London Symphony Orchestra

London Symphony Orchestra
Utmerkelser	Gramophone Award for Lifetime Achievement (2004); Classic Brit Awards; Royal Philharmonic Society Award (Ensemble) (1990)
Opphav	England, Storbritannia (1904)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Klassisk musikk
Aktive år	1904–
Plateselskap	Decca Records, Philips, Philips Classics Records
Nettsted	https://lso.co.uk
IMDb	IMDb
	London Symphony Orchestra på Commons

London Symphony Orchestra (LSO) regnes blant verdens ledende symfoniorkestere.^[2]

Historie

LSO ble grunnlagt i 1904 som det første uavhengige orkesteret i England. Orkesterets første sjefsdirigent var Hans Richter. Den første konserten ble holdt 9. juni 1904 med Richter som leder. Helt fra begynnelsen av samarbeidet LSO tett med engelske komponister som sir Edward Elgar og Ralph Vaughan Williams.

En konsert LSO holdt i Paris i 1906 var den første gjesteopptreden et britisk orkester holdt i utlandet. Ytterligere reiser førte LSO til Amerika (1912), Israel (1960) og Japan (1963). I 1973 holdt de en vellykket debutopptreden under Festspillene i Salzburg. Etter det har orkesteret regelmessig turnert over hele verden, blant annet med årlige konserter i Lincoln Center, New York City.

Da det nye Barbican Centre ble ferdigstilt i 1982, ble dette LSO's faste tilholdssted og konsertlokale for deres viktigste konserter. I 2003 ble St. Luke's åpnet med ekstra kontorplass og prøvelokaler, og er sentrum for LSO Discovery-program som sikter seg inn på å gi barn og ungdom kjennskap til kunstmusikk.

Utenfor konsertsalene

Allerede fra grunnleggelsen har LSO vært et profilert orkester for filmmusikk. De første melodiene som ble berømt var fra Dangerous Moonlight (1941) og Love Story (1944), senere fulgte blant annet Star Wars, Braveheart , Supermann, Prosjekt brainstorm, Krull, Return to Oz, Honey, I Shrunk the Kids, Hvem lurte Roger Rabbit? og Harry Potter-filmene. Heller ikke popmusikk har orkesteret holdt seg for gode til å arbeide med, for eksempel medvirket de på opptakene til Beatles-albunet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band eller sangen So lang man Träume noch leben kann med bandet Münchener Freiheit. De har også spilt inn musicals, eksempelvis Chess i 1984.

London Symphony Orchestra er også kjent for tallrike arrangementer av verdenskjente pop- og rocklåter som ble utgitt under betegnelsen «Rock Classic», og orkesteret regnes som en av denne genrens grunnleggere.

I år 2000 stiftet LSO CD-labelen LSO Live som blant annet har utgitt Grammy-premierte opptak av Berlioz’ Les Troyens.

Orkesteret ble i 1966 supplert med London Symphony Chorus med over 200 sangere.

Sjefsdirigenter

1904-1911 Hans Richter
1911-1912 Edward Elgar
1912-1914 Arthur Nikisch
1915-1917 Thomas Beecham
1919-1922 Albert Coates
1930-1931 Willem Mengelberg
1932-1935 Hamilton Harty
1951-1954 Josef Krips
1960-1964 Pierre Monteux
1965-1968 István Kertész
1968-1979 André Previn
1979-1988 Claudio Abbado
1988-1995 Michael Tilson Thomas
1995-2007 Sir Colin Davis
2007-2008 Valery Gergiev
Fra 2008- Esa-Pekka Salonen

Mellom 1922 og 1930 hadde ikke LSO sjefsdirigent.^[3]

Andre Londonorkestre

Referanser

^ Royal Philharmonic Society Website, royalphilharmonicsociety.org.uk, besøkt 22. desember 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «The World's Greatest Orchestras». Gramophone (på engelsk). 23. mars 2010. Besøkt 15. februar 2023.
^ «LSO past Principal Conductors and Title Holders» (PDF). London Symphony Orchestra. Besøkt 19. november 2009.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) London Symphony Orchestra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) London Symphony Orchestra på Internet Movie Database
(en) London Symphony Orchestra på Apple Music
(en) London Symphony Orchestra på Discogs
(en) London Symphony Orchestra på MusicBrainz
(en) London Symphony Orchestra på Spotify
(en) London Symphony Orchestra på Songkick
(en) London Symphony Orchestra på AllMusic

[hash-1f76db6c4789b4fd6f8e7f753b11f75fea511f8d-1] Royal Philharmonic Society Website, royalphilharmonicsociety.org.uk, besøkt 22. desember 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] «The World's Greatest Orchestras». Gramophone (på engelsk). 23. mars 2010. Besøkt 15. februar 2023.

[3] «LSO past Principal Conductors and Title Holders» (PDF). London Symphony Orchestra. Besøkt 19. november 2009.

[1]

[2]

[3]