Hopp til innhold

Fólkaflokkurin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fólkaflokkurin
LandFærøyene
Leder(e)Beinir Johannesen (10. november 2022–)[1]
Grunnlagt1939
HovedkvarterTórshavn
Ungdomsorg.HUXA
IdeologiKonservatisme,[2] liberalisme,[2][3] færøysk nasjonalisme,[2][3] EU-skepsis
Politisk posisjonHøyresiden
Nettstedwww.folkaflokkurin.fo
Lagtinget
6 / 33
(2022)
Folketinget
(fra Færøyene)
0 / 2
(2022)

Fólkaflokkurin (Ff.) (norsk oversettelse: «Folkepartiet»), formelt Hin Føroyski Fólkaflokkurin (Radikalt sjálvstýri),[4] er et konservativt politisk parti på Færøyene. Partiet går inn for Færøyene som en selvstendig stat, en næringsliberal politikk, og en tradisjonell forståelse av kristen sosialetikk.

Partiet ble til etter økonomiske kriseår og radikalisering av den færøyske selvstyrebevegelsen. I 1939/1940 fant noen av Færøyenes ledende forretningsmenn sammen med en stor del av selvstyrebevegelsen, anført av landsfaderen Jóannes Patursson. Fólkaflokkurin samlet seg om et program for selvberging. Da Færøyene ble avskåret fra Danmark under okkupasjonen, forsøkte Fólkaflokkurin å erklære Færøyene som en selvstendig stat. Etter innføringen av hjemmestyret i 1948 har partiet blitt mer pragmatisk.

Fólkaflokkurin var lenge det største partiet i Tórshavn, men har mistet denne posisjonen. Den næringssterke periferien – Norðoyar, Vágar og Sandoy – gjenstår som partiets bastioner. Partiet har mange velgere blant sysselsatte i privat sektor, især rederinæringen og fiskeindustrien. Flere av partiets fødselshjelpere tilhørte den kristne vekkelsesbevegelsen Brøðrasamkoman, noe som fortsatt preger partiet.[5][6][7]

Fólkaflokkurin er et av de fire store partiene på Lagtinget, og har også vært representert i det danske Folketinget. Det har vanligvis avstått fra å stemme over Danmarks indre anliggender, men har inngått i det parlamentariske grunnlaget for borgerlige regjeringer.[2]

Politisk program

[rediger | rediger kilde]

I sitt prinsipprogram fra 2017 beskriver det seg selv som et «borgerlig, sosialt og liberalt nasjonalparti» som «legger vekt på uavhengighet for den enkelte, styrken i fellesskapet mellom mennesker, og friheten for folk og nasjon».[3]

I sitt program for lagtingsvalget i 2019 gikk partiet inn for å etablere Færøyene som en assosiert stat i fri tilknytning til Danmark. Fólkaflokkurin vil at Færøyene skal overta alle myndighetsområder som er nevnt i den dansk-færøyske overenskomsten, overtagelsesloven av 2005, i første rekke kontrollen over luftrommet og luftfartsmyndigheten.[8]

Partiet etterstreber en selvbærende økonomi og sparsommelighet på offentlige budsjetter. Fólkaflokkurin har stått i spissen for å innføre et skattesystem med flat skatt på Færøyene. Systemet har likevel en viss differensiering mellom inntektsnivåer. I programmet fra 2019 går partiet inn for skattelettelser for lave og middels høye inntekter.[8]

Færøyene er ikke medlem av EU, til tross for at Danmark er det. I programmet for lagtingsvalget 2019 gikk Fólkaflokkurin inn for frihandel på fiskevarer mellom Færøyene og EU, men imot færøysk medlemskap i EU. Partiet ønsker også frihandelsavtaler med Storbritannia, Russland, Kina og Japan. Fólkaflokkurin ønsker at Færøyene skal bli selvstendig medlem i Verdens handelsorganisasjon.[8]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Partiet er organisert med velgerforeninger i hver landsdel. Havnar Framburðsfelag i Tórshavn, stiftet i 1903, er Færøyenes eldste velgerforening.

Partiets høyeste myndighet er landsmøtet, som holdes hvert år. Den høyeste myndigheten mellom landsmøtene er partiledelsen, som består av partiformannen, lagtingsgruppen, eventuelle regjeringsmedlemmer, formennene i velgerforeningene og ett ytterligere medlem fra hver velgerforening. Ungdomsorganisasjonen HUXA er likestilt med velgerforeningene. Fra partiledelsen utgår et arbeidsutvalg, som tar seg av den daglige driften.

Formannen velges ikke av landsmøtet, men av partiledelsen etter forslag fra lagtings- og regjeringsmedlemmene. Formannen selv må også være lagtings- eller regjeringsmedlem. Fólkaflokkurin har ingen nestformann.

Lagtingsgruppen velger sin egen formann, som ikke behøver å være den samme som partiformannen.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Jóannes Patursson, foregangsmann for partistiftelsen og første formann 1940–1946.

