Louise Boyd
| Louise Boyd | |||
|---|---|---|---|
 Louise i Tromsø 28. juni 1928 og hun låner ut «Hobby» for leting efter den forsvunne Roald Amundsen. Foto: Anders Beer Wilse | |||
| Født | 16. sep. 1887 San Rafael | ||
| Død | 14. sep. 1972[1][2][3] (84 år) San Francisco[4] | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geograf, fotograf, botaniker, plantesamlar | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden Cullum-medaljen (1938) Honorary Member of the American Polar Society | ||
Louise Arner Boyd (født 16. september 1887 i San Rafael utenfor San Francisco, død 14. september 1972 i San Francisco) var en amerikansk fotograf og polfarer av indiansk herkomst.
Boyd er kjent for å ha utrustet og deltatt på syv sommerlange ekspedisjoner til Arktis finansiert med familieformuen basert på olje som hun arvet i 1920. Etter å ha turet lenge nådde hun Spitsbergen på et cruiseskip i 1924.[5] Så traff hun det engelske kongeparet i 1925.[6] Hun utrustet i 1926 den første tur med skuta «Hobby». Boyd skjøt mange isbjørn med venner og var angivelig første kvinne som gikk i land på Frans Josefs land. Slik ble hun kalt The lady who tamed the Arctic.
Med samme skuta skulle hun i 1928 på nok en forlystelsestur. Men i Tromsø var tidenes redningsaksjon etter Luftskipet «Italia» og den forsvunne Roald Amundsen, så hun dedikerte skuta, ledet av Hjalmar Riiser-Larsen, til dette. Boyd reiste tre måneder og 16 100 km mellom Frans Josefs land og Grønlandshavet og var innom Victoriaøya. Hennes foto og filmer ble gitt til American Geographical Society.
I juli 1931 utrustet hun «Veslekari» med skipper Paul Lillenes, til Øst-Grønland og gratulerte 17. juli 1931 okkupanten Hallvard Devold i Myggbukta. Så vandret de på Jettebreen og badet i Geologfjorden.[7] Ved innløpet til Isfjorden (Grønland) ligger Miss Boyd Land og Louisebreen, navnsatt av kartograf Lauge Koch. Sponset av American Geographical Society og med Johan Olsen (Ålesund) som skipper, ble det tre nye turer, den første i 1933. Man ga værmeldinger via telegraf til Tromsø og kunne med et nytt ekkolodd rapportere hvor storsilda stod. I 1937 fant den tredje turen med et mobilt ekkolodd, en underhavsrygg mellom Bjørnøya og Jan Mayen som fikk navnet Louise A. Boyd-banken,[8] også kalt Boyd Seamount.[9] Den fjerde fant sted i 1938, men i 1939 returnerte hun til sin hjemby.
Med sin nære kjennskap til Grønland ble hun under den andre verdenskrig hyret inn av krigsmakten som forbød publisering av hennes manuskript av 1940. I 1941 utrustet hun polarskuta «Effie M. Morrissey» og studerte hvordan polenes magnetisme forstyrret navigasjon for National Bureau of Standards som betalte mannskapet ellers. Resten av krigen jobbet hun i Pentagon.
I 1955 leide hun en DC-4 fløyet av norskamerikaneren Thor Solberg, for å bli den første kvinne som fløy over Nordpolen.
Premier
[rediger | rediger kilde]- St. Olavs Orden 1928 for assistansen ved letingen etter Roald Amundsen. Kvinne nr. 3 i verden.
- den franske Æreslegionen 1928 for ditto (lette etter Amundsen)
- Cullum-medaljen 1938 fra American Geographical Society som 2. kvinne i verden
- den svenske Andrée-plaketten
- æresborger av hjembyen San Rafael i California 1939
- Californias vitenskapsakademi. Fellow 1939 og æresmedlem 1949
- U.S. Army's Certificate of Appreciation
- Royal Geographical Societys gullmedalje
- æresdoktor ved flere universitet
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- The fiord region of East Greenland (1935)
- The Polish Countryside (1937)
- The Coast of Northeast Greenland (1940). Manuskript hemmeligholdt og publisert i 1948
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, oppført som Louise Arner Boyd, BNF-ID 15130568n[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Louise Arner Boyd, Store norske leksikon-ID Louise_Arner_Boyd[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w37v8h, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 15130568n, besøkt 17. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Louise Boyd». Arkivert fra originalen 25. april 2014. Besøkt 16. august 2010.
- ^ Jocelyn Moss (1987). «The call of the Arctic: The travels of Louise Boyd». Marin County Historical Society Magazine. XIV (2): 2-11. Arkivert fra originalen 20. juli 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. juli 2009. Besøkt 16. august 2010.
- ^ Leo Oterhals (1997). «The Arctic Queen». Polhav-om personligheter i skruisen (på norsk). Lagunen/P.R. Consult (Molde): 110-112. ISBN 8290757107.
- ^ «Værvarsel for Louise A Boyd-banken (Hav)». yr.no. Arkivert fra originalen 25. mars 2016. Besøkt 18. august 2010.
- ^ «Boyd Seamount, undersea features».