Hopp til innhold

Michael Howard (historiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michael Howard
FødtMichael Eliot Howard
29. nov. 1922Rediger på Wikidata
Ashmore
Død30. nov. 2019[1]Rediger på Wikidata (97 år)
Swindon[2]
BeskjeftigelseMilitærhistoriker, selvbiograf, sakprosaforfatter, universitetslærer, offiser (1942–1945), historiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Regius Professor of History (1980–1989) Rediger på Wikidata
Utdannet vedChrist Church
Wellington College
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avBritish Academy
American Academy of Arts and Sciences
Academia Europaea (1994–) (tilknytning: AE section History and archaeology)[3]
Royal Historical Society
UtmerkelserMilitary Cross
Kommandør av Order of the British Empire
Fellow of the British Academy
Fellow of the Royal Historical Society
Knight Bachelor
Våpenskjold
Michael Howards våpenskjold

Michael Eliot Howard (1922–2019) var en engelsk historiker, Chichele Professor of the History of War, Honorary Fellow of All Souls College, Regius Professor of Modern History ved University of Oxford, Robert A. Lovett Professor of Military and Naval History ved Yale University, og grunnlegger av Department of War Studies, King's College London. I 1958 deltok han i etableringen av International Institute for Strategic Studies.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Michael Howard ble født 29. november 1922 i Brompton, yngste sønn av Geoffrey Howard og Edith, født Edinger.[4] Hans mor var datter av jødiske immigranter fra Tyskland, som senere konverterte til kristendommen. Hans far var styreformann i en fabrikk.[4] Howard ble utdannet ved Wellington College, Berkshire og Christ Church ved University of Oxford. Han avla eksamen med en Bachelor of Arts (BA) degree i 1946, som senere ble oppgradert til en Master of Arts (MA) i 1948.[5]

Howard sluttet seg til British Army og ble offiser med graden sekondløytnant i regimentet the Coldstream Guards den 4. desember 1942. Han fikk tjenestenummer (engelsk: service number) 253901.[6] Han kjempet i frigjøringen av Italia (1943–1945), med 3rd Battalion, Coldstream Guards, og gikk i land under operasjon Avalanche ved Salerno i september 1943. Den 27. januar 1944, under slaget om Monte Cassino, ble han dekorert med Military Cross (MC) med begrunnelsen: «in recognition of gallant and distinguished services in Italy».[7]

Etter endt studier ved Oxford begynte Howard en karriére i undervisning ved King's College London, hvor han bidro til å etablere Department of War Studies.[8] Fra hans posisjon ved King's ble han en av Storbritannias mest innflytelsesrike akademikere i å utviklet strategiske studier som en disiplin som innbefattet styresmaktene, forsvaret og akademia, for å tenke om forsvar og nasjonal sikkerhet, både bredere og dypere enn hva som hadde blitt gjort før.

  • Assistant Lecturer in History (1947), Lecturer (1950–1953), dosent (engelsk: Reader) i War Studies og etterhvert professor, War Studies (1953–1963), King's College London.[9]
  • Chichele Professor of History of War (fra 1977) og Fellow, All Souls College (fra 1968 to 1980).[4]
  • Regius Professor of Modern History og Fellow of Oriel College, Oxford [Honorary Fellow, 1990] (from 1980 to 1989).[4]
  • Robert A. Lovett Professor of Military and Naval History, Yale University (fra 1989 to 1993).[4]
  • Quondam Fellow, All Souls College (fra 1980 to 2014).
  • Honorary Fellow, All Souls College (fra 2014).[10]

Han var en av grunnleggerne av the International Institute for Strategic Studies.[9] Fra sin familie, utdannelse, og tjenestetid i The Coldstream Guards hadde han omfattende kontakter på de høyeste nivåer av samfunnet i Storbritannia, og han brukte disse for å fremme sine intellektuelle mål. Han hadde nære forbindelser innenfor Labour Party, men ble også konsultert som en rådgiver for Margaret Thatcher.[11]

Howard er best kjent for å utvide historieskriving om militære forhold utover den tradisjonelle beskrivelsen av felttog og slag, til å inkludere diskusjoner om den sosiologiske betydningen av krig. [11] I hans beskrivelse av den fransk-tyske krig i 1870–1871, så Howard på hvordan de prøyssiske og franske armeene reflekterte den sosiale strukturen i de to nasjonene. Han var også en ledende tolker av skriftene til den prøyssiske militære teoretikeren Carl von Clausewitz, inkludert utgivelse av en oversettelse av verket Vom Kriege, sammen med den amerikanske historikeren Peter Paret (1924–2020).[9]

I tillegg til både hans tiltredelses- og avsluttende foredrag som Regius Professor, og i hans populære og innflytelsesrike War in European History, understreket Howard forskjellen mellom tradisjonell militær historie, som søker å identifisere enkle læresetninger for nåtiden, fra fortidige kriger og felttog, og hans egen fremgangsmåte, som understreker det unike ved det forgagne, og det umulige ved å trekke ut slike lærdommer som veiledning for moderne strategiske og taktiske valg.[4]

I 1985 ga han the Huizinga Lecture i den nederlandske byen Leiden, med tittelen: 1945: End of an Era.[12] Howard bidro til å etablere the Department of War Studies og the Liddell Hart Centre for Military Archives ved King's College, London. Han var president emeritus ved the International Institute for Strategic Studies, som han også bidro til å etablere, og han var fellow of the British Academy.[9]

Howard møtte geografilæreren Mark Anthony James i 1958, og de begynte et forhold. De inngikk et registrert partnerskap (engelsk: Civil partnership) i 2006, og levde deretter sammen i Eastbury, Berkshire.[4] Howard døde på et sykehus i Swindon, den 30. november 2019, i en alder av 97 år; James døde to måneder etter.[4]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Howard ble utnevnt til Commander of the Order of the British Empire (CBE) i the 1977 Birthday Honours og Knight Bachelor i the 1986 Birthday Honours.[13][14] Han ble senere utnevnt til the Order of the Companions of Honour (CH) for tjenester for studiet av militære forhold i the 2002 Birthday Honours og til the Order of Merit (OM) i 2005.[15][16] I 1988 ble han valgt til medlem av Kungliga Krigsvetenskapsakademien.[17] I 1992 ble han æret med the Samuel Eliot Morison Prize for livslange utmerkelser, gitt av the Society for Military History.[18]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • The Coldstream Guards, med John Sparrow, 1920–1946, 1951.
  • Disengagement in Europe, 1958.
  • The Franco-Prussian War: The German Invasion of France, 1870–1871, 1961. ny utgave av Methuen, 1981. ISBN 0-416-30750-7 OCLC 8008934
  • Lord Haldane and the Territorial Army, 1967.
  • The Mediterranean Strategy in the Second World War, 1967.
  • Grand Strategy, August 1942 – September 1943, Volume IV, Grand Strategy series, History of the Second World War (1970)
  • Studies in War and Peace, 1970.
  • The Continental Commitment: The Dilemma of British Defence Policy in the Era of Two World Wars, 1972.
  • War in European History, 1976 [siste reviderte versjon, 2009]. ISBN 0-192-89095-6 OCLC 251597992
  • Carl von Clausewitz, On War, 1977, redigert og oversatt av M. E. Howard og Peter Paret.
  • Soldiers and Governments: Nine Studies in Civil Military Relations, 1978.
  • War and the Liberal Conscience, 1978 [new edition, 2008].
  • Restraints on War: Studies in the Limitation of Armed Conflict, 1979 edited by M. E. Howard.
  • Clausewitz, 1983 [opprinnelig et bind i Oxford University Press "Past Masters" series, gjenutgitt i 2000 som Clausewitz: A Very Short Introduction]. ISBN 0-192-87608-2 OCLC 8709266
  • The Causes of War Harvard University Press; 2 edition (1 January 1984)
  • Strategic Deception, 1990, (Volume 5 of British Intelligence in the Second World War; series edited by F. H. Hinsley; HMSO). ISBN 0-11-630954-7
  • The Lessons of History, 1991. ISBN 978-0-19821-581-3
  • The Laws of War: Constraints on Warfare in the Western World, 1994 redigert av M. E Howard, George J. Andrepoulous og Mark R. Schulman. ISBN 0-300-05899-3 OCLC 30473599
  • The Invention of Peace: Reflections on War and International Order, 2000. ISBN 978-1-86197-218-7
  • The First World War, 2003 [gjenutgitt som The First World War: A Very Short Introduction, 2007].
  • Captain Professor: A Life in War and Peace (autobiography), 2006 ISBN 0-826-49125-1 OCLC 64313950
  • Liberation or Catastrophe? Reflections on the History of the 20th Century, 2007
  • Fighting with Pride LGBT in the Armed Forces, chapter 4, 2019 edited by Craig Jones ISBN 9781526765253 [19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Sir Michael Howard, distinguished historian, dies aged 97», besøkt 1. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h Holden-Reid, Brian (2023). «Howard, Sir Michael Eliot (1922–2019), historian». Oxford Dictionary of National Biography (online utg.). Oxford University Press. doi:10.1093/odnb/9780198614128.013.90000380880.  (Abonnement eller «UK public library»-medlemskap påkrevd.)
  5. ^ «Howard, Sir Michael (Eliot), (born 29 Nov. 1922), Emeritus Professor of Modern History, University of Oxford, after 1989». Who's Who. 2007. doi:10.1093/ww/9780199540884.013.20910. 
  6. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 35880. p. . 26. januar 1943.
  7. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 36349. p. . 25. januar 1944.
  8. ^ David Morgan-Owen, Miichael Finch (19. september 2022). «The Unrepentant Historian: Sir Michael Howard and the birth of War Studies». British Journal for Military History. Besøkt 9. juli 2024. «Sir Michael Howard is widely recognised as the founder of ‘War Studies’, a Department of Kings College, London, which embodied a new intellectual agenda for the study of war.» 
  9. ^ a b c d Thorpe, Vanessa (30. november 2019). «Sir Michael Howard, distinguished historian, dies aged 97». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. 
  10. ^ «Professor Sir Michael Howard | All Souls College». www.asc.ox.ac.uk. 
  11. ^ a b Cowell, Alan (1. desember 2019). «Michael Howard, Eminent British Military Historian, Dies at 97». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. 
  12. ^ Foredraget er utgitt på nederlandsk som : 1945: Einde van een tijdperk? (1986) Amsterdam: Bert Bakker. ISBN 90-351-0352-1.
  13. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 47234. p. . 10 June 1977.
  14. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 50551. p. . 13. juni 1986.
  15. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 56595. p. . 15. juni 2002.
  16. ^ The London Gazette: no. 57645. p. . 20. mai 2005.
  17. ^ Kungliga Krigsvetenskapsakademien, retrieved 2017-03-19.
  18. ^ «Samuel Eliot Morison Prize previous winners». Society for Military History. Arkivert fra originalen 8. januar 2018. Besøkt 25. desember 2017. 
  19. ^ Fighting with pride : LGBTQ in the armed forces. Barnsley (South Yorkshire, England). 2019. ISBN 978-1-5267-6528-4. OCLC 1127052600. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Michael_Howard_(historiker)&oldid=24666936»