Livadija

Livadija
Land	Ukraina (de jure); Russland (de facto)
Autonom republikk	Den autonome republikken Krim (Ukraina)
Republikk	Republikken Krim (Russland)
Postnummer	98655, 98656
Areal	59,52 km²
Befolkning	3 929 (1959)
Bef.tetthet	66,01 innb./km²
Høyde o.h.	30 meter
	Posisjonskart Livadija Livadija (Krim)
	; Livadija; 44°28′15″N 34°08′38″Ø
	Livadija på Commons

Livadija (ukrainsk: Лівадія, russisk: Ливадия) er en liten by på Krimhalvøya i Ukraina, 3 km vest for Jalta.

Den hadde i 2013 en befolkning på 1.634 innbyggere.

Livadija er mest kjent for Livadiapalasset der Jaltakonferansen fant sted i 1945, men er også kjent som kursted og for vindyrking.

Historie

Dette var først en liten krimtatarsk bosetning under middelalderen, også med en liten befolkning av greske fiskere. Livadija fikk sitt nåværende navn av Lambros Katsonis, en gresk revolusjonær og offiser i den keiserlige russiske hær. Han var født i Livadeia i Hellas, som da var del av Det osmanske rike. Katsonis var blitt skjenket et gods på Krim av keiserinne Katarina II av Russland, og oppkalte det etter hjemstedet.^[2]

Eiendommen ble senere overdratt til den polske høyadelige Potockifamilien, og deretter, i 1861, ble den en sommerresidens for de russiske tsarer. Tsar Aleksander III av Russland døde her i 1894.

Livadiapalasset, bygd i 1910-11 (arkitekt Nikolai Krasnov), er nå museum. Det var først et sommerpalass for den russiske keiserlige familie. I 1945 var den møtestedet for Jaltakonferansen, og den amerikanske president Franklin Delano Roosevelt var innlosjert her under konferansen.

Tsar Alexander III og den kongelige familien i Livadia, ca 1890
Arkitekt Nikolai Krasnov - en minnesmynt.
Yalta Conference, 1945
Livadiapalasset var ved siden av Vorontsovpalasset i Alupka den mest overdådige residens på Krim.