Mads Andreas Jacobsen
Mads Andreas Jacobsen | |||
---|---|---|---|
Født | 17. sep. 1891 Tórshavn | ||
Død | 31. mai 1944 (52 år) Tórshavn | ||
Beskjeftigelse | Politiker, bibliotekar, lærer, skribent, leksikograf, litteraturkritiker | ||
Søsken | Sanna av Skarði | ||
Parti | Sjálvstýri | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Lagtingsmedlem | |||
28. januar 1936–30. januar 1940 | |||
Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
Tórshavns borgermester | |||
1. januar 1933–31. mai 1944 | |||
Forgjenger | Johannes O. Joensen | ||
Etterfølger | Johan Pauli Henriksen | ||
Mads Andreas Jacobsen (1891–1944) var en færøysk biblioteks- og museumsmann, forfatter og politiker fra Tórshavn.
Han studerte matematikk, fysikk, kjemi og astronomi ved Københavns Universitet i noen år, men tok aldri eksamen. Han underviste ved Tórshavns realskole og lærerseminar fra 1914 til 1919. I 1919 fikk han i oppdrag av Lagtinget å organisere Færøyenes bibliotekvesen. Jacobsen var bibliotekar ved Færø Amts Bibliotek fra 1921 og frem til sin død. Fra 1928 var han også styreformann i Færøernes Museumsforening og direktør ved Færøernes Museum.[1][2]
Han var borgermester i Tórshavn fra 1933 til han avgikk ved døden i 1944, valgt for Framburðsfelagið.[3] Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1936–1940, og tilhørte den mer radikale fløyen av Sjálvstýrisflokkurin som stod i opposisjon til Jóannes Patursson.[1] Ved partisplittelsen vinteren 1939/1940 gikk Framburðsfelagið inn i Fólkaflokkurin.[4] Jacobsen ble værende i Sjálvstýrisflokkurin, som stilte egen liste ved valget i Tórshavn i 1940.[3]
Han var styreformann i litteraturtidsskriftet Varðin fra 1918 til 1934. Jacobsens egen litterære produksjon bestod i noen noveller (i Alexander Kiellands stil) og dikt, men i all hovedsak utgiverarbeider, lærebøker for skolen og sakprosa om færøysk litteratur. Han utgav i flere år bladet Jól í Føroyum sammen med Poul Niclasen.[1] I 1928 utgav han sammen med Christian Matras en færøysk-dansk ordbok.
Tórshavnar kommuna har delt ut M.A. Jacobsens Heiðursløn, som anses som Færøyenes fremste litteraturpris, på Mads Andreas Jacobsens fødselsdag den 17. september siden 1958.
Han var sønn av bøkker Jacob Jacobsen og Elisabeth (Elspa) Djonesen.[1] Søsteren Sanna og hennes mann Símun av Skarði etablerte Føroya Fólkaháskúli.[5]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1916 – Roknibók, medforfatter.
- 1920 – Rættskrivingarreglur.
- 1921 – Úr bókmentasøgu okkara.
- 1924 – Talvbókin.
- 1928 – Føroysk-donsk orðabók, med Christian Matras.
- 1929 – Føroya Amts Bókasavn. Minningarrit.
- 1933 – Havnar telvingarfelag.
- 1934 – Føroyskur skaldskapur í úrvali, med Christian Matras og Hans A. Djurhuus.
- 1939 – Lesibók, 2. partur, medforfatter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Matras, Christian (1944). «Jacobsen, Mads Andreas». Dansk biografisk Leksikon (PDF) (på dansk). 27. bd. (2. utg.). København: Gyldendal. s. 310–311. Arkivert (PDF) fra originalen 27. juli 2015.
- ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 294. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b «Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909» (på færøysk). Tórshavn. 2009. s. 11–13. Arkivert fra originalen 12. januar 2014.
- ^ Debes, Hans Jacob (1991). Jóannes Patursson. Ein byrjan til eina politiska ævisøgu (på færøysk). Tórshavn: Forlagið Søgumál. s. 124.
- ^ Jacobsen, Óli (27. januar 2012). «Háskúlin: Ein partur av søguni er í gamla kirkjugarði» (PDF). Sosialurin (på færøysk): 17.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mads Andreas Jacobsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons