Olav Tryggvasons gate (Trondheim)
- Se pekerside for flere forekomster av Olav Tryggvasons gate.
| Olav Tryggvasons gate | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Olav Tryggvasons gate | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Midtbyen, Nerbyn | ||
| Bydel | Midtbyen | ||
| Kommune | Trondheim | ||
| Kommunenr | 5001 | ||
| Navngivning | 1897 | ||
| Navnebakgrunn | Etter Olav Tryggvason | ||
| Tilstøtende | Kjøpmannsgata Hornemannsveita Krambugata Kattveita Danielsbakerveita Søndre gate Gjelvangveita Nordre gate Vaterlandsveita Jomfrugata Nedre Enkeltskillingsveita Munkegata Gjetveita Prinsens gate | ||
|
| |||
 Olav Tryggvasons gate 63°26′00″N 10°23′56″Ø | |||
Olav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene som Trondheim fikk ved Cicignons byplan etter bybrannen i 1681 – se Trondheims historie. Omtrent på samme sted gikk Nedre allmenning i middelalderen. Gata løper fra Bakke bru og Kjøpmannsgata i øst til Prinsens gate i vest, der gateløpet fortsetter videre vestover som Sandgata. Olav Tryggvasons gate het tidligere Strandgaten.
Bybrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje.
Bygninger i Olav Tryggvasons gate
[rediger | rediger kilde]- Gården som huser Nova kinosenter på hjørnet av Krambugata er Folkets hus. Her lå Grand hotell, inntil arbeiderbevegelsen kjøpte eiendommen i 1915. Det nye Folkets hus sto ferdig i 1943, med Jakob Holmgren som arkitekt. Gjennom mange år holdt Sentrum kino til i en del av bygningen. Folkets hus var et godt eksempel på klassisk funkis inntil fasaden ble forblenda med murstein. Gården ble i 1994 fullstendig ombygd innvendig til flerkinobygg.
- Kleingården vis-à-vis (nr. 2b) danner begynnelsen på ei husrekke ned langs Krambugata som ofte kalles Jugendkvarteret. Bygningene er bygd i 1908 og tegna av Hagbarth Schytte-Berg.
- Mathesongården på hjørnet av Søndre gate (nr. 14) ble reist i 1898 som manufakturmagasin for kjøpmann Jacob Matheson. Bygningen er et eksempel på såkalt Berliner-renessanse, tegna av Karl Norum.
- Idungården (nr. 24), forretningsgård fra 1957 oppført for Livsforsikringsselskapet Idun.
- Lysholmgården er tegna av Arne Vesterlid og ble i 1933 reist på tomta til tidligere Lysholms Aquavitdestillasjon. Bygningen er et eksempel på tidlig funkis i Trondheim, og kjennetegnes særlig av det asymmetrisk plasserte skivetårnet. Gården hadde fra starten butikker i første etasje, restaurant i andre og kontorer i de øvrige; fra 1999 utgjør gården en del av kjøpesenteret Byhaven.
- Nr. 40 på hjørnet av Munkegata mot Ravnkloa er den såkalte Holbæk Eriksengården – også kalt Klüwergården. Den ble bygd for kjøpmann Lorentz Diderich Klüwer i 1899, og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Stilmessig kan bygget karakteriseres som historisme i romantisk retning. Den var opprinnelig bygd som varemagasin, og rommer i dag forretninger i første etasje og kontorer i de øvrige.
- Thaulowgården på andre sida av Munkegata (nr. 42) er et fint eksempel på et trepalé fra 1700-tallet, i empire med monumental dobbelttrapp og joniske søyler i inngangsportalen. Den ble bygd i 1807 for kjøpmann Peter Falch.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Jugendkvarteret -
Mathesongården -
Thaulowgården
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 413–414. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 237. ISBN 82-7028-471-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Olav Tryggvasons gate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
