Matson Navigation Company
| Matson Navigation Company | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Corporation | ||
| Bransje | Rederi | ||
| Etablert | 1882 | ||
| Hovedkontor | Honolulu | ||
| Land | USA | ||
| Grunnlegger(e) | William Matson | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Matson, Inc. (tidligere kjent som Matson Navigation Company) er et rederi som ble grunnlagt i 1882. Rederiet driver shippingvirksomhet over hele Stillehavet, men hovedsakelig til og fra Hawaii. Matson er kreditert for å ha innført masseturismen til Hawaii med åpningen av det historiske Moana Hotel (nå[når?] kjent som Moana Surfrider Hotel) og Royal Hawaiian Hotel i Waikiki på øya Oahu.
Historie
[rediger | rediger kilde]William Matson (1849-1917) var grunnleggeren av Matson Navigation Company. Han ble født i Lysekil i Västra Götalands län i Sverige og ble foreldreløs i barndommen. Han kom til San Francisco etter en tur rundt Kapp Horn i 1867. Han arbeidet ombord Spreckels-familiens yacht, ble venn med magnaten Claus Spreckels, som hadde finansiert mange av Matsons nye skip. I 1882 anløp den tre-mastede skonnert «Emma Claudina» Hawaii-øyene. Virksomheten begynte med transport av varer, spesielt til plantasjene på øyene og fraktet sukker tilbake til fastlandet. Dette førte til en gradvis utvidelse i begge ender av linjen. Økt handel brakte en tilsvarende interesse i Hawaii som en turistattraksjon, som snart førte til bygging av Moana Hotel i 1901. Flere dampskip kom inn i flåten. Da kaptein Matson døde i 1917, bestod Matson-flåten av 14 av de største, raskeste og mest moderne skip i Stillehavs-farten med passasjerer og frakt.
Tiåret fra midten av 1920-tallet til midten av 1930-årene markerte seg som en betydelig periode for Matsons ekspansjon. I 1925 etablerte selskapet Matson Terminaler, et heleid datterselskap som utførte bryggearbeider og terminaltjeneste for flåten. Med økende passasjertrafikk til Hawaii bygget Matson en luksusskip i verdenskkassen: SS «Malolo» i 1927. På den tiden var «Malolo» det raskeste skipet i Stillehavet, holdt 22 knop. Suksessen førte til bygging av flere luksusskipene: SS «Mariposa», SS «Monterey» og SS «Lureline» i 1932. Mellom 1930 og 1932 var Matsons berømte «hvite skip» medvirkende til utviklingen av reiselivet i Hawaii. I tillegg, fra 1927 bygging av Royal Hawaiian Hotel. Matsons Waikiki-hoteller ga turister luksus overnattingssteder både på land og til sjøs. For å generere spenning og forventning om Hawaii som et førsteklasses turistmål, utviklet Matson en ambisiøs og varig reklamekampanje som involverte kreativ innsats av kjente fotografer som Edward Steichen og Anton Bruehl. I tillegg engasjerte Matson kunstnere til å designe minneverdig menyer for passasjerene og under deres opphold på Royal Hawaiian. I løpet av denne perioden bygget Matson et luksuriøst hovedkvarter på Market Street i San Francisco. Spesielt er det omtalte observasjonstårnet og en kuppel på den nordlige hjørnet av bygningen som gjorde selskapets ledere kunne se sine skip som kom gjennom Golden Gate. Selskapet solgte senere bygningen til Pacific Gas and Electric Company som hovedkontor ved siden av sitt på Market Street.
I en kort periode etter andre verdenskrig drev Matson et luksuriøst flyselskap med Douglas DC-4 fly mellom Stillehavsysten og Hawaii. Flyselskapet måtte til slutt stanse driften på grunn av politisk press fra Pan American World Airways. I dag[når?] fortsetter Matson å frakte last over Stillehavet og spiller en viktig rolle i økonomien i Hawaii, og handelen mellom USAs vestkyst og Hawaii.
Den 1. desember 2011 kunngjorde Matsons morselskap Alexander & Baldwin at styret hadde godkjent en plan for å dele Matson i to separate selskaper. Som en del av planen ville Matson forlate Oakland og bli et Honolulu-basert selskap.
I 2015 kjøpte Matson, Inc. sin viktigste konkurrent i USAs innenlandske markedet, Horizon Lines, for 469 millioner dollar.
Virksomhet
[rediger | rediger kilde]
Fra tidlig i det 20. århundre gjennom 1970-tallet seilte Matson liners fra vestkysthavnene, San Francisco og Los Angeles til Honolulu og videre utover Stillehavet, inkludert en håndfull av sørstillehavshavner på anropet,[klargjør] samt Sydney, Australia og Auckland, New Zealand. To av de tidligere lasteskipene, SS «Maui» og SS «Wilhelmina» var den første passasjerskip som plasserte sine motorer akter. Blant de bemerkede[klargjør] «hvite skip fra Matson» var «Malolo» (omdøpt «Matsonia»), «Lurline», «Mariposa» og «Monterey» Med den store utvidelse flytrafikken mellom fastlandet og øyene, ble Matsons passasjer service sterkt redusert og skipene ble til slutt pensjonert og nesten borte ved slutten av 1970-tallet.