Bürgerliches Gesetzbuch
Bürgerliches Gesetzbuch (BGB) er den viktigste tyske lovboken innen privatrett. Den trådte i kraft 1. januar 1900. 100 år senere har den gjennomgått en større oppdatering og kom i en ny utgave 1. januar 2002.
| Basisdata | |
|---|---|
| Tittel | Bürgerliches Gesetzbuch |
| Forkortelse | BGB |
| Type | Føderal lovgivning |
| Myndighetsområde | Tyskland |
| Rettsområde | Privatrett |
| Dato | 18. august 1896 (RGBl. S. 195) |
| Ikrafttredelse | 1. januar 1900 |
BGB er inndelt i fem bøker
- Allgemeiner Teil (alminnelig del)
- Schuldrecht (formuerett)
- Sachenrecht (tingsrett)
- Familienrecht (familierett)
- Erbrecht (arverett)
BGB er på grunn av sin usedvanlig gjennomtenkte struktur forbilde for mange lovverk i andre land og nyter stor anerkjennelse innen rettsvitenskapen i hele verden. Bl.a. Japan innførte på slutten av 1800-tallet et av utkastene til den tyske BGB nesten uendret som borgerlig lovbok. Også Hellas har basert sin privatrett på BGB.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]
Før BGB trådte i kraft hadde de tyske statene sine egne lovverk på privatrettens område, bl.a. gjaldt Gemeines Recht, Allgemeines Landrecht (ALR), Code civil, Badisches Recht og Sächsisches BGB.
Ønsket om en kodifikasjon for hele Tyskland (da medregnet Østerrike) startet 1814 med kodifikasjonsstriden mellom juristene Anton Friedrich Justus Thibaut og Friedrich Carl von Savigny. Mens den liberalt innstilte Thibaut ønsket en enhetlig kodifikasjon av den borgerlige retten, for å fremme det private næringsliv og bidra til nasjonal (tysk) enhet, var den konservative Savigny negativt innstilt til en enhetlig kodifikasjon, og mente de forskjellige tyske statene måtte få ha sine egne lovverk. Savigny mente tiden på det tidspunktet ikke var moden for et enhetlig rettssystem, og det var til å begynne med Savignys syn som vant frem.
Senere, særlig etter den tyske riksgrunnleggelse i 1871, forsterket imidlertid kravene om en felles borgerlig lovbok seg. I 1873 besluttet Riksdagen og Forbundsrådet etter forslag fra representantene Johannes von Miquel og Eduard Lasker å utarbeide en borgerlig lovbok (se lex Miquel-Lasker). Den 1. kommisjonen ble oppnevnt 1874 og fremla sitt forslag i 1888. Den orienterte seg sterkt mot grunnsatsene i Gemeines Recht og Savignys lære, og ble kritisert for å være usosial, lite tidsmessig og vanskelig å forstå. Den 2. kommisjonen ble oppnevnt 1890 og fremla sitt forslag i 1895. Dette ble med enkelte mindre endringer vedtatt i 1896 og offentliggjort 18. august.
BGB trådte i kraft 1. januar 1900. Den ble ledsaget av Einführungsgesetz zum Bürgerlichen Gesetzbuche (EGBGB), hvor overgangsreglene som gjaldt de gjeldende rettssystemene og internasjonal privatrett ble fastlagt. Også senere ble overgangsregler innarbeidet i innføringsloven ved endringer av BGB.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]
Forarbeider
- Motive zu dem Entwurfe eines bürgerlichen Gesetzbuches für das Deutsche Reich. Amtliche Ausgabe. Bd. 1-5, Berlin/Leipzig 1888.
- Benno Mugdan: Die gesammten Materialien zum Bürgerlichen Gesetzbuch für das Deutsche Reich, Berlin 1899.
- Horst Heinrich Jakobs, Werner Schubert (red.): Die Beratung des Bürgerlichen Gesetzbuches in systematischer Zusammenstellung der unveröffentlichten Quellen (Berlin / New York fra 1978, flere bind).
Samtidig diskusjon
- Georg Maas: Bibliographie des bürgerlichen Rechts. Verzeichnis von Einzelschriften und Aufsätzen über das im Bürgerlichen Gesetzbuche für das Deutsche Reich vereinigte Recht. Bd. I. 1888-1898. Berlin 1899. Bd. II. 1899. Berlin 1900.
Historie
- Ulrich Eisenhardt: Deutsche Rechtsgeschichte. 3. utg. 1999, insb. S. 404-411 ISBN 3-406-45308-2
- Uwe Wesel: Fast alles was Recht ist: Jura für Nicht-Juristen. ISBN 3-492-23960-9
- Rolf Knieper: Gesetz und Geschichte : ein Beitrag zu Bestand und Veränderung des Bürgerlichen Gesetzbuches. 1996, ISBN 3-7890-4351-6
Kommentarer
- Otto Palandt: Bürgerliches Gesetzbuch. 64. utg. 2005. ISBN 3-406-52604-7
- Julius von Staudinger: Kommentar zum Bürgerlichen Gesetzbuch mit Einführungsgesetz und Nebengesetzen. 13. utg. 1993 ff. ISBN 3-8059-0784-2
Andre land
[rediger | rediger kilde]Den tilsvarende kodifikasjonen i Østerrike er Allgemeines Bürgerliches Gesetzbuch (ABGB) fra 1811. I Sveits gjelder den sveitsiske Zivilgesetzbuch (ZGB) fra 1907, som i stor grad bygget på BGB, men gjelder som mer moderne og klar.