Mathesongården
| Mathesongården | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Trondheim | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Karl Norum | ||
| Bygningsdata | |||
| Gulvareal | 2 100 kvadratmeter | ||
Mathesongården er en forretningsgård i Trondheim sentrum. Navnet har den fått, på folkemunne, etter den første eieren. Bygningen ble oppført for kjøpmann Jacob Matheson. Han hadde grunnlagt Trondheims første rene manufakturhandel i 1852, og kjøpte denne eiendommen i 1861. Gården var da gjenreist i tradisjonell stil etter bybrannen i 1841.[1] Matheson ønsket en større bygning, og engasjerte arkitekt Karl Norum til å stå for planlegging og utforming. Britannia Hotel, som ligger i parallellgaten Dronningens gate, hadde samme arkitekt og var ferdig utformet i 1895.
Mathesongården sto ferdig i 1898 og står fortsatt, i 2025, omtrent som den fremsto i 1890-årene.
Arkitektkonkurranse i 1896
[rediger | rediger kilde]Flere arkitekter fikk mulighet til å levere utkast til hvordan Mathesongården burde utformes, og flere leverte tegninger, blant annet trondheimsarkitektene Solberg & Christensen, som blant annet hadde tegnet Strinda kirke. En annen av forslagsstillerne var arkitekt Einar Halleland fra Haugesund. Arkitekt Karl Norum leverte også et utkast, og var den som fikk oppdraget.[2]–
Arkitektur og planløsning
[rediger | rediger kilde]Mathesongården ble reist i historismens tidsalder (omtrent 1850–1910).[3] Det ble på denne tiden vanlig å søke tilbake til tidligere tiders stilarter og benytte motiver fra gotikken, renessansen og barokken. De nye uttrykkene fikk ofte tilføyd ny- foran stilnavnet. Samme bygning kunne ha elementer fra flere tidligere stilarter, og perioden ble i årene etter kalt «stilforvirringens tid». Mathesongårdens stilart er kalt både nybarokk, berlinerbarokk og berlinerrenessanse.[1][4][5]
Bygningen er utført i pusset tegl. I første etasje er muren pusset for å illudere kvaderstein, mens de øvrige etasjene er frodigere og rikere på detaljer. Veggene har pilastre, vinduene er utstyrt med overstykker, og flere av takvinduene er utstyrt med små tårn i tillegg til andre detaljer. Etasjene og gesimsene bygger seg opp mot det sentrale motivet; en stor kuppel.[5] Ut mot gaten er nederste del av «barokk-kuppelen» utsmykket med en gylden dekorasjon med Jacob Mathesons initialer som sentralt element. Utsmykningen har noen elementer som minner om rokokko, med det sentrale skjellet og grenene, og at det hele er gyldent, men utsmykningen er strengt symmetrisk, et grep som sjelden ble brukt i den «asymmetriske rokokkoen».[6]
Kobber var et eksklusivt taktekkingsmateriale. Mathesongårdens kuppel ble kledd med sink, som var billigere enn kobber, men for å få et «kobberuttrykk» ble kuppelen malt grønn.[7]
Grønne tak, kupler og tårn var ettertraktet også langt senere enn 1800-tallet. Da Nidarosdomen ble restaurert på 2000-tallet, ble takene og tårnet kledd med kobber, samme materiale som før restaureringen, men for å få dem grønne raskest mulig, slik man ønsket, ble de smurt inn med hesteurin. Uten denne løsningen kunne det ta 50 år før oksideringsprosessen hadde gitt den ønskede grønnfargen.[8]
Mathesongården har i dag (pr. 2025) et areal på i overkant av 2100 m2.[9] Bygningen har adresse Olav Tryggvasons gate 14 og ligger på hjørnet av Olav Tryggvasons gate og Søndre gate. Den rager godt over bygningene i nabolaget, som alle er toetasjes trebygninger, oppført etter bybrannen i 1841, men før murtvang ble innført i byen i 1845.[10] De første årene hadde bygningen en åpen løsning. Fra første etasje kunne man se helt opp til undersiden av kuppelen, som er rikt dekorert på undersiden, (se bilde). Rundt dette åpne sentrum, var det opprinnelig gallerier i de to øvre etasjene.[1]
- Detaljer fra eksteriør og interiør
-
Ny trapp i 2020. Kopi av den opprinnelige -
Nytt rekkverk i 2020. Kopi av det opprinnelige -
Den sentrale kuppelen -
Innsiden av kuppelen. Den er symmetrisk. Bildet er fortegnet -
Jacob Mathesons initialer også i kuppelens utsmykning
Bygården inneholdt de første årene stoffer og manufakturvarer i to fulle etasjer: «1898 ble Trondheims første Stormagasin åpnet. Her ble det handlet med finere stoffer og fasjonabel manufaktur.»[11] I boken Det gamle og det nye Trondhjem, som ble publisert i 1906, kun få år etter at bygningen sto ferdig, er innholdet i forretningen beskrevet i detalj:
- «Forretningen […] omfatter alle Slags Manufakturvarer en detail, og de store rummelige Lokaler i den monumentale Bygning er inddelt i 6 Afdelinger med hver sin Afdelingschef, nemlig: I 1ste Etage for Kjoletøier, Modeartikler og Herreartikler. 2den Et. Overtøj, Møbelstoffe, og i Kjælderetagen Linoleum og Gulvtæppetøier. I Konfektionsfabriken for Kjoler og Kaaber, med Bestyrerinde for hver Afdeling, arbeider op til 30 Syersker. I Salgslokalerne sysselsættes10 Damer og 12 Herrer foruden Cheferne, og desuden er der ansat Maskinist for det elektriske Lysanlæg og Centralopvarmningen, Dreng og 2 Bud».[12]
Deler av øverste etasje mot nord har overlys. Her hadde fotograf Aune atelier den første tiden (se bilde), og her leide og innredet en gruppe av byens kunstnere atelierrom under Andre verdenskrig.