I slutten av 1930-årene gikk Vinnuflokkurin og avhoppere fra Sjálvstýrisflokkurin sammen om å stifte et nytt, konservativt selvstyreparti på Færøyene, Fólkaflokkurin. Den 3. desember 1939 ble det bekjentgjort at Jóannes Patursson, Færøyenes fremste parlamentariker før andre verdenskrig, tilhørte disse kreftene.[9] I løpet av desember gikk flere velgerforeninger i Sjálvstýrisflokkurin over til Fólkaflokkurin, og den 16. desember ble Patursson valgt til formann for et utvalg som skulle legge frem vedtekter for partiet.[9] Den offisielle stiftelsen fant sted den 2. januar 1940, og Jóannes Patursson og Thorstein Petersen ble da valgt til henholdsvis formann og nestformann.[9] I likhet med Vinnuflokkurin hentet Fólkaflokkurin tidlig storparten av sine stemmer fra fiskeindustrien og privat næringsliv.[10] Fólkaflokkurin tok kanskje over så mye som halvparten av Sjálvstýrisflokkurins medlemsmasse.[11] Fólkaflokkurin brukte den vellykkede Sjóvinnubankin som eksempel på viktigheten av en sterk økonomi for å oppnå mer selvstyre.[10]

Partiet stilte til valg for første gang ved lagtingsvalget 1940, og fikk 24,7 % av stemmene (6 av 24 mandater), og ble det nest største partiet etter Sambandsflokkurin. Ved lagtingsvalget 1943 vant Fólkaflokkurin i et valgskred med 41,5 % av stemmene (12 av 25 mandater). Ved folketingsvalget 1943 ble Thorstein Petersen den suverene valgvinner under slagordet «Fyri Føroyum skulu Føroyingar ráða», «Over Færøyene skal færøyingene råde».[12] Etter den andre verdenskrigens slutt i 1945 fikk partiet 43,4 % av stemmene (11 av 23 mandater). Thorstein Petersen var lagtingsformann 1943–1945 og 1945–1946, og overtok som partiformann etter Paturssons død i 1946. Ved folkeavstemningen på Færøyene 1946, som tok for seg selvstyrespørsmålet, stemte flertallet for løsrivelse fra Danmark, men avgjørelsen ble overstyrt av Folketinget. Dette ledet allikevel til Hjemmestyreloven i 1948, som mange innen Fólkaflokkurin riktignok var imot, fordi den ikke betydde fullt selvstyre. Ved nyvalget i 1946 forble Fólkaflokkurin største parti, men samhørighetspartiene fikk et knapt flertall.

Fólkaflokkurin var Færøyenes største parti frem til valget i 1954, da partilandskapet stabiliserte seg med fire partier med om lag 20 % av stemmene.

Thorstein Petersens politiske og forretningsmessige karrière endte i 1951 med en dom for økonomiske misligheter. Petersen ble senere i stor grad frifunnet, men dette banet allikevel vei for hans arvtager, Hákun Djurhuus, og Petersen døde en tidlig død i 1960 som følge av et fall ombord på en ferge.

I 1950-årene kom medlemsorganisasjonen inn i fastere former med en landsorganisasjon. D.P. Danielsen ble ansatt som første landssekretær.[13]

Etter lagtingsvalget i 1962 stod Fólkaflokkurin første gang i spissen for en regjeringsdannelse. Hákun Djurhuus ble Færøyenes lagmann i «selvstyreregjeringen», som satt i fire år. Senere lagmenn fra Fólkaflokkurin har vært Jógvan Sundstein (1989–1991) og Anfinn Kallsberg (1998–2004).

Óli Breckmann ble redaktør i Dagblaðið i 1975, og han klarte i løpet av få år å gjøre den til Færøyenes største nest avis.[14] Breckmann ble også en av partiets viktigste profiler. Avisen kom i økonomisk uføre under bankkrisen på Færøyene og utkom noen år som ukeavis, men de økonomiske problemene vedvarte, og den gikk inn igjen i 2003.

Partiet var med i blokkoverskridende regjeringer under Jóannes Eidesgaard og Kaj Leo Johannesen fra 2004 til 2011. Deretter har partiet inngått i høyreregjeringer under Johannesen og Bárður Nielsen fra 2011 til 2015 og fra 2019 til 2022.

Fólkaflokkurin opplevde en avskalling i 2011, da lagtingsmann Poul Michelsen brøt ut og dannet det liberale partiet Framsókn.[15][16] Siden har motsetningene mellom mer liberale og konservative krefter innen Fólkaflokkurin kommet sterkere til uttrykk, og Framsókn har gjort store innhugg i Fólkaflokkurins velgermasse i Tórshavn.

