Middelalderkirkene i Bergen

Middelalderkirkene i Bergen er en oversikt over kirkene som antas å ha eksistert i Bergen i middelalderen, basert på Riksantikvaren. Av disse er 27 middelalderkirker lokalisert i oversikten i Bergen byleksikon, som igjen er basert på Bergens Fundas. Denne oversikten er supplert med norrøne navn, hovedsakelig fra P.A. Munch., samt kirkenavn i middelalderen fra Dietrichson.

Middelalderens Bergen var den største av de norske byene med en befolkning på anslagsvis 10 000 personer. Det var også den byen i Norge med flest kirker, inntil 37 - avhengig av tellemåte. Fem av disse var klosterkirker^† og ni var hospitalskirker.^‡ Kun tre av kirkene står fortsatt. Nummereringen følger den som er gitt i Bergen byleksikon, som med mindre endringer er den samme som angis i Norges kirker. Kirker med ukjent, men antatt beliggenhet på grunnlag av Kulturminnesøk er gitt nummer med asterix, f.eks. 29*. Den sist oppførte kirken, Matheuskirken, synes å være tvilsom, men er tatt med ettersom den fremkommer i første referanse.

Middelalderkirkene i Bergen

Nr	Navn	Strøk	Norrønt	Dietrichson	Bergens Fundas	Byggemåte	Oppført	Opphørt/Status	Lokalisert	Kulturminne
1	Store Kristkirkeᛒᛕ (Domkirke)	Bergenhus (Holmen)	Stóra Kristkirkja	Christkirkia	6. Chriist Kircke	Stein	1066-93	Revet 1531	Ja	Store Kristkirken
2	Lille Kristkirke (Trinitatiskirke)		Lítla Kristkirkja	Christkirkia (litla)		Stavkirke	ca 1075	Revet 1531	Ja	Lille Kristkirken
3	Apostelkirkenᛒᛕ		Postulakirkja	Postola Kircke den ældste	7. Apostill Kircke	Stavkirke	ca 1110	Senest 1247	Ja	Bergenhus
				Postola Kircke den mellemste		Stein	1247	1302
4				Postola Kircke den yngste		Stein	1274-1302	Revet 1530
28*	Magnus Lagabøtes kapell		-	Capellet over Porten i Biskopsgaarden	-	Stein	før 1305	-	-	-
				Kongens Capel i Castellet ved Søen		Stein	1274	Brant 1513 Inngår i Rosenkrantztårnet	Ja	Bergenhus
5	Olavskirken – Dominikanerklosterets kirke† (Sortebrødrekirken)		Klostra út til brœðra	Prædikebrødrenes Olafskirke, ældre	1. Suartte Brødre, Paa Cannicke Biergidt	Stavkirke	ca 1230	1508	Ja	Olavsklosteret
				Prædikebrødrenes Olafskirke, yngre		Stein	ca 1500	Brant 1528
29*	Williamskirken		Vilhjálmskirkja	Wilhjalmskirkja	-	-	før 1320	-	Nei Nord for byen?	-
6	Katarinakirken – Katarinahospitalets kirke‡	Bryggen og Vågens østside	Katrinarskirkja	Sta. Catharinæ Kircke, ældre	-	Stein	ca 1240	Brant 1248	Ja	Katarinahospitalet
7	Olavskirken på Bakkeneᛒᛕ		Olafskirkja á bǫkkum	St.Olafs Kirkja á bøkkum	20. S. Olluffs Kircke	Stavkirke	1136	1522	Ja	Olav på bakkene
8	Mariakirkenᛒᛕ (Tyskekirken)		Maríukirkja	St. Mariæ kirkja	10. Wor Frue Kircke	Stein	ca 1100	Stående	Ja	Mariakirken
9	Lavranskirken (Laurentiuskirken)		Lafranzkirkja	St. Lafrants kirkja	9. S. Laurritz Kircke	Stein	før 1198	ca 1568	Ja	Lavranskirken
10	Peterskirken		Petrikirkja	St. Petrs. kirkja	11. S. Peders Kircke	Stein	lenge før 1180	lå øde 1563	Ja	Paulskirken
30*	Albanus		Albanuskirkja	St. Albanikirkja	-. St. Albanus kircke på Øffuerstrædett	Tre?	-	før 1560	Nei Øvregaten?	St. Albanus
11	Nikolaikirken		Nikuláskirkja	St. Niculas kirkja	12. S. Nicolai Kircke	Stein	ca 1130	før 1580	Ja	Nikolaikirken
12	Columbakirken (Steinkirken)		Columbœkirkja (Steinkirkja)	St. Columba kirkja (Steinkirkja)	13. Steinn Kirkce, eller Columba Kircke	Stein	før 1181	før 1427	Nei	Columba
