Hopp til innhold

Lise Klaveness

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lise Klaveness
Født19. apr. 1981[1][2]Rediger på Wikidata (43 år)
Meland
BeskjeftigelseFotballspiller, advokat, sportskommentator, idrettsleder Rediger på Wikidata
Akademisk gradLL.M.
Utdannet vedDet juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
EktefelleIngrid Camilla Fosse Sæthre (2018–)[3]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFritt Ords honnør (2022)[4]
Rettssikkerhetsprisen (2022)[5]
Fredrikkeprisen (2023)[6]
Årets Peer Gynt (2023)[7]
Årets navn (2022)[8]
Høyde1,67 meter[9]
PosisjonMidtbanespiller
Ungdomsklubb
År
 Klubber
Kvernbit
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1997–1999​ Sandviken 42 (9)
2000​ Bjørnar 13 (1)
2001​ Athene Moss 16 (2)
2002–2005​ Asker 65 (14)
2006–2007​ Umeå
2008​ Asker 21 (13)
2009–2011​ Stabæk 59 (41)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1997 Norge J16 6 (3)
1998 Norge J17 6 (1)
1998–2000 Norge J18 12 (5)
2000–2002 Norge U21 12 (3)
2002–2011 Norge 73 (9)
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 5. april 2022.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 5. mars 2022.

Lise Klaveness (født 1981) er en norsk jurist og tidligere fotballspiller som fra mars 2022 er president i Norges Fotballforbund (NFF). I løpet av sin første tid som president, har hun blant annet fokusert på menneskerettigheter og like muligheter for alle, uavhengig av for eksempel hudfarge eller om de tilhører LHBT+.[10][11][12][13]

I perioden 1997–2011 var hun profesjonell fotballspiller for ulike toppklubber og hun spilte til sammen 73 kamper for Norges A-landslag. Etter spillerkarrieren jobbet hun også som ekspertkommentator for NRK.[14] Fra 2018 til 2022 hadde hun direktøransvaret for elitefotball i toppledelsen i Norges Fotballforbund.

Idrettskarriere

[rediger | rediger kilde]

Hun startet karrieren i Idrettslaget Kvernbit, en klubb i Meland kommune like utenfor Bergen. I 1997 debuterte hun både på Idrettslaget Sandviken og på J16-landslaget, der hun scoret hun to mål i debuten mot Danmark. Hun spilte tilsammen 39 kamper aldersbestemt før hun debuterte på A-landslaget.

Lise Klaveness har spilt for til sammen fem klubber i Toppserien og opplevd å spille på tre lag som rykket ned mens hun var i stallen. I 1999 rykket Sandviken ned, og dermed gikk hun til Bjørnar, hvor hun ble ett år. I 2001 spilte hun så for Athene Moss og for andre gang rykket laget hennes ned. I dette tilfelle ble laget oppløst som seniorlag, og Klaveness endte i Asker, der hun ble fra 2002 til 2005, da laget ble tvangsnedflyttet.

Klaveness fant seg igjen ny arbeidsgiver i Umeås kvinnelag, et av verdens beste klubblag for kvinner. Der vant hun Damallsvenskan to år på rad, og svenska cuppet i 2007. Etter to sesonger i Umeå vendte imidlertid Klaveness tilbake til Norge og Asker. I 2008 spilte hun 20 av 22 kamper, og scoret 13 mål, over dobbelt så mange som hennes tidligere rekord. For hennes innsats ble hun kåret til årets spiller i Toppserien 2008 og til årets toppscorer i Toppserien 2010 med 23 mål på 22 kamper, som er over ett i snitt per kamp.[trenger referanse]

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Med Asker:

Med Umeå:

Med Stabæk:

Individuelt:

Landslagsspill

[rediger | rediger kilde]

