Hopp til innhold

Lillehammer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lillehammer (by)»)
Lillehammer
Lillehammer sett fra Vingnes. Fremst sees bebyggelsen ved Vingnes og den gamle brua over til byen. Hoppanlegget Lysgårdsbakkene i Lillehammer Olympiapark fra 1994 ses oppe til venstre.

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavnlillehamring
Grunnlagt1. januar 1838
Adm. senterLillehammer
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
478,16 km²[3]
450,92 km²[2]
27,24 km²[2]
Befolkning28 560[4][5] (2023)
Bef.tetthet63,34 innb./km²
Antall husholdninger14 213
Høyde o.h.162 meter
Kommunenr.3405
Høyeste toppNevelfjell (1091,5 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerHans Olav Sundfør (H) (2023)
VaraordførerJytte Sonne (KrF) (2023)
Kart
Lillehammer
61°06′53″N 10°28′03″Ø
Lillehammer på Commons
Helleristninger ved Drotten i Fåberg
N. S. Krums kart over Lillehammer fra 1890

Lillehammer er en by og kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet (tidligere i Oppland), ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør til Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal.

Sentrum, Nordre Ål, Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Fåberg, Jørstadmoen og Rudsbygd ligger nord for byen, og Vingnes, Vingrom og Saksumdal på vestsiden av Mjøsa.

Fjellområdene i kommunen består av Fåberg Vestfjell som grenser mot Nordre Land, Gausdal og Gjøvik, og Fåberg Østfjell som grenser mot Øyer og Ringsaker.

Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin beliggenhet som inngangsport til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for det historiske dampskipet «Skibladner».

Areal og befolkning

[rediger | rediger kilde]

De fleste innbyggerne bor i sentrum i bydelene Busmoen, Nordre Ål, Søre Ål, Suttestad, Vingnes, Nybu, Røyslimoen og Vårsetergrenda. Ellers bor folk i Fåberg, Saksumsdalen, Rudsbygd og tettstedene Fåberg (tettsted), Jørstadmoen og Vingrom.

Lillehammer er et administrasjonssted i Innlandet fylke, og huser et av to fylkeshus i fylket. Tettstedet Lillehammer har 21 263 innbyggere per 2023[6]. Kirkelig er Lillehammer prostesete i Sør-Gudbrandsdal prosti.

Bydeler og tettsteder

[rediger | rediger kilde]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i 1827. I 1837 da formannskapslovene ble innført var byen enda liten, og Lillehammer hadde felles kommunestyre med omegnskommunen Fåberg. I 1842 fikk byen eget bystyre. Kjøpmann Ludvig Wiese har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på Lilletorget i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Fram til midten av 1800-tallet lå bebyggelsen hovedsakelig i området rundt Hammer gård. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser både sør- og nordover. Anleggelsen av hovedbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde frakt av tømmer[7] og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst.

Den 22. april i 1940 ble Lillehammer erobret av tyske styrker under invasjonen av Norge. Det markerte slutten på kampene på østsiden av Mjøsa. Dermed var veien opp Gudbrandsdalen åpnet for de tyske styrkenes framrykning mot Dombås og Åndalsnes.

Utover 1900-tallet vokste byen seg stadig større, og veksten skjedde på omegnskommunen Fåberg sin grunn. Etterhvert tok Fåberg initiativ til det som førte til at kommunene ble slått sammen i 1964. En folkeavstemning om hva navnet på den nye felleskommunen skulle være ble holdt, hvor flertallet av befolkningen stemte på Fåberg. Dette ble senere overkjørt av statlige krefter som mente at navnet Lillehammer sto seg bedre internasjonalt og at navnet ellers kunne bli glemt.

I 1973 kom Lillehammer i verdens søkelys gjennom likvideringen av en marokkansk kelner, den såkalte Lillehammer-saken.

Lillehammer var arrangør av de 17. olympiske vinterleker i 1994, med deler av arrangementet viderefordelt til kommunene Gjøvik, Øyer, Ringebu og Hamar.

Kommunesammenslåingen

[rediger | rediger kilde]

1.januar 1964 blei Lillehammer by og Fåberg landkommune slått sammen etter at de to kommunene hver for seg hadde vedtatt å gå inn for full sammenslåing våren 1963. Dette innebar ei gjenforening av to områder som tidligere hadde vært en enhet gjennom århundrer under navnet Fåberg.

