Hopp til innhold

Mary Simon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mary Simon
Født21. aug. 1947[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Kangiqsualujjuaq[2][3]
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedFountain-Fort Carson High School
EktefelleWhit Fraser
NasjonalitetCanada
UtmerkelserOffiser av Order of Canada (2005)[4]
Offiser av Québecs nasjonalorden (1992)[1]
Companion of the Order of Canada
Nersornaat i gull (1992)[5]
Æresdoktor (2024) (deles ut av: Lapplands universitet)[6]
Signatur
Mary Simons signatur
Mary Simon på Commons

Mary Jeannie May Simon (født 1947) er en canadisk diplomat som fra 26. juli 2021 er Canadas generalguvernør. Som inuitt er Simon landets første generalguvernør med urfolksbakgrunn. Hun har representert sitt folk i forhandlinger om forfatningsreform i Canada, deltatt i internasjonalt inuittsamarbeid og representert Canada i sirkumpolart politisk samarbeid, inkludert etableringen av Arktisk råd.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Simon kommer fra Nunavik i Nord-du-Québec og har en mor som er inuitt og en far, opprinnelig fra Manitoba, som er av engelsk herkomst.[7] [8] På morsmålet inuktitut har hun navnet Ningiukudluk. Faren drev en av Hudson's Bay Companys butikker. Hun vokste opp i Kangiqsualujjuaq, men ble sendt på skole i Kuujjuaq. Da hun var 15 år reiste hun til USA, der hun bodde hos familievenner for å gå på skole i Colorado Springs.[8]

Etter å ha vendt hjem, begynte hun i 1969 i radioen for CBC North, der hun var produsent og programleder fram til 1973.[9]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

I 1978 ble hun visepresident i Makivik Corporation,[10] organisasjonen som representerer inuittene i Quebec. Hun ble i 1982 organisasjonens president,[8][11] et verv hun hadde til 1985.

Hun ble engasjert i arbeidet for urfolkenes rettigheter og deltok i forhandlingene med provinsregjeringen i Quebec og Hydro-Québec som ledet til avtale om jakt- og fangstrettigheter samt økonomisk kompensasjon som motytelse for vannkraftutbygging.[11] Simon ble videre involvert i samarbeid mellom inuitter internasjonalt og var fra 1980 til 1983 medlem av eksekutivrådet i Inuit Circumpolar Council.[12] Fra 1986 til 1992 var hun president i Inuit Circumpolar Council, deretter spesialutsending fra 1992 til 1994.[10]

Nasjonalt representerte Simon inuittene i forhandlingene som ledet til hjemføring av grunnloven, forfatningsreformen i 1982 som brøt de siste politiske båndene til Storbritannia, og i forhandlingene om Charlottetown-avtalen, et forslag til forfatningsreform fra 1992 som strandet.[10] I 1993 var Simon medlem av Nunavut Implementation Commission, som arbeidet med opprettelsen av det nye territoriet Nunavut. Samme år var hadde hun en ledende rolle som sekretær for et offentlig utvalg som utredet Canadas urfolkspolitikk, Royal Commission on Aboriginal Peoples.[10]

I 1994 ble hun utnevnt til ambassadør for sirkumpolare saker, en postering hun hadde til 2003.[12] Hun var den første inuitt på en canadisk ambassadørpost.[7][8] Fra 1999 til 2003 var hun også Canadas ambassadør til Danmark.[12] I rollen som ambassadør for sirkumpolare saker var hun engasjert i etableringen av Arktisk råd. I forhandlingene om etablering av rådet truet hun med å trekke Canada fra organisasjonen på grunn av USAs forsøk på å begrense urfolkenes rolle i organisasjonen.[13]

Fra 1995 til 1999 og igjen i 2002 var Simon kansler ved Trent University i Peterborough i Ontario.[14]

I arbeidet fram mot North American Free Trade Agreement, som trådte i kraft i 1994, var Simon var med i, og ledet, et offentlig utvalg som arbeidet med miljøsamarbeid innenfor rammen av frihandelsavtalen.[10] Fra 2004 til 2005 var hun spesialrådgiver for Labrador Inuit Association i arbeidet med utarbeidelse av en avtale om retten til bruk av land.[10]

I 2006 ble hun valgt til leder for Inuit Tapiriit Kanatami,[15] en nasjonal organisasjon som fremmer inuittenes interesser i Canada. Hun hadde dette vervet til 2012.[16] Da Canadas regjering i 2008 kom med en unnskyldning i parlamentet til landets urfolk for behandlingen av urfolksbarn i internatskolene de ble sendt til, var Simon en av de fem som ble invitert for å representere urfolkene.[15]

Simon har særlig vært opptatt av helsetjenester og utdanning for alle.[15] Hun har vært Trudeau-regjeringens spesialrepresentant for de canadiske nordområdene.[15]

Simons er medlem av Arctic Institute of North America og av Royal Canadian Geographic Society.[17]

Generalguvernør

[rediger | rediger kilde]
Canadas statsminister Justin Trudeau kunngjør utnevnelsen av Simon som landets generalguvernør 6. juli 2021

I juli 2021 kunngjorde Canadas statsminister Justin Trudeau Simon som landets nye generalguvernør, den 30. i rekken.[18] Hun er den første generalguvernør i Canada med urfolksbakgrunn.[7] Utnevnelsen var samtidig uvanlig, idet generalguvernører siden 1950-årene har kunnet både engelsk og fransk. Simon kunne ved utnevnelsen ikke fransk og lovde å lære seg språket.[19] Hun taler inuktitut og engelsk.

