Meieri

Et meieri foredler melk fra produksjonsdyr, som storfe, bøfler, geiter, sauer og noen andre pattedyr, til smør, konsummelk, fløte, rømme, yoghurt, iskrem, ost, prim og andre typiske meieriprodukter. En meierist er en person som er fagutdannet i meieridrift og typisk ansatt i en ledende driftsstilling ved et meieri.

Før meieriene

Smørambar i furu, datert 1872. Trolig fra Ullensaker i Akershus.

Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Smørkinning på Haukeliseter i Vinje i 1890-årene.

Foto: Axel Lindahl

Før meieriene dukket opp var det vanlig å foredle melken på gården (gårdsmeierier) eller setra (setermeierier), siden den ikke tålte lagring. På setrene var det gjerne ei budeie som hadde ansvaret for dyrene og foredlingen av melken, som for å kunne lagres utover vinteren raskt måtte gjøres om til smør (setersmør), ost og syrnet myse.

Smør var så viktig at det lenge ble brukt som betalingsmiddel. Osteproduksjonen var derfor gjerne basert på restproduktet fra smørproduksjonen, nemlig skummet melk. Både skjørost, pultost og gammelost er oster som ble laget på syrnet skummet melk. Mysen ble også brukt til å lage mysost av, men det var først da Anne Hov i 1860-årene tilsatte fløte i mysen at denne søte brune osten ble virkelig populær.

Før meierienes tid ble ostemasse og myse i større grad også brukt til spisbare merkverdigheter som gomme og dravle med mer.

Meieridrift i Norge

De første meieri-lignende bedriftene i Norge ble gjerne kalt ysterier, fordi melk som ikke ble til smør for en stor del ble foredlet til ost, som kunne lagres over lengre tid. Denne industriformen kom til Norge fra Danmark og Sverige, men hevdes for en stor del å ha oppstått i Sveits. Dette reflekteres også i både produktnavn og yrkestitler innen den tidlige meierivirksomheten. En sveitser (også kalt sveiser) var således lenge betegnelsen på en fjøsrøker, en person med utvidet kunnskap om féhold og utnyttelse av melken fra dyrene, i en tid da kjølerom og fryserom ikke fantes. Denne kunnskapen var så viktig at sveitsere, til å begynne med, ofte ble hentet til Norge fra Sveits.

Norges første andelsmeieri

Rausjødalen Setermeieri ble etablert i 1856 og var i drift i to somre, som Nord-Europas første meierisamvirke.

Det første andelsmeieriet som ble etablert i Norge var Rausjødalen Meieri (senere kalt Rausjødalen Setermeieri), som ble etablert av omkring 30 bønder fra Tolga og Os den 26. og 27. august i 1856. Meieriet i Raudsjødalen lå et par mil sør for Tolga sentrum i Nord-Østerdalen. Det var bare i drift i to somre. Meieriet, var et setermeieri drevet etter sveitsiske prinsipper, hadde felles beite og fjøs, med plass til 100 melkekyr.

Bestyreren av setermeierier het Caspar Hiestand (1816–1885) og var «sveiser» (røkter) av yrke og sveitser av nasjonalitet. Hiestand, som i en tid også hadde med seg sønnene Jacob Kaspar (1847–1893) og Theodor (1849–1911), sluttet på vårparten i 1858.

Størsteparten av produksjonen utgjorde sveitserost (som er en fetost, i motsetning til magerost). Meieriet var kun i drift fra 1856-1857, men driften fikk stor betydning for den videre meierivirksomheten i hele landet. Selskapet for Norges Vel sto bak prosjektet økonomisk.

Noen såkalte herregårds-meierier (gårdsmeierier ved større gårder) eksisterte før andelsmeieriet i Rausjødalen ble etablert, men disse fikk ingen betydning for meieribrukenes utvikling i Norge.

Etableringen av andelsmeieriet i Rausjødalen la grunnlaget for samvirkemeieriene, som det ble etablert mange av i årene fram mot århundreskiftet. Idéen kom hit fra England, der det første samvirkeforetaket ble etablert i Rochdale i 1845.

