ^ https://www.tsl.state.tx.us/treasures/republic/san-jacinto.html