Formenn

[rediger | rediger kilde]

Valghistorikk

[rediger | rediger kilde]
Lagtingsvalg
År Stemmer Mandater
# %
1940 2 084 24,7
6 / 24
1943 4 010 41,5
12 / 25
1945 5 725 43,4
11 / 23
1946 5 396 40,6
8 / 20
1950 3 750 32,3
8 / 25
1954 2 660 20,9
6 / 27
1958 2 467 17,8
5 / 30
1962 3 068 20,2
6 / 29
1966 3 811 21,6
5 / 26
1970 3 617 20,0
5 / 26
1974 4 069 20,5
5 / 26
1978 4 067 17,9
6 / 32
1980 4 399 18,9
6 / 32
1984 5 446 21,6
7 / 32
1988 6 692 23,2
8 / 32
1990 6 234 21,9
7 / 32
1994 4 091 16,0
6 / 32
1998 5 886 21,3
8 / 32
2002 6 352 20,8
7 / 32
2004 6 530 20,6
7 / 32
2008 6 233 20,1
7 / 33
2011 6 882 22,5
8 / 33
2015 6 091 18,9
6 / 33
2019 8 290 24,5
8 / 33
2022 6 473 18,9
6 / 33
  

Folketingsvalg[17]

År Stemmer Mandater
# %
1943 3 452 48,2
1 / 1
1945 3 990 46,2
1 / 1
1947 4 135 42,7
1 / 2
1957 2 574 37,6
1 / 2
1960 2 158 19,9
0 / 2
1964 2 622 25,0
1 / 2
1966 3 549 33,6
1 / 2
1968 4 294 34,4
1 / 2
1971 2 680 20,4
1 / 2
1973 2 690 20,4
0 / 2
1975 2 957 21,3
0 / 2
1977 2 773 17,0
0 / 2
1979 3 005 16,1
0 / 2
1981 3 073 18,5
0 / 2
1984 4 605 25,1
1 / 2
1987 6 411 28,8
1 / 2
1988 5 655 24,7
1 / 2
1990 4 582 25,6
1 / 2
1994 4 159 21,7
1 / 2
1998 5 569 26,9
1 / 2
2001 5 417 20,5
0 / 2
2005 5 967 24,1
1 / 2
2007 4 726 20,5
0 / 2
2011 3 932 19,0
0 / 2
2015 4 368 18,7
0 / 2
2019 6 181 23,8
0 / 2
2022 4 222 15,5
0 / 2

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Beinir Johannesen nýggjur formaður í Fólkaflokkinum». Kringvarp Føroya. 10. november 2022. Besøkt 11. november 2022. 
  2. ^ a b c d Skou, Kaare A. (2007). «Folkaflokkurin». Dansk politik A–Å. Leksikon (på dansk) (2 utg.). København: Lindhardt og Ringhof. ISBN 978-87-11-31440-1. 
  3. ^ a b c «Stevnuskrá Fólkafloksins» (på færøysk). Fólkaflokkurin. 2017. Arkivert fra originalen 1. mars 2019. Besøkt 14. mars 2019. 
  4. ^ «Lóg fyri Landsfelag Fólkafloksins» (på færøysk). Fólkaflokkurin. Arkivert fra originalen 27. november 2015. Besøkt 2. januar 2016. 
  5. ^ Wylie, Jonathan (2011). «Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 11–56. ISBN 99-9186-534-9. 
  6. ^ Pons, Christophe (2011). «The Anthropology of Christianity in the Faroe Islands». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 102. ISBN 99-9186-534-9. 
  7. ^ Jóansson, Tórður (2012). Brethren in the Faeroes. An Evangelical movement, its remarkable growth and lasting impact in a remote island community (PDF) (Doktorgradsavhandling) (på engelsk). University of Glasgow. s. 269. 
  8. ^ a b c «Valskráin til løgtingsvalið» (på færøysk). Fólkaflokkurin. 2019. Arkivert fra originalen 15. januar 2020. Besøkt 10. februar 2020. 
  9. ^ a b c Debes, Hans Jacob (1991). Jóannes Patursson. Ein byrjan til eina politiska ævisøgu (på færøysk). Tórshavn: Forlagið Søgumál. s. 124. 
  10. ^ a b Ackrén, Maria (2006). «The Faroe Islands: Options for Independence» (PDF). Island Studies Journal (på engelsk) (2): 225. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2011. 
  11. ^ Wylie, Jonathan (1987). The Faroe Islands: interpretations of history (på engelsk). University Press of Kentucky. s. 170–171. ISBN 0-8131-1578-7. 
  12. ^ West, Hallbera; Heinesen, Maria Amalia (2004). Kilder til Færøernes og Grønlands historie (på dansk). Tórshavn: Føroya Fróðskaparfelag. s. 27. ISBN 99918-41-87-3. [død lenke]
  13. ^ «Ein úrmælingur fyllir níti» (på færøysk). Fólkaflokkurin. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. 
  14. ^ Thomsen, Niels og Søllinge, Jette D. (1991). De danske aviser 1634–1991 (på dansk). 3. Odense Universitetsforlag. s. 696–697. Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 16. februar 2023. 
  15. ^ Johannesen, Johnsigurd (11. oktober 2010). «Poul Michelsen tekur seg úr Fólkaflokkinum» (på færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  16. ^ Arge, Uni (18. oktober 2010). «Fólkaflokkurin er læstur fastur í blokeringum». Sosialurin (på færøysk): 6–7. 
  17. ^ Nohlen, Dieter og Stöver, Philip (2010). Elections in Europe: A Data Handbook (på engelsk). Nomos Publishers. s. 525ff. ISBN 978-3-8329-5609-7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fólkaflokkurin&oldid=24547287»