Hopp til innhold

Megiddo-fengselet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fengselet kan ses i skogholtet

Megiddo-fengselet (Megiddo prison) er et israelsk fengselsanlegg nord i landet; det ligger nær hovedveikrysset Megiddo Junction.[1] Den er blitt kjent for rapporter om overgrep og tortur mot palestinske fanger.

Selve fengselet ble bygget over ruinene av den jødiske landsbyen Othnai, som senere ble erstattet av en romersk hærleir. Rester av en av de eldste kirkene i verden er funnet der.[2][3]

På 1970-tallet ble Megiddo fengsel brukt som et militærfengsel for langtidsfanger. Etter utbruddet av den første intifadaen mot slutten av 1987, ble fengselet brukt til å fengsle palestinske fanger, under ansvar av den militære politistyrken. På høyden av intifadaen ble mellom 1000 og 2000 palestinske fanger fengslet der, de fleste i administrativ forvaring uten rettssak.

I februar 1989 brøt det ut et stort opprør i fengselet. Etter at familiebesøk ble avlyst, forsøkte hundrevis av fanger å klatre opp i gjerder. Militærpolitiet åpnet ild, drepte én og såret 20 andre.

Etter mange rømningsforsøk som fant sted i fengselet, blant annet ved graving av rømningstunneler, ble det gravd en dyp vollgrav fylt med betong rundt den.

I januar 2005 ble soldater som tjenestegjorde i fengselet anklaget for å ha solgt rundt 150 mobiltelefoner til sikkerhetsfanger. Den 5. februar 2005 ble fengselet overført til Israels fengselsvesens ansvar. Tidligere var fengselet blitt anlagt som en teltleir, men med overføringen av ansvaret for anlegget til Shavas begynte byggingen av permanente fløyer i fengselet, som erstatning for teltene.

23. februar 2013 døde Arafat Jaradat, en 30 år gammel palestiner, i fengselet. Han var blitt arrestert av Shin Bet fem dager forut. Dødsårsaken var omstridt. Ifølge palestinerne døde han som følge av tortur, mens Israel sa at han Jaradat døde som følge av hjertesvikt.[4]

I september 2024 avslørte bilder og videoer at israelske sikkerhetsvakter mishandlet palestinske fanger i Megiddo-fengselet. Siden krigens utbrudd' har palestinske fanger, så vel som de med israelsk statsborgerskap, rapportert i en rekke tilfeller å være utsatt for ydmykelse, sult, medisinsk omsorgssvikt, vold og tortur. En ikke navngitt senior tjenestemann i israelsk fengselstjeneste erkjente overfor media at det var tilfeller av «alvorlig vold» mot fanger, mens tjenesten som sådan beskrev prosedyrene ved fengselsanlegget som «rutine».[5][6]

Kjente innsatte

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gostoli, Ylenia (6. september 2024). «Megiddo prison guards humiliate detainees, Haaretz reports». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 6. september 2024. «Israeli newspaper Haaretz is reporting that personnel at the Megiddo prison’s security wing handcuffed and humiliated detainees despite the absence of any unusual incident. Photos and videos obtained by the daily on Friday show dozens of detainees lying on their stomachs in handcuffs, some without shirts, while a guard dog barks above them.» 
  2. ^ Schuster, Ruth (9. mars 2018). «A Jew, an Early Christian and a Roman Meet in Archaeological Park to Be Built on Evacuated Prison». Haaretz.com. Besøkt 12. juni 2024. 
  3. ^ Schuster, Ruth (31. januar 2021). «Destroying Armageddon: The Apocalypse as a Tourism Attraction». Haaretz.com. Besøkt 12. juni 2024. 
  4. ^ Press, Associated (25. februar 2013). «Palestinian Arafat Jaradat gets hero's funeral after death in Israeli custody». The Guardian. Besøkt 12. juni 2024. 
  5. ^ «Haaretz, 'Israeli Prison Guards Filmed Abusing Detainees; Prison Service Says It's a 'Routine Exercise». 7. september 2024. 
  6. ^ «Anadolu English, 'footage reveals Israeli army torturing Palestinian prisoners in Megiddo prison, located in Israel'». YouTube. 6. september 2024. 
  7. ^ Michaelson, Ruth; Taha, Sufian; Kierszenbaum, Quique (18. mai 2024). «Israeli abuse of jailed Palestinian leader Marwan Barghouti 'amounts to torture'». the Guardian. Besøkt 12. juni 2024. 
  8. ^ Iraqi, Amjad (25. november 2021). «The fifty-year persecution of Raja Eghbaria». +972 Magazine. Besøkt 12. juni 2024.