Maren Juel
| Maren Juel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. mars 1749[1] Christiania | ||
| Død | 20. feb. 1815[1] (65 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Godseier | ||
| Ektefelle | Peder Holter, Ole Christopher Wessel, Marcus Gjøe Rosenkrantz | ||
| Søsken | Jacob Juel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Skjeberg kirke[2] | ||
Maren Juel (1749–1815) var en norsk godseier. Hun var gift tre ganger, først med Peder Holter, deretter med Ole Christopher Wessel, og tredje gang med statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. Madam Maren Juels vei på Ljan i Oslo er oppkalt etter henne. Maren Juels Gate på Brekstad i Ørland kommune er også oppkalt etter henne, slik som mange andre andre godseiere som eide Austrått.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Maren Juel ble født i Christiania i en velstående familie som den yngste av fem barn. Foreldrene var justisråd, overhoffrettsassessor og trelasthandler Hans Juel (1702–1765) og Else Sophie Dorothea Rasch (1723–1807), datter av rektor ved latinskolen i Christiania, Jacob Michelsen Rasch og bispedatteren Anna Christine Deichmann, altså datter av Bartholomæus Deichman. Hans Juels farfar, Christen Nielsen Juel, hadde også vært ansatt ved latinskolen, nemlig som økonom, og hans hustru, Anne Hellesdatter Hagedorn (d. 1700), var en datter av rådmann i Christiania Helle Berthelsen og Anne Thrane, som annen gang ble gift med Heinrich Reichwein og tredje gang med Thomas Holst. Hans Juel arvet sin fars skogseiendommer og dessuten en del fra en barnløs tante, så det var en betydelig formue han etterlot til sine barn. Faren, Helle Christensen Juel (1664-1716), var oppkalt etter nettopp rådmannen i Christiania Helle Berthelsen.
Maren Juel var søster til Jacob Juel (1744–1800), som var zahlkasserer etter sin svoger Peder Holter. Han ble notorisk ved å begå det antagelig største underslag i norgeshistorien. I løpet av seks år stjal han 556 000 riksdaler fra statskassen, tilsvarende fem og en halv tønner gull, eller halvparten av statsinntektene for ett år. Pengene investerte han først og fremst i trelast, og ble Norges nest største trelasteksportør (etter vennen Bernt Anker).
I september 1783 ble underslaget oppdaget av en utsendt revisor fra København, og Jacob Juel satt i husarrest. Da bobestyrer Bernt Anker ble klar over underslagets omfang, ble Jacob Juel overført til Akershus festning. Herfra rømte han i september 1784 ved hjelp av en utro vakt og falske nøkler. De siste seks årene av sitt liv drev han et jernverk i Värmland, mens kongen etter seksten års bobehandling satt igjen med et tap på rundt 200 000 riksdaler.[3] Maren Juel arbeidet aktivt, med støtte fra sine tre ektemenn, for å få broren hjem, men myndighetene i København gav aldri etter for bønnen om amnesti for Jacob Juel.[4]
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Maren Juel giftet seg i 1771 med den 26 år eldre zahlkasserer og generalkrigskommissær Peder Holter. Han hadde bygget opp en stor formue på trelasthandel og eide et stort antall gårder, blant annet Hafslund, Borregaard, Stubljan, Hvitebjørn og Losby. Holter fikk bygget den store hovedbygningen på Stubljan. De fikk ingen barn sammen, så Juel arvet alt da han døde, i 1786. Hun bestyrte godset godt.
Juel giftet seg for annen gang i 1791, med generalauditør Ole Christopher Wessel (1744–1794), sønn av sogneprest i Vestby, Jonas Wessel, og bror til dikteren Johan Herman Wessel og matematikeren Caspar Wessel. Wessel var jurist, og som generalauditør leder for forundersøkelsene og aktoratet ved krigsrettssaker. Ekteskapet ble kort, da Wessel døde bare tre år senere.
Juel inngikk sitt tredje ekteskap i 1796, med Marcus Gjøe Rosenkrantz, som var 13 år yngre enn henne. Han var magistratpresident (tilsvarer borgermester) i Christiania da de giftet seg, men søkte avskjed for å ta seg av sin kones gods. Juel og Rosenkrantz bodde mest på Borregård og Hafslund. I 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til Juels niese, Gjertrud Maren Juel, og hennes mann, Lars Ingier. I 1814 spilte Rosenkrantz en fremtredende rolle ved grunnlovsarbeidet på Eidsvoll, og ble senere formann i den kortlevde norske regjering.
Forretning og engasjement
[rediger | rediger kilde]Maren Juel var med i Det Dramatiske Selskab som holdt forestillinger forskjellige steder i Christiania før byen fikk et fast teater. Hun døde barnløs, og testamenterte sine eiendommer til sine bror- og søsterbarn i Norge og Sverige. Godset var stort og komplisert, så det tok hele 30 år før boet var gjort opp.
I 1788 tilbød hun et stort parti irsk kjøtt til norske tropper som var satt inn i et angrep på Sverige. I Odalen, hennes første manns hjembygd, og etter hans testamentariske forordning, fikk hun satt opp et kornmagasin ment som en sikring av folks tilgang på korn i nødstider.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Personalhistorisk Tidsskrift», bind 1922, besøkt 15. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 124-7), forlaget Periscopus, Oslo 1993, ISBN 82-7146-056-0
- ^ http://nbl.snl.no/Jacob_Juel
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget 1999–2005, ISBN 82-573-0734-3
- Fint folk i bratte bakker: Ljans historie, Finn Erhard Johannessen, Lise Henriksen, Mentz Schulerud, Oslo 1990, ISBN 82-992272-0-8