Lise Klaveness spilte til sammen 73 landskamper for Norges A-landslag. På Norges kvinnelandslag i fotball gikk det varierende: Hun debuterte den 23. januar 2002 mot USA, og ble ofte brukt deretter. Imidlertid viste det seg at det oppstod store problemer mellom henne og landslagstrener Bjarne Berntsen, som tok over i 2005. Etter to år skal Berntsen i oktober 2007 ha sagt fra at hun ikke lenger passet til landslaget, noe han visstnok sa på flyplassen etter en 14 timers flytur. Ragnhild Gulbrandsen gikk i den anledning Klaveness i forsvar, og dette var første tegn til en splid mellom trener og spillere. Lise Klaveness bestemte seg deretter for å slutte på landslaget den 15. oktober samme år, og konsentrerte seg om klubbspill med Asker. Klaveness ble med over til Stabæk. Klaveness gjorde comeback på landslaget under tidligere Asker-trener Eli Landsem i Landsems første kamp, og spilte fast etter dette frem til hun la opp etter 2011-sesongen.[15]

Annen karriere

[rediger | rediger kilde]

Klaveness er utdannet jurist med master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 2007. Hun har siden 2008 arbeidet som advokat i Advokatfirmaet Hjort,[16] og som dommerfullmektig i Oslo tingrett siden 2012.[17][18] Fra 2016 var hun også spesialrådgiver for Norges Bank.[19]

Ekspertkommentator

[rediger | rediger kilde]

Etter sin aktive tid har hun også arbeidet som fotballekspert for NRK,[20] og ble ifølge sin arbeidsgiver NRK, den første kvinnelige norske kommentator i et herre-VM for NRK under Fotball-VM 2018 i Russland.[21] Hun ga seg om ekspertkommentator mot slutten av VM.[14]

Norges Fotballforbund

[rediger | rediger kilde]

I 2018 overtok hun direktøransvaret for elitefotball i toppledelsen i Norges Fotballforbund etter Nils Johan Semb.[22][23]