13	Martinskirken		Marteinskirkja	St. Marteins kirkja	14. S. Mortens Kircke	Stein	før 1248	Brant 1702	Ja	Martinskirken
14	Hallvardskirken	Vågsbunnen og Marken	Hallvarðskirkja	St. Halvards kirkja	15. S. Haldwers Kircke	Stein	før 1248	Revet ca. 1560	Ja	Hallvardskirken
31*	St. Anne kapell		-	Sta. Annas Capel	8. S. Anna Cappell	Tre?	før 1378	etter 1378	Nei	St. Anne
15	Korskirken		Krosskirkja	H. Kross kirkja	19. Korß Kircke	Stein	ca 1150	Stående	Ja	Korskirken
16	Mikaelskirken i Vågsbunnen		Mikjalskirkja í Vágsbotni	St. Mikjals kirkja	16. S. Mickels Kircke	Stein	før 1248	Brant 1413	Nei	Mikaelskirken
17	Olavskirken – Fransiskanerklosterets kirke†		Ólafskirkja í Vágsbotni	St. Olafs kirkja i Vágsbottn	2. Graa Brødre, som nu er Dom Kircke	Stein	1120-50	Ruin på 1500-tallet. Gjenreist på 1600-tallet som Bergen domkirke	Ja	Bergen domkirke
18	Katarinakirken – Katarinahospitalets kirke‡		Katrinarskirkja	Sta Catharinæ Kircke, yngre	17. S. Karrinne Quinde Spittal	Stein	1266	Revet 1874	Ja	Katarinahospitalet
19	Hospitalskirken - St. Jørgens hospitals kirke‡		-	St. Jørgens Hospitals kirkja	24. St. Jørgen, threkircke	Tre	før 1411	før 1702 Ny kirke Sankt Jørgen kirke i 1706	Ja	St. Jørgens Hospital
20	St. Jakobs kapell		-	-	-	Tre	Senmiddelalderen	før 1654	Ja	St. Jakob
21	Mariakirken – Nonneseter klosters kirke†		Nunnusetr	Nunnusetr Mariu kloster kirkja	3. Nunnesetter Closter, som nu kaldis Lungardt	Stein	1150-tallet	Revet 1529/1705 Deler stående.	Ja	Nonneseter
32*	St. Antonius kirke		-	-	-	Tre?	før 1468	etter 1516	Nei Marken?	St. Antonius
22	Allehelgenskirken og hospital‡		Allraheliagrakirkja	Allraheilagra kirkja (ældre)	18. Alle Helgenn Mandtz Spittal	Stavkirke	før 1181	Brant 1248	Ja	Alle helgener
				Allraheilagra kirkja (yngre)		Stein	1266	Revet 1552-8
33*	Agatekirke		Ágátukirkja	Agátuk	-	Stavkirke	før 1320	før 1570	Nei	St. Agathe
23	Jonskirken – Jonsklosterets kirke†	Strandsiden og Nordnes	Jónskirkja	Jons Klauster Kircke - St. Johannis Kloster	4. Barfotthe Brødre i S. Hanns paa Strandenn	Stein	ca 1150	Brant 1489 Revet 1561	Ja	Jonsklosteret
24	Mikaelskirken – Munkeliv klosters kirke†,ᛒᛕ		Mikjálskirkja á Norðnesi	St. Michaels Kloster - Mikjals kloster kirkja á Nordnesi (Munkalif)	5. Munnckeliff	Stein	1100-tallet	Revet 1536	Ja	Munkeliv
25	Klemenskirken – Erkebispegårdens kapell		Klemetskirkja	St. Clemens Capel i Erkebispegaarden	21. S. Clemmedtz Kircke, Paa Erricke Bißgaardenn	Stein	1300-tallet	Brant 1589	Nei	Clemenskirken
	Nykirken		-	Nykirken	-	Stein	1758–63	Stående	Ja	Nykirken
26	St. Pauls kirke (Pauluskirken)		-	-	-	Tre	1718	Brant 1756	Nei	Paulskirken
34*	Gertrudkirken		-	St. Gertruds kirkja	23. St. Getrud	Stavkirke	før 1517	etter 1517	Nei	Gjertrudskirken
35*	Jacobskirken på Nordnes		St. Jacobs kirkja á Nordnesi	St. Jacobs kirkja á Nordnesi	27. St. Jacobs Kapel paa Borneskjær	Tre	-	-	Nei	Jacobskirken
				St. Jakobs Kapel paa Børneskjær
27	Margaretakirken på Nordnes		Marittekirkja	Margaretha kirkja á Nordnesi	22. S. Maritta Cappel paa Nordtnes 25. St. Margaretha Cappell	Stavkirke	Senest 1372	Etter 1515	Ja?	Margaretakirken
36*	Fabianus’ og Sebastianus’ kirke		-	-	-	-	før 1365	etter 1365	Nei	-
(37)	Matheuskirken	Ukjent	-	St. Matthei kirkja	Dietrichson: Bestemt en Fejltagelse. Mulig forveksling med 13. Martinskirken.				Nei	-