- Bilder fra boken Det gamle og det nye Trondhjem (1906).
Ukjent fotograf -
Fotograf Peder O. Aunes atelier, øverste etasje -
Kåpeavdelingen -
Kjolestoffer -
Møbelstoffer, gardiner o.l.
I 1930-årene ble den åpne løsningen endret. Arkitekt Axel Guldahl junior ble engasjert til å planlegge ominnredningen. Det ble nå bygget gulv mellom etasjene. Også tårnrommet fikk gulv. Hovedetasjene ble forbundet med en svingtrapp. Denne ble i 2020 rehabilitert og fikk et rekkverk som i størst mulig grad ligner det opprinnelige.[13]
Mathesongården har hatt flere eiere og leietagere etter at Jacob Mathesons manufakturhandel opphørte i 1946.[1] Fra 2000 eies gården av E.C. Dahls Eiendom AS og Koteng Eiendom AS, som også har forvaltingen.[14][15]
I 1997 utfordret Adresseavisen sine lesere til å kåre byens vakreste bygning. Mathesongården vant leseravstemningen, nesten 100 år etter at den sto ferdig.[16]
Bygningen er ikke fredet, men er et av Trondheim kommunes listede kulturminner, kategorisert som kategori B= Høy antikvarisk verdi, med forslag om kategori A= Svært høy antikvarisk verdi.[17]
Trondhjems Historiske Forening har siden 1975 satt opp bronseskilt med kortfattet historisk informasjon på fasaden av historiske bygninger i Trondheim. Pr. 2009 fantes en slik plate på mer enn 100 bygninger i byen. I 2004 fikk Mathesongården sitt skilt.[18]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Christiansen, Per R. (2009). «Mathesongården». Hus med hedersmerke: historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir. s. 60–61. ISBN 978-82-519-2475-7.
- ^ Konkurransetegningene finnes i Trondheim byarkiv
- ^ Agasøster, Bjørg (29. desember 2024). «historisme». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. februar 2025.
- ^ Carstens, Svein (1996). Boligby og praktbygg. Trondheim: TOBB. s. 28.
- ^ a b Solberg, Helge, red. (2009). «Mathesongården». Arkitektur i 1000 år : arkitekturguide for Trondheim. Trondheim: Trondhjems arkitektforening. s. 108. ISBN 9788299543316.
- ^ Oppdatert 02.02.2024. «Rokokko 1760-1790 - Bygg og Bevar». byggogbevar.no (på norsk). Besøkt 2. februar 2025.
- ^ Oppdatert 16.04.2023. «Kobber og sink på tak - Bygg og Bevar». byggogbevar.no (på norsk). Besøkt 1. februar 2025.
- ^ Svendsen, Marthe (11. mai 2022). «Samler inn hesteurin til Nidarosdomen». NRK. Besøkt 2. februar 2025.
- ^ 2146 m2 ifølge E.C. Dahls eiendom, 2151 m2 ifølge den andre eieren, Koteng Eiendom. Det er ikke opplyst om dette er brutto- eller nettoareal.
- ^ «Spørsmål om murtvang». bybrann.no (på norsk). 2. oktober 2024. Besøkt 2. februar 2025.
- ^ «Historie Olav Tryggvasonsgate 14 - Koteng Eiendom». 22. februar 2022. Besøkt 3. februar 2025.
- ^ Richter, J. (1906). «Jacob Matheson». Det gamle og det nye Trondhjem. Kristiania: Oscar Andersens Bogtr. s. 33.
- ^ Lynum, Sissel (17. september 2020). «Åpner ny butikk i klassisk bygning:- Denne gården sto øverst på ønskelista». adressa.no. Besøkt 2. februar 2025.
- ^ «Olav Tryggvasons gate 14 - Koteng Eiendom». 22. februar 2022. Besøkt 30. januar 2025.
- ^ «Olav Tryggvasons gate 14 - E C Dahls Eiendom». ecde.no. Besøkt 31. januar 2025.
- ^ Olsen, Kjell A. (6. november 2017). «Se hvordan gården som er kåret til byens vakreste så ut i 1958». adressa.no. Besøkt 1. februar 2025.
- ^ «Trondheim». kart5.nois.no. Besøkt 1. februar 2025.
- ^ For en oversikt over plaketter satt opp av THF i Trondheim fram til 2009, se Per Christiansens bok Hus med hedersmerke. Historiske bygninger i Trondheim.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Slik kunne Mathesongården ha sett ut». Besøkt 3. februar 2025. Huseier Kotengs blogg med tegninger fra den første konkurransen i 1896