Simon ble innsatt i generalguvernørembetet 26. juli 2021.[20]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Før hun ble utnevnt til generalguvernør, hadde Simon mottatt en rekke utmerkelser og æresbevisninger:

Simon er utnevnt til æresdoktor ved McGill University, University of Guelph, Trent University, University of Alberta, Memorial University of Newfoundland, Carleton University, Queen's University at Kingston, Loyalist College, Mount Saint Vincent University, University of British Columbia og University of Victoria.[29]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.ordre-national.gouv.qc.ca, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ pm.gc.ca, besøkt 17. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ordre-national.gouv.qc.ca, besøkt 17. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.gg.ca, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Nersornaat 1992», besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Xia Torikka, «Niillas Holmberg vihahuvvui Lappi universitehta dáidaga gudnedoavttirin», publisert i Yle Sápmi, verkets språk nordsamisk, utgitt 17. mai 2024, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Aiello, Rachel (6. juli 2021). «Mary Simon named as Canada's first Indigenous Governor General». CTVNews (på engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  8. ^ a b c d Tom Fennell: «Simon First Native Ambassador», Maclean's, 6. februar 1995, arkivert hos The Canadian Encyclopedia. Lest 11. juli 2021
  9. ^ Shelagh D. Grant: «Foreword», i Mary May Simon: Inuit: One Future – One Arctic, Peterborough, Ontario: Cider Press, 1996, s. 8.
  10. ^ a b c d e f «Canada’s New Governor General: Inuk Mary Simon». Feheley Fine Arts - Inuit Art Gallery (på engelsk). 6. juli 2021. Besøkt 11. juli 2021. 
  11. ^ a b Reynolds, Emma Tranter and Chris. «'She knows where she comes from': Mary Simon seen as humble, professional leader». Kamloops This Week. Arkivert fra originalen 15. august 2021. Besøkt 11. juli 2021. 
  12. ^ a b c «Mary Simon, O.C., O.Q.». Prime Minister of Canada (på engelsk). 5. juli 2021. Besøkt 11. juli 2021. 
  13. ^ «Interview with Mary Simon». UArctic - University of the Arctic (på engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  14. ^ «Past Chancellors - Leadership & Governance - Trent University». www.trentu.ca. Arkivert fra originalen 1. august 2021. Besøkt 11. juli 2021. 
  15. ^ a b c d Flanagan, Ryan (6. juli 2021). «Who is Mary Simon, Canada's first Indigenous Governor General?». CTVNews (på engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  16. ^ Canada, Government of Canada; Indigenous and Northern Affairs (21. juli 2016). «Biography - Mary J. Simon». www.rcaanc-cirnac.gc.ca. Besøkt 11. juli 2021. 
  17. ^ «Board of Directors». Oceans North (på engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  18. ^ «Inuk leader Mary Simon named Canada's 1st Indigenous governor general», CBC, 6. juli 2021. Lest 11. juli 2021.
  19. ^ Clark, Campbell (7. juli 2021). «Trudeau skirts language symbols to appoint a new Governor-General who expresses hope for Indigenous reconciliation». The Globe and Mail. Besøkt 11. juli 2021. 
  20. ^ «Mary Simon installed as 30th governor-general, first Indigenous person to serve as Queen’s representative in Canada». The Globe and Mail. 26. juli 2021. Besøkt 26. juli 2021. 
  21. ^ General, Office of the Secretary to the Governor. «Ms. Mary J. May Simon». The Governor General of Canada. Besøkt 11. juli 2021. 
  22. ^ «Mary Simon – Ordre national du Québec». www.ordre-national.gouv.qc.ca. Besøkt 11. juli 2021. 
  23. ^ General, Office of the Secretary to the Governor. «Ms. Mary J. May Simon». The Governor General of Canada. Besøkt 11. juli 2021. 
  24. ^ General, Office of the Secretary to the Governor. «Mary J. May Simon». The Governor General of Canada. Besøkt 11. juli 2021. 
  25. ^ «Ambassador Mary May Simon». Indspire (på engelsk). 20. november 2014. Besøkt 11. juli 2021. 
  26. ^ «Confederation Centre of the Arts Announces 2020 Symons Medallist», Confederation Centre of the Arts. Lest 11. juli 2021.
  27. ^ Nersornaat 1992 Arkivert 10. oktober 2021 hos Wayback Machine., Grønlands landsting.
  28. ^ «International Hall of Fame». International Women's Forum - Public site (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2021. Besøkt 11. juli 2021. 
  29. ^ Canada, Government of Canada; Indigenous and Northern Affairs (21. juli 2016). «Biography - Mary J. Simon». www.rcaanc-cirnac.gc.ca. Besøkt 11. juli 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mary_Simon&oldid=24664020»