P.A. Munchs kirker i Bergen

I P.A. Munchs Historisk-geografisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen oppgis at Kirkerne i Bergen vare følgende:

• Christkirken, Bispedømmes Kathedralkirke, allerede paabegyndt under Kong Olaf Kyrre, med den hellige Sunnivas Skrin.
• De hellige Apostlers Kirke (Postulakirkja) opført først af kong Haakon Haakonsøn som et Capel i selve kongsgaarden, siden flyttet til den kongelige Urtehave (grasgarðr), opbygget saare prægtigt og indviet 1302; den var den fornemste af de 14 kongelige Capeller; ovenpaa i samme bygning skal St. Játmunds Gildestue have været.
• Den lille Christkirke (litla Kristkirkja) ogsaa kaldet Trinitatis Kirke, paa samme Kirkegaard som Domkirken.
• Dominikaner- eller Prædiker-Klostret med Kirke, ganske nær ved Christkirken, paa det saakaldte Kannikebjergs østlige Skraaning ned mod Veisan, i daglig Tale kaldte man dette Kloster út til brœðra eller á ofan til brœðra; endelig
• Vilhjálmskirkja.

Alle de nu nævnte laae paa Holmen. Dernest efter deres Beliggenhed sydefter indtil Vaagsbunden;

• Olafskirkja á bökkum (paa Bakkene) paa skraaningen østenfor Sverresborg;
• Maríukirkja, nu Tydskekirken;
• Lafranzkirkja;
• Petrskirkja;
• Columbœ kirkja eller Steinkirkja;
• Nikuláskirkja, hvis Taarn var Vagttaarn;
• Marteins kirkja;
• Hallvarðskirkja, til hvis Sogn Skomagerne i Vaagsbunden hørte, og for hvis Qvarteer den dannede Nordgrænsen.

De sistnevnte 7 Kirker laae alle ved Øvregaden. I Vaagsbunden laae:

• Mikjalskirkja
• Ólafskirkja í Vágsbotni, med et Minorit eller Franciscaner Kloster, almindeligen kaldet inn til brœðra eller kortere at brœðra; det er den nuværende Domkirke;

de tvende, til een og samme Stiftelse hørende Kirker, hver med sit Hospital, hiin for Fruentimmer, denne for Mandfolk; de hørte begge blandt de 14 kongelige Capeller, og vare stiftede af Kong Haakon Haakonsøn, men kun

• Allehelgenskirken (Allraheilagrakirkja) var opført af ham;
• Katharinakirken (Katrinarskirkja), hvortil han hadde lagt Grunden ved Sandbro, opførtes af hans Søn Kong Magnus i Vaagsbunden,

nær ved Katharínakírken; endelig

• Krosskirkja (nu Korskirken).

Sydligt ved Álrekstaðavatn (nu Lunggaardsvandet), laa

• St. Mariæ Nonnekloster af Cistercienser-Ordenen, almindeligvis kaldet Nunnusetr, nu Lunggaarden.

Paa Stranden laae:

• Ágátukirkja,
• St. Johannis Kloster for regulære Augustiner-Storherrer, almindeligvis kaldet Jónskirkja,
• Klemetskirkja (nu Nykirken); og det rige
• St. Michaels Kloster af Benedictiner-, siden Birgittiner-Ordenen, almindeligvis kaldet Munklífi (Munkeliv) eller Mikjálskirkja á Norðnesi, beliggende ude pa Nordnes, ligeoverfor Holmen. Foruden disse Kirker nævnes
• Jacobskirken paa Nordnes og endelig
• Margretekirken sammesteds, opført, trods Geistelighedens Forbud og Bandsættelser, til Ære for den paa Nordnes 1301 brændte Kvinde, der utgav sig for Kong Erik Magnussøns Datter og Thronarving til Skotland.

Allehelgenskirken

Allehelgensgaten i Bergen har navn etter denne kirken som ble reist på 1100-tallet på et område kjent som «Grunnen». I 1276 slo Magnus Lagabøte sammen Allehelgenskirkens fattighospital med Katarinakirkens, etter bybrannen i 1248 gjenoppbygd på den nåværende Asylplass med sengeplass til 20 kvinner. Fra 1300-tallet var Allehelgenskirken kongelig kapell, og da birgittinerne hadde overtatt Munkeliv, søkte de i 1442 om å få overta Allehelgenskirken også. Etter reformasjonen i 1536 ble den gradvis revet, og steinen gjenbrukt ved oppføringen av Bergens gamle rådhus like ved. To prester var knyttet til Allehelgenskirken, og sykehuset hadde 30 sengeplasser for menn. I bakveggen til Magistratbygningen ses en mur som står igjen etter Allehelgenskirken.