I 2022 ble hun valgt til president i Norges Fotballforbund. Hun etterfulgte Terje Svendsen.[24] Under FIFA-kongressen i Doha i mars 2022 holdt Klaveness en lidenskapelig tale som fremmet at det internasjonale fotballsamfunnet burde gjøre mer for å «hjelpe migrantarbeidere i Qatar, mer for å beskytte LHBT-supportere under verdensmesterskapet og mer for å gjøre det globale spillet innbydende for alle». Hun tok et kraftig oppgjør med FIFA og deres tildeling av Qatar som vertsnasjon for VM i fotball 2022.[25][26] Innholdet i talen måtte sikkerhetsklareres først av norsk myndigheter. Det samme måtte selve reisen til Qatar. Siden Klaveness er gift med en kvinne, risikerte hun 7 år i fengsel bare med å reise dit.[27]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Hun ble i april 2022 tildelt Fritt Ords honnør «for sin modige og direkte tale om menneskerettighetsbrudd og diskriminering, på kongressen til det internasjonale fotballforbundet FIFA i Qatar 31. mars».[28] I oktober 2022 ble hun tildelt YS’ likestillingspris[29] og i desember 2022 fikk hun Idrettspolitisk Pris fra Idrettspolitisk Forum.[30] Av Dagbladet ble hun 20. desember 2022 kåret til «Årets navn»,[31] bare to dager senere ble hun kåret til «Årets navn» også av VG.[32] 11. februar 2023 ble hun tildelt Fredrikkeprisen,[33] 8. mai samme år ble det kunngjort at hun dagen etter skulle motta prisen som Årets Peer Gynt.[34] Talen hun holdt i Qatar ble kåret til "Årets tale 2023" av Ta ordet!.[35]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lise Klaveness på X (tidl. Twitter), x.com, utgitt 13. april 2019, besøkt 27. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 946, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Lise Klaveness mener det skjer noe viktig i kvinnefotballen akkurat nå. Og at Norge går glipp av det.», verkets språk bokmål, utgitt 8. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Fritt Ords Honnør til Lise Klaveness», verkets språk bokmål[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Rettssikkerhetsprisen til Lise Klaveness og Tromsø IL | Juristforbundet», verkets språk norsk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Klaveness får Fredrikkeprisen for 2022», verkets språk norsk, utgitt 9. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Lise Klaveness er årets Peer Gynt», verkets språk norsk, utgitt 8. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ (på de) Soccerdonna, Wikidata Q41779610, https://www.soccerdonna.de/ 
  10. ^ Fotballforbund, Norges. «Calls out for change at the FIFA Congress». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 7. mai 2022. 
  11. ^ «Lise Klaveness, the Norwegian who rocked Fifa: ‘It’s our job to push further’». the Guardian (på engelsk). 1. april 2022. Besøkt 7. mai 2022. 
  12. ^ «Fifa scolded in damning speech by Norwegian FA president before World Cup draw». The Independent (på engelsk). 31. mars 2022. Besøkt 7. mai 2022. 
  13. ^ Morgan, Tom (12. april 2022). «Lise Klaveness interview: 'England can be agents of change in Qatar'». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 7. mai 2022. 
  14. ^ a b «Klaveness ferdig som kommentator: – Skikkelig vemodig» (på norsk). Besøkt 3. juli 2018. 
  15. ^ «Lise Klaveness legger opp». Bergens Tidende. 15. mars 2012. Besøkt 15. mars 2012. 
  16. ^ «Lise Klaveness». Advokatfirmaet Hjort. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 4. juli 2014. 
  17. ^ bring.no Lise Klaveness, Norway Arkivert 25. mars 2012 hos Wayback Machine.
  18. ^ «Foredragsholdere – Dialogkonferansen». Bring. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 4. juli 2014. 
  19. ^ Lise Klaveness, profil hos LinkedIn, sist lest den 11. juni 2018.
  20. ^ «Du er en kommentator». Nettavisen. 29. juni 2014. Besøkt 4. juli 2014. 
  21. ^ Lise blir første kvinnelige i fotball fra NRK den 9. juni 2018.
  22. ^ Lise blir direktør for elitefotball i NFF fra NRK den 4. juni 2018.
  23. ^ -Jeg synes aldri synd på meg selv. Den følelsen er så patetisk - Portrettintervju i Aftenposten/Lørdag. 8. juni 2019
  24. ^ NTB (6. mars 2022). «Klaveness valgt til ny president i Norges Fotballforbund». Nettavisen (på norsk). Besøkt 23. mars 2022. 
  25. ^ «Lise Klaveness, the Norwegian who rocked Fifa: ‘It’s our job to push further’». the Guardian (på engelsk). 1. april 2022. Besøkt 2. april 2022. 
  26. ^ Saanum, Oddvar Sagbakken (1. april 2022). «Klaveness' tale vekket oppsikt – nå slår hun tilbake mot Fifa-kritikk». NRK. Besøkt 2. april 2022. 
  27. ^ AS, TV 2 (31. mars 2022). «- Jeg måtte sjekke min egen sikkerhet, fordi jeg selv lever i et homofilt ekteskap». TV 2 (på norsk). Besøkt 7. mai 2022. 
  28. ^ Fritt Ord (4. april 2022). «Fritt Ords Honnør til Lise Klaveness». Fritt Ord. Besøkt 4. april 2022. 
  29. ^ «YS’ likestillingspris for 2022 til Lise Klaveness». YS. 23. oktober 2022. Besøkt 11. februar 2023. 
  30. ^ Sollie, Reidar (8. desember 2022). «Ny pris til Lise Klaveness». Dagsavisen. Besøkt 11. februar 2023. 
  31. ^ With, Stian (20. desember 2022). «- Preget meg hele året». Dagbladet. Besøkt 20. desember 2022. «Fotballpresident Lise Klaveness (41) er av Dagbladets lesere og redaktører kåret til «Årets Navn» 2022.» 
  32. ^ Christiansen, Anders K. (22. desember 2022). «Lise klaveness er «Årets navn»: − Et ekstremt år». VG Nett. Besøkt 31. desember 2022. «Folket har talt: Lise Klaveness (41) er årets navn i VG.» 
  33. ^ Line Schou (11. februar 2023). «Fredrikkeprisen 2022 tildeles Lise Klaveness». Norske Kvinners Sanitetsforening. Besøkt 11. februar 2023. 
  34. ^ «Lise Klaveness er årets Peer Gynt» (pressemelding). Nettavisen. NTB. 8. mai 2023. Besøkt 9. mai 2023. 
  35. ^ «Klaveness vinner prisen Årets tale 2023». Løvebakken. 30. november 2023. Besøkt 9. september 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lise_Klaveness&oldid=24858678»