Fra kjøpstaden Lillehammer ble opprettet i 1827 og skilt ut fra Fåberg hadde byen ligget som en øy, omgitt av herredskommunen på alle kanter. Lillehammer sitt areal var ved sammenslåingen 1,9km2 og Fåberg sitt på 475km2. Frem til 1920 vokste byen seg større innenfor bygrensen, men vokste etter dette ut av sitt gode skinn og inn i Fåberg med nye bydeler som Søre Ål, Nordre Ål og Røyslimoen. Utviklingen etter 1920 førte de to kommunene stadig nærmere hverandre, og de samarbeidet tett på en rekke områder. Kommunene fikk etter hvert samarbeid om felles vann og kloakkanlegg i bykjernen og områdene rundt, felles lensmann, felles brannvesen og skolevesen. Store og nødvendige investeringer i årene fremover gjorde at det vokste frem en tanke om at disse kunne løses best om det bare var en kommune, og det ble satt ned et arbeidsutvalg som i 1956 blant annet konkluderte med at: En større kommunal enhet ville utvilsomt ha større muligheter til å løse store kapitalkrevende oppgaver og at det etter en tid trolig ville by på økonomiske fordeler av ganske vesentlig betydning for det samlede området.

I 1963 gikk Herredstyret og Bystyret i de to kommunene inn for full sammenslåing, og saken gikk videre til Kommunaldepartementet som ble godkjent ved kongelig resolusjon av 29. mars 1963. At det var Fåberg Herredstyre som først hadde tatt initiativ, gjorde nok sitt til at den organiserte motstanden uteble, som skjedde i mange andre kommuner.

Når sammenslåing var bestemt kom navnespørsmålet opp. Skulle den nye storkommunen hete Fåberg eller Lillehammer? Lillehammer-tilhengerne mente at Lillehammer-navnet var bedre kjent, at det sto seg bedre ute i den store verden fordi den ikke inneholdt bokstaven Å, og at navnet ellers ville bli visket vekk om kommunen ble hetende Fåberg. Fåberg-tilhengerne mente at Fåberg var det historisk riktige navnet ettersom kjøpstaden Lillehammer i 1827 ble anlagt på jomfruelig terreng i Fåberg, at navnet Fåberg ellers ville bli redusert til navnet på et stasjonsområde og at Lillehammer-navnet uansett ville stå sterkt som navn på selve byen. Det finnes mange eksempler på dette, som for eksempel Lillestrøm i Skedsmo og Hønefoss i Ringerike.

Etter det første kommunale fellesmøte vant Fåberg-navnet med 38 mot Lillehammers 34 stemmer. Dette var et vedtak som ikke var bindene, og saken gikk videre hvor det til slutt var regjeringen som avgjorde navnespørsmålet etter uttalelser fra fylket og kommunaldepartementet. Etter en rekke debatter og argumenter for begge de to navnene fra en rekke instanser falt avgjørelsen den 5.juli 1963. Flertallet i det nye kommunestyret, som hadde stemt for Fåberg-navnet, måtte pent bøye seg for avgjørelsen tatt av myndighetene om å gi den nye kommunen navnet Lillehammer. Pussig nok var det Fåbergs tidligere ordfører, Oskar Skogly, nå som kommunalminister som fikk navnesaken på bordet i departementet.

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Se også: Kommunestyrevalg i Lillehammer

Hans Olav Sundfør (H) er ordfører. I 2023 ble han den første Høyre-ordføreren i Lillehammer på 77 år[8]. Jytte Sonne (KrF) er varaordfører.

Tidligere ordførere:

Historisk liste over ordførere i Lillehammer

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 28,8 +0,9 4 006 -9 12 -1 4
Høyre 25,2 +6,9 3 502 +874 10 +1 2
Sosialistisk Venstreparti 8,4 +0,7 1 163 +48 3 −1 1
Senterpartiet 5,7 −11,6 794 −1 694 2 −6 1
Rødt 5,4 −1,3 755 −213 2 −1 1
Miljøpartiet De Grønne 5,2 −4,0 727 −594 2 −2
Fremskrittspartiet 5,2 +0,3 720 +19 2 1
Venstre 4,8 +0,7 674 +85 2 1
Pensjonistpartiet 4,8 +2,8 663 +368 2 +1 1
Industri- og Næringspartiet 2,6 +2,6 358 +358 1 +1
Kristelig Folkeparti 1,9 0 271 −8 1 1
Partiet Sentrum 1,5 +1,5 214 +214
Liberalistene 0,4 +0,4 60 +60
Valgdeltakelse/Total 61,2 % 14 073 41 13
Ordfører: Hans Olav Sundfør (H) Varaordfører: Jytte Sonne (Krf)
Merknader: Kilde: [9] og [10]

