Lybsk rett
Lybsk rett (tysk Lübisches Recht) var retten som gjaldt i den frie riksstaden Lübeck. Varianter av denne retten ble også brukt i over 100 andre byer omkring Østersjøen. Mange steder i Tyskland gjaldt den helt til 1900, da den ble avløst av Bürgerliches Gesetzbuch. Den lybske retten regnes for en av de viktigste gamle tyske byrettene, ved siden av magdeburgsk rett.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Byen Lübeck tok i 1160 i bruk byretten fra Soest, som dannet utgangspunktet for utviklingen av den såkalte lybske retten. I 1294 foranstaltet kansleren i Lübeck Albert von Bardwik en skriftlig sammenfatning av retten, kalt Bardewikscher Codex. En annen skriftlig nedtegnelse på oppdrag av borgermesteren Tidemann von Güstrow fra 1348 kalles Tideman Güstrowscher Kodex. Byretten ble revidert og utgitt i trykken på høytysk av Johann Balhorn som Der Kayserlichen Freyen und Heiligen Reichs Stadt Lübeck Statuta und Stadtrecht i 1586.
Ut gjennom middelalderen fikk den lybske retten stor betydning for byene langs Østersjøen, fra Hamburg til Reval, ved at byretter som var basert på den lybske retten ble innført i disse byene. Dette skyldtes først og fremst at Lübeck var midtpunktet for Hansaen i østersjøområdet. I 1243 ble retten innført også i Tønder i Sønderjylland, og byretten i Ribe er i stor grad basert på den.
Den lybske retten var fortsatt gjeldende rett i mye av det gamle utbredelsesområdet i Tyskland da den ble avløst av Bürgerliches Gesetzbuch i 1900.
Saker som var pådømt i byer som fulgte lybsk rett kunne innankes til overhoffretten i Lübeck.
Lybsk rett og Skandinavia
[rediger | rediger kilde]Gjennom påvirkning har den lybske retten også hatt betydning for skandinavisk rett. Ludvig Aubert mener at det danske og norske systemet for stiftelse av underpant er oppstått på 1500-tallet som en etterligning av systemet i lybsk rett, hvor protokollasjon av rettsstiftelser i fast gods var kjent helt fra middelalderen.[1]
Hansaen og lybsk rett
[rediger | rediger kilde]Den lybske retten fikk også betydning i byer som ikke i utgangspunktet fulgte lybsk rett, fordi lybsk rett ble benyttet av kjøpmennene ved Hansa-kontorene. For eksempel var lovene for Peterhof, hansakontoret i Novgorod, kalt Novgorod-skråen, bygget på lybsk rett. Hansakontoret i Bergen (Tyskebryggen) fulgte også lybsk rett, og saker derfra kunne innankes for overhoffretten i Lübeck. Gjennom privilegier hadde hansa-kjøpmennene sin egen jurisdiksjon i sivile saker, og måte ofte saksøkes etter tysk rett også av nordmenn.[2]
Noen av byene som fulgte lybsk rett
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «lybsk Ret», i Salmonsens Konversationsleksikon, Anden Udgave, Bind XVI. København, 1924
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ludvig Aubert: Kontraktspantets historiske Udvikling især i dansk og norsk Ret. Kristiania, 1872, s. 46.
- ^ Aubert, L.M.B. (1864). Bevissystemets Udvikling i den norske Criminalproces indtil Christian den femtes Lov. Christiania. s. 114.