Bymeieriene

Tappemaskinen fyller opp klare glassflasker med melk for konsum.

Foto: Ragge Strand, 1955

Det første bymeieriet i Norge var Skiens Ysteri i Skien, som ble etablert i 1863 av 11 «fremstående borgere» fra Gjerpen. På den tid fantes ikke avkjøling, så melken ble ofte sur før den kunne foredles. Drifta gikk derfor ofte dårlig. I 1867 ble imidlertid nye avkjølingsmetoder tatt i bruk og nye meierier ble bygd som «avkjøingsmeierier», med smør og magerostproduksjon. Fra begynnelsen på 1870-tallet og framover ble det etablert en rekke ny bymeierier i Norge, fordi det på den tiden var mer fordelaktig med hensyn til transport av melk til konsum. At de nye meieriene fikk bolagsendiger i navnene (ref. Ringerikes Meieribolag) skyldtes at teknologien til mer moderne meieridrift kom hit fra Sverige.

Fremveksten i antall norske meierier fortsatte fram mot århundreskiftet. Mot slutten av 1800-tallet kom også separeringsteknologien, noe som blant annet førte til at Norge gikk fra å være importør til å bli eksportør av smør. I 1900 var det omkring 780 meierier i landet, men deretter gikk antallet noe ned. Dette skyldtes sentralisering til byene og bedre transportmetoder.

Meieriutdannelse i Norge

Det Kongelige Selskap for Norges Vel opprettet i 1867 Norges første meieriskole. Undervisningen ble overtatt av staten i 1888, under navnet Statens meieriskole. I 1969 ble Statens næringsmiddeltekniske skole opprettet i Trondheim og overtok undervisningen. Denne skolen inngikk i 1994 i Høgskolen i Sør-Trøndelag, som videre ble del av NTNU fra 2016.

Meieriselskaper i Norge

Jarlsberg er en merkenavn eid av TINE.

TINE er et norsk samvirkeselskap og eies av råvareprodusentene, og det er det største norske meieriselskapet. Selskapet har fullt sortiment av meieriprodukter. Blant de mest kjente merkevarene er ostene Jarlsberg, Norvegia og Gudbrandsdalsost.

Tine hadde i realiteten meierimonopol fram til markedsordningen for melk ble etablert i 1997, etter sterkt press fra EU og WTO. TINE omsatt for cirka 26,9 mrd. NOK (2,42 mrd. USD/2,3 mrd. EUR) i 2023, ifølge konsernets årsrapport for 2024.

Andre store aktører i Norge er Synnøve Finden (etablert i 1996), som kjøper melka fra Tine Råvare og hovedsakelig produserer gulost på sitt anlegg på Alvdal.

Q-Meieriene (Kavli) ble stiftet i 2000 og etablerte virksomheter i Gausdal og på Jæren. De har egne produsenter av melk og lager konsummelk, fløte og lignende.

Rørosmeieriet fokuserer på produksjon økologiske meieriprodukter og har lange tradisjoner. I tillegg til disse har det i senere år blitt startet opp mange små gårdsmeierier rundt om i landet, som hovedsakelig produserer ost av forskjellige typer.

Verdens største meieriselskaper

Président er er merkenavn eid av det franske meierikonsernet Lactalis.

Verdens største meieriselskap var per inngangen til 2024, ifølge RabobankResearch Global Dairy Top 20, 2024, det franske multinasjonale meierikonsernet Lactalis, som i 2023 omsatte for cirka 30,2 milliarder USD (27,9 mrd. EUR). Nest størst var sveitsiske Nestlé (24,1 mrd. USD/22,3 mrd. EUR), fulgt av det amerikanske Dairy Farmes of America (21,7 mrd. USD/20,1 mrd. EUR).

Det danske/svenske meierisamvirket Arla Foods var verdens sjuende største (14,8 mrd. USD/13,7 mrd. EUR), og suverent Skandinavias største meieriaktør. For å komme i betraktning på RabobankResearch Global Dairy Top 20, 2024 måtte selskapene omsette for 5,2 mrd. EUR eller mer.

Eksterne lenker

• (en) Dairies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons