Hopp til innhold

Justin Trudeau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Justin Trudeau
FødtJustin Pierre James Trudeau
25. des. 1971[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (53 år)
Ottawa[5]
BeskjeftigelsePolitiker, minister, advokat, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedMcGill University (–1994) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: litteraturvitenskap)[6]
University of British Columbia (–1998) (akademisk grad: Bachelor of Education)[6]
Collège Jean-de-Brébeuf[7]
EktefelleSophie Grégoire (20052023) (bryllupssted: Sainte-Madeleine d'Outremont, avslutningsårsak: Séparation de fait)[8]
FarPierre Trudeau
MorMargaret Trudeau[9]
SøskenMichel Trudeau
Alexandre Trudeau
Sarah Coyne (familierelasjon: halvsøster på fars side)
PartiCanadas liberale parti[10][11]
NasjonalitetCanada[11]
Utmerkelser
6 oppføringer
Canadian Newsmaker of the Year (2015)
Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal
Time 100 (2018)[12]
Global Citizen Awards (2017)[13]
Frihetsordenen (2024)[14]
Ordre de la Pléiade
Nettstedliberal.ca Rediger på Wikidata
Canadas statsminister
2015–
ForgjengerStephen Harper
Signatur
Justin Trudeaus signatur

Justin Pierre James Trudeau (født 1971) er en canadisk politiker for Canadas liberale parti som siden 4. november 2015 er Canadas statsminister. Han erstattet Stephen Harper som statsminister.[15]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Justin Trudeau på fanget til Pat Nixon i april 1972, moren Margaret Trudeau (født Sinclair) til venstre.

Han er eldste sønn av Pierre Trudeau, som var statsminister i perioden fra 1968 til 1984.[16] Han gjorde seg bemerket med minnetalen i farens gravferd.[17] Broren Michel omkom i snøskred i British Columbia i 1998.[18]

Trudeau er utdannet lærer og har undervist i videregående skole i fagene drama, fransk og matematikk. Han har også hatt forskjellige småjobber som snøbrettinstruktør, utkaster på nattklubb og raftingguide. Trudeau medvirket også som skuespiller i et par episoder av en fjernsynsserie.[19][15]

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Han har siden 2008 vært føderalt parlamentsmedlem[15] og siden 2013 partileder.[20] Etter Trudeaus tiltreden som partileder ledet hans parti på et flertall av opinionsmålinger over både det konservative regjeringspartiet og opposisjonspartiet New Democratic Party (Nouveau Parti Démocratique).[trenger referanse]

Fra høyre Margaret Trudeau (Justins mor og enke etter Pierre Trudeau), Justin Trudeau, Michelle Obama og USAs president Barack Obama (i 2016).

Statsminister

[rediger | rediger kilde]

Han ble statsminister den 4. november 2015. Canadas liberale parti vant valget i oktober 2015 med 184 av 338 plasser i det føderale parlamentet basert på 40 % av de avgitte stemmene. Valget i 2015 ble dels oppfattet som en folkeavstemning over Harpers konservative styre, neo-liberale økonomiske politikk og «haukeaktige» utenrikspolitikk.[21][15]

Ved valget i 2021 vant Trudeaus parti og han kunne fortsette som statsminister.[22] Han oppnådde ikke rent flertall i parlamentet og vil lede en mindretallsregjering.[23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Roglo, Roglo person ID p=justin;n=trudeau[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID trudeauj[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id trudeau-justin-pierre-james, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Library of Parliament, Canadas parlamentsbibliotek person-ID 17300, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Canadian Encyclopedia, www.thecanadianencyclopedia.ca, besøkt 20. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Canadian Encyclopedia, www.thecanadianencyclopedia.ca, besøkt 17. oktober 2015, «After completing a Bachelor of Arts in literature at McGill University in 1994, Trudeau [...]sic returned to McGill where he started the Bachelor of Education program; two years later he moved to the west coast and finished his Bachelor of Education in 1998 at the University of British Columbia.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ abonnes.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Canadian Broadcasting Corporation, «Justin Trudeau weds», utgitt 28. mai 2005, besøkt 20. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Canadian Encyclopedia, www.thecanadianencyclopedia.ca, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.workwithdata.com, besøkt 27. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Élections Canada, www.elections.ca, besøkt 15. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c d Calgary, Jessica Murphy Nicky Woolf in (20. oktober 2015). «Justin Trudeau elected new Canadian prime minister as Liberals return to power». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mars 2019. «The Liberal party won a surprise majority, taking 184 of the 338 seats in parliament with representatives in every province and roughly 40% of the popular vote. … The election was seen in part as referendum on the leadership of Harper and his neo-liberal economics and hawkish foreign policy.» 
  16. ^ NRK.no – Ung kronprins kan bli Canadas statsminister (Av Tove Bjørgaas. Publisert 17. oktober 2015, besøkt 4. november 2015)
  17. ^ «BBC News | AMERICAS | Thousands bid farewell to Trudeau». BBC news. 3. oktober 2000. Besøkt 19. februar 2017. 
  18. ^ «Pierre Trudeau Is Dead at 80; Dashing Fighter for Canada». New York Times. 29. september 2000. Besøkt 19. februar 2017. 
  19. ^ Reid, Stuart (mai 2015). «Can Justin Trudeau Take His Country Back?». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 17. mars 2017. 
  20. ^ «Justin Trudeau | Biography, Facts, & Father». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 9. mars 2019. 
  21. ^ «Canada's Liberals sweep to power». BBC News (på engelsk). 20. oktober 2015. Besøkt 9. mars 2019. «Canada's Liberal Party has decisively won a general election, ending nearly a decade of Conservative rule.» 
  22. ^ Elster, Kristian (21. september 2021). «Trudeau vant valget i Canada – får ikke rent flertall». NRK. Besøkt 25. september 2021. 
  23. ^ «Justin Trudeau secures a third victory in an election ‘nobody wanted’». the Guardian (på engelsk). 21. september 2021. Besøkt 25. september 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]