Utdanningsinstitusjoner

[rediger | rediger kilde]

Idrett

[rediger | rediger kilde]

Idrettslag i kommunen

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Idrettslag i Lillehammer

Vinter-OL 1994

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Vinter-OL 1994

Vinter-OL for ungdom 2016

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Vinterolympiskeleker for ungdom 2016

Arrangement

[rediger | rediger kilde]

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Storgata på Lillehammer
Lillehammer kunstmuseum
Garmo stavkirke ved Nordre tjern på Maihaugen
Foto: Øyvind Holmstad
Fra byavdelingen på Maihaugen
Foto: Øyvind Holmstad

Tusenårsted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Stortorget, og ble valgt til dette av kommunestyret i 1998. Torget ble rustet opp og ble gjenåpnet 21. juni 2001 samtidig som det ble erklært som Tusenårssted.

Det blir i dag brukt til parkeringsplass.

Kort etter at Lillehammer ble kjøpstad i 1827 ble strukturen for byen planlagt med den kvadratiske inndelingen av kvartaler. Torget var opprinnelig planlagt ovenfor Hammer gård, der Søndre Park ligger. I 1868 ble nåtidens plassering vedtatt i formannskapet. Torget ble raskt et møtested for lillehamringer både til hverdag og fest. Her var det både utstillinger, marked, sang og musikk fra egen paviljong. Her mønstret Gudbrandsdal Bataljon, og dette var og er hovedarena for nasjonaldagsmarkeringen. Den første torgdagen var i 1907.

Stortorget er utsmykket med «slaven» av billedhuggeren Rolf Lunde og en statue av Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, laget av Arne Durban. Mellom Lillehammer kino og Lillehammer Kunstmuseum ligger kunsthagen som er laget av Bård Breivik.

I 2017 ble Lillehammer tatt opp i det internasjonale Creative Cities-nettverket og utpekt som UNESCO Litteraturby.[12]

Festivaler

[rediger | rediger kilde]

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Forsvaret

[rediger | rediger kilde]
Tettstedet Jørstadmoen i Lillehammer kommune

Forsvaret har lenge hatt virksomhet i Lillehammer på Jørstadmoen i Fåberg nordvest for byen. Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble Jørstadmoen leir med fast bygningsmasse.

Jørstadmoen militærleir er i dag hovedbase for følgende avdelinger:

Videre har Regional støttefunksjon (RSF), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg avdelinger på basen. Dessuten holder også Hovedarsenalet til på Lillehammer.

Rettsvesen

[rediger | rediger kilde]

I Lillehammer ligger Lillehammer tinghus som betjener kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron innenfor Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]
Fra Leksand i Dalarna, Sverige. En av Lillehammers vennskapskommuner.

Lillehammer kommune har siden 50-tallet hatt vennskapsbyer i Sverige, Danmark og Finland. Lillehammer har senere også fått vennskapsbyer i flere andre land utenfor Norden.[14][15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  6. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 19.
  8. ^ Oldeide, Erlend Blaalid (27. januar 2024). «(+) 100 dagar sidan Hans Olav vart historisk – men kva har endra seg?». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 23. juli 2024. 
  9. ^ valgresultat.no
  10. ^ «Møte i kommunestyret den 19.10.2023». Lillehammer kommune. Arkivert fra originalen 6. desember 2023. Besøkt 6. november 2023. 
  11. ^ Jørn Hindklev (30. august 2016). «Lillehammer vgs avdeling nord». Byggeindustrien bygg.no. Besøkt 2. april 2018. 
  12. ^ «64 cities join the UNESCO Creative Cities Network». UNESCO. 31. oktober 2017. Besøkt 1. november 2017. 
  13. ^ Skulpturstopp
  14. ^ http://www.norden.no/oversikt3.html[død lenke] – Foreningen Norden
  15. ^ Lillehammer kommunes vennskapsbysamarbeid og annen internasjonal kontakt[død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Nyheter
Historie
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lillehammer&oldid=24863238»