Hopp til innhold

Mønsterløse dekk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mønsterløse dekk («slicks») brukt i Formel 1

Mønsterløse dekk eller slicksdekk (ofte bare kalt slicks, fra engelsk: slick tires, «dekk med slett overflate») er en type dekk uten mønster, og dermed uten drenering for å fjerne eventuelt vann som kommer mellom dekket og underlaget. Under tørre forhold vil mønsterløse dekk, ved å eliminere alt av spor som er skåret inn i dekket, gi den størst mulige kontaktflate mot veien, og maksimalt veigrep for en gitt dekkdimensjon. Mønsterløse dekk brukes innen motorsport som kjøres på bilbaner med asfaltdekke, og hvor utøverne kan velge forskjellige dekk ut fra værforholdene og ofte kan bytte dekk under løpet.

Mønsterløse dekk blir enkelte ganger kalt tørrværsdekk, men tørrværsdekk kan imidlertid også referere til andre dekktyper for tørrværsforhold som har mønster. I Formel 1 kjørte man for eksempel i 2021 med tre typer tørrværsdekk (myk, medium og hard gummiblanding) som alle er mønsterløse dekk, samt et mellomværsdekk (engelsk: intermediate tyres) og et regnværsdekk som begge hadde mønster. Mellom 1998 og 2008 hadde også tørrværsdekkene i Formel 1 mønster, men dette var bare langsgående riller og hadde dermed ingen særlig drenerende effekt, og ble bare brukt for å minske grepet og dermed hastighetene.[1]

Mønsterkøse dekk brukes som regel på alle fire hjul, da de fleste typer motorsport krever maksimalt grep til både framdrift, styring og bremsing. Innen dragracing brukes de imidlertid vanligvis bare på drivhjulene, ettersom det eneste viktige her er å få maksimalt grep i lengderetningen for å overføre motorkraften til bakken.

Fordeler og ulemper

[rediger | rediger kilde]

Under tørre forhold

[rediger | rediger kilde]

Ettersom det ikke er noe mønster skåret inn i dekket deformeres mønsterløse dekk relativt lite under belastning. Den reduserte deformasjonen gjør at dekkene kan lages av mykere gummiblandinger uten å risikere overoppheting og påfølgende blæring (engelsk: blistering) i dekkoverflaten. Den mykere gummien gir større adhesjon til veioverflaten, men slites også ut mye raskere enn den hardere gummien som brukes i vanlige dekk til gatebruk. Det er ikke uvanlig at førerne i enkelte typer motorsport, som for eksempel Formel 1, kan slite ut flere sett med dekk i løpet av et løp.

Under våte forhold

[rediger | rediger kilde]

På grunn av større kontaktflate gir mønsterløse dekk langt mer traksjon på tørr asfalt enn mønstrede dekk, men langt lavere traksjon under våte forhold. Våt asfalt reduserer traksjonen dramatisk på grunn av vannplaning som følge av at vannet blir presset inn mellom dekkets kontaktflate og veioverflaten. Mønsterløse dekk er dermed ikke egnet (eller tillatt) til bruk på biler til vanlig veibruk, som må kunne fungere i alle værforhold. Mønstrede dekk, som er designet for å fjerne vann (drenere) fra kontaktflaten gjennom spesielt utformet mønster, vil i motsetning til mønsterløse dekk beholde veigrepet også på våt asfalt.

Bruk i Formel 1

[rediger | rediger kilde]

I Formel 1 ble det ikke brukt mønsterløse dekk fra 1998 til 2008. Det ble i stedet brukt tørrværsdekk med fire langsgående riller som var ment å redusere det totale grepet og redusere hastigheten i svingene. Disse dekkene ble av og til likevel referert til som «slicks», ettersom hensikten med rillene ikke var å drenere vann og dekkene ikke kunne brukes effektivt under våte forhold.[1] Mønsterløse dekk ble gjeninnført fra og med 2009-sesongen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata