Martinus Willem Beijerinck
| Martinus Willem Beijerinck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mars 1851[1][2][3][4] Amsterdam | ||
| Død | 1. jan. 1931[1][3][4][5] (79 år) Gorssel | ||
| Beskjeftigelse | Entomolog, biolog, mikrobiolog, professor, virolog, botaniker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden Det tekniske universitetet i Delft | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Medlem av | Royal Society Sovjetunionens vitenskapsakademi Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Leeuwenhoek-medaljen (1905) Utenlandsk medlem av Royal Society (1926)[6] | ||
Martinus Willem Beijerinck (født 16. mars 1851 i Amsterdam i Nederland, død 1. januar 1931 i Gorssel) var en nederlandsk mikrobiolog og botaniker.
Han betraktes ofte som en av grunnleggerne av virologi[7][8][9][10] og miljømikrobiologi. Til tross for sine mange banebrytende og skjellsettende bidrag til vitenskaben generelt, ble han aldri tildelt Nobelprisen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Martinus Beijerinck Beijerinckvar den yngste av fire barn av Derk Beijerinck og Jeannette Henriëtte van Slogteren. Han vokste opp i Amsterdam, Naarden, Leiden og Haarlem. I Haarlem møtte han amatørbotanikeren Frederik Willem van Eeden, dom tok ham med på botaniske vandringer. Der utviklet han også et vennskap med barna i familien De Leeuw, blant dem Geertruida Carelsen (født Amy De Leeuw).
Karriere
[rediger | rediger kilde]Beijerinck ble dr.fil. i 1877 i Leiden med avhandlingen Bijdrage tot de morphologie der plantengallen, og ble deretter lærer ved landbruksskolen og statens høyere borgerskole i Warffum, ved statens høyere borgerskole i Utrecht og i statens landbruksskole i Wageningen. Han tjenestegjorde videre som vitenskapelig arbeider ved van Markens og Wallers spritfabrikk i Delft. Fra 1895 virket han som professor ved den polytekniske skole der.
Beijerinck utgav et betydelig antall vitenskapelige arbeider, som for det meste er publisert i Det nederlandske vitenskapsakademis forhandlinger. Hans navn er knyttet til flere oppdagelser og interessante observasjoner innen bakteriologien.
Hans betydning for virologien har sin bakgrunn i hans publisering i 1898 av resultater av filtreringseksperimenter som viste at tobakkmosaikksyke forårsakes av en smitteagens som er mindre enn en bakterie kan være.[11]
Han studerte inngående nitrogenbakteriene i jorden og oppdaget da i 1901 azolobacter chroococcum. Også ølgjæret (Schizosaccharomyces octosporus) og de ekte melkesyrebakteriene, som han kalte laktokokker og laktobasiller, var gjenstand for hans forskning. Hans oppdagelser vedrørende jordbakterienes næringsbetingelser og lys- og svovelbakterier, hans iakttagelser vedrørende anaerobi og vedrørende de såkalte kjemotaktiske eller aerotaktiske figurer skulle inngå i tidens fleste større lærebøker i bakteriologi.
Beijerinck stiftet i 1911 den nederlandske forening for biologi. Han var medarbeider i foreningens tidsskrift «Folia microbiologica» og dets første nummer (1912) inneholder hans artikkel Mutation bei Mikroben.
I 1970 ble månekrateret Beijerinck på månens bakside oppkalt etter ham.[12]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- G. van Iterson, L. E. den Dooren de Jong, A. J. Kluyver: Martinus Willem Beijerinck, his life and his work. Science Tech, Madison, Wis. 1983, ISBN 0-910239-02-9.
- King-Thom Chung, Deam Hunter Ferris: Martinus Willem Beijerinck (1851–1931), Pioneer of general microbiology. In: ASM News. Band 62, Nr. 10, 1996, S. 539–543. (PDF) Arkivert 12. juni 2016 hos Wayback Machine.
- M. W. Beijerinck: Über oligonitrophile Mikroben. I: Centralblatt für Bakteriologie, Parasitenkunde, Infektionskrankheiten und Hygiene. Abteilung II. Band 7, 1901, S. 561–582.
- (sv) Beijerinck, Martinus Willem i Nordisk familjebok (2. utgave, 1922)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Martinus W. Beijerinck, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Martinus-W-Beijerinck, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 125601762[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Martinus Wilhelm Beijerinck, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id beijerinck-martinus-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KNAW Past Members, KNAW past member ID PE00001421, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Martinus Beijerinck, SNAC Ark-ID w628288v, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 30[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lustig, Alice; Levine, Arnold J. (1992). «One Hundred Years of Virology». Journal of Virology. Washington, D.C. 66 (8): 4629–4631. PMC 241285
. PMID 1629947. doi:10.1128/JVI.66.8.4629-4631.1992.
- ^ Bos, L. (1995). «The Embryonic Beginning of Virology: Unbiased Thinking and Dogmatic Stagnation». Archives of Virology. 140 (3): 613–619. PMID 7733832. doi:10.1007/bf01718437.
- ^ Zaitlin, Milton (1998). «The Discovery of the Causal Agent of the Tobacco Mosaic Disease» (PDF). I Kung, S. D.; Yang, S. F. Discoveries in Plant Biology. Hong Kong: World Publishing Co. s. 105–110. ISBN 978-981-02-1313-8.
- ^ Lerner, K. L.; Lerner, B. W., red. (2002). World of Microbiology and Immunology
. Thomas Gage Publishing. ISBN 0-7876-6540-1. «Beijerinck asserted that the virus was liquid, but this theory was later disproved by Wendell Stanley, who demonstrated the particulate nature of viruses. Beijerinck, nevertheless, set the stage for twentieth-century virologists to uncover the secrets of viral pathogens now known to cause a wide range of plant and animal (including human) diseases»
- ^ Beijerinck, M. W. (1898). «Über ein Contagium vivum fluidum als Ursache der Fleckenkrankheit der Tabaksblätter» (PDF). Verhandelingen der Koninklijke Akademie van Wetenschappen Te Amsterdam. 65: 1–22. Translated into English in Johnson, J., Ed. (1942) Phytopathological classics. (St. Paul, Minnesota: American Phytopathological Society) No. 7, pp. 33–52 (St. Paul, Minnesota)
- ^ Gazetteer of Planetary Nomenclature
