Hopp til innhold

Libanon

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Libaneser»)
Republikken Libanon
الجمهوريّة البنانيّة
al Jumhuriah al Lubnaniah

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Republikken Libanon

Ligger vedMiddelhavet
InnbyggernavnLibaneser, libanesisk
Grunnlagt22. november 1943
HovedstadBeirut
TidssoneUTC+2
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 169
10 452 km²
2 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 108
6 100 075[1] (2018)
Bef.tetthet583,63 innb./km²
HDI0,706 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentEmbetet ubesatt
StatsministerNajib Mikati
Offisielle språkArabisk og fransk[2]
Uavhengighet fraFrankrike
22. november 1943
ValutaLibanesisk pund og Amerikanske dollar (LBP og USD)
NasjonalsangKoullouna lilouataan
ISO 3166-kodeLB
Toppnivådomene.lb
Landskode for telefon+961
Landskode for mobilnett415
Libanon på Commons

Libanon, offisielt Republikken Libanon, er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet. Landet grenser til Syria i nord og øst og mot Israel i sør. Libanon er etter tradisjonen ett av de femten landene som refereres til som menneskehetens vugge[trenger referanse]. Beirut er hovedstaden.

I årene 1978 til 1998 var norske FN-styrker forlagt i Sør-Libanon som en del av FNs fredsbevarende styrker i Libanon (UNIFIL) og (UNTSO).

Libanon er et land med store økonomiske problemer .[3][4][5][6]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Navnet Libanon har rot i det fønikiske ordet lbn som betyr «hvit». Det er sannsynligvis en referanse til de de snødekte fjellene som har gitt navn til landet.[7]

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Landet deler seg inn i fire landskapsregioner som forløper seg parallelt med kysten:

  • Den smale og steile kyststripen, som utvider seg i nord og sør
  • De sterkt kløftete Libanonfjellene som er rett i overkant av 3 000 meter på det høyeste
  • Den fruktbare Bekaadalen, som på tross av at den ligger i regnskyggen av Libanonfjellene likevel er meget fruktbar (vindyrking) på grunn av vanning
  • Den tørre Antilibanon-fjellkjeden og Hermonfjellet, som danner grensen mot Syria

Klima

[rediger | rediger kilde]

På samme måte som landskapene i Libanon er forskjellige, er også klimaet svært forskjellig. Ved kysten er det middelhavsklima med tørre og varme somrer og fuktige og regnrike vintrer. I fjellene er det et utpreget fjellklima, der det meste av nedbøren om vinteren faller som snø. Ved grensen mot Syria er det et tørt steppeklima, mens overgangen til ørkenklima danner seg i det sørlige Syria og Jordan. I Beirut ligger dagtemperaturen gjennomsnittlig på 18 °C i januar og 30 °C i juli og august. I desember er det gjennomsnittlig elleve regndager i Beirut, mens august er aldeles tørr.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Libanon hadde cirka 6,85 millioner innbyggere i 2019.[8] Nesten alle er av levantisk opprinnelse. I landet finnes det også tallrike minoriteter fra armenere, kurdere og tyrkiske folkegrupper som tyrkere og mesjetere osv.[9] [10] [11]

Eksil-libanesere

[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere libanesere i utlandet enn det finnes libanesere i Libanon. Anslagene går opp til 15 millioner. Den største gruppen av eksil-libanesere finnes i Brasil (opp til 7 millioner), mens det også finnes store grupper i USA, Canada, Australia, Mexico, Colombia, Venezuela og Argentina, samt i Frankrike og Kypros. Langt de fleste eksil-libanesere tilhører den kristne befolkningsgruppen.

Språk

[rediger | rediger kilde]

I Libanon snakker nesten alle arabisk, de opprinnelige innbyggerne den libanesisk-syriske dialekten, mens palestinerne bruker sin palestinske dialekt. Mindre grupper bruker også armensk, kurdisk og andre språk som hjemmespråk.

Fransk har tradisjonelt vært brukt som hjelpespråk og har offisiell status, og spesielt har franskkunnskapene vært gode i den kristne delen av befolkningen. Fransk kan brukes som offisielt språk når det er angitt ved lov.[2] Alle vei- og gateskilt har tekst på arabisk og fransk. I dag øker engelskkunnskapene blant både kristne og muslimer.

Religion

[rediger | rediger kilde]

Det har ikke vært foretatt noen folketelling i Libanon siden 1932. På dette tidspunktet utgjorde de ulike kristne gruppene til sammen et knapt flertall. I dag er det sannsynligvis en betydelig overvekt av muslimer. Årsaksforholdet er komplisert, men de kristne har i etterkrigstida både hatt lavere fødselshyppighet og en høyere utvandringsrate.

Anslag:

Andre anslag, eksempelvis Wikipedias engelskspråklige artikkel, opererer med 55 % muslimer og 45 % kristne. De maronittiske kristne er konsentrert i fjellområdet innenfor Beirut, kalt Libanon-fjellet. Sjia-muslimene er konsentrert i Sør-Libanon og i Bekaa-dalen.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Okkupanter kom og gikk i Libanon gjennom første halvdel av 1900-tallet: tyrkere, franskmenn og briter. Først i 1943 ble Libanon selvstendig. Fem hovedprovinser har vært dominert av ulike etniske grupper med utstrakt selvstyre helt opp til vår tid: drusere, maronitter, sjiaer, sunnier og de ulike militsgruppene sprunget ut av disse igjen.

I 1975 brøt borgerkrigen ut. De maronittiske militsene utgjorde Den libanesiske front, og palestinske grupperinger dannet Den nasjonale bevegelse sammen med det drusiske sosialistpartiet og andre libanesiske venstregrupperinger. Da den kristne falangist-militsen beleiret palestinske flyktningleirer i 1976, gikk PLO aktivt inn i krigen. I januar samme år sendte Syria en syrisk-palestinsk styrke inn i Libanon, og i april 1976 var det de kristne maronittene som bad om hjelp fra Syria.

Kampene i Libanon blusset opp igjen i 1977 da druser-lederen Kamal Jumblatt ble myrdet, og druserne hevnet drapet med massakre i kristne landsbyer. Urolighetene fortsatte til tross for at FN satte inn fredsstyrken UNIFIL i 1978. Fire år senere marsjerte israelske styrker tvers igjennom FN-styrkene og stanset ikke før de nådde Beirut. Målet var å bombe PLO ut av Libanon.

Maronittene sluttet seg til de israelske soldatene, mens sunni-militsen Mourabitoun og sjia-militsen Amal kjempet mot dem sammen med PLO. Etter to måneder trakk PLO seg ut og flyttet hovedkvarteret til Tunis.

Kampene i Sør-Libanon tok slutt da Israel trakk seg helt ut i 2000. Men Syria trosset FN og beholdt sine 35 000 soldater i landet og sin utstrakte innflytelse over den politiske utviklingen. I praksis ble det ikke truffet noen viktige beslutninger i Libanon uten at Syria hadde godkjent dem.

Syria har okkupert deler av Libanon i 25 år og har hatt en sterk innflytelse på politikken der.

Ifølge Taif-avtalen fra 1989 skulle de syriske troppene trekke seg tilbake til Beka'a-dalen i Øst-Libanon etter at en del grunnlovsreformer var gjennomført i Libanon. De ble gjennomført i 1993, men syrerne ble stående. I det siste har syrerne riktig nok trukket seg tilbake fra kontrollposter i Beirut og langs hovedveien Beirut-Damaskus.

14. februar 2005 ble den tidligere libanesiske statsministeren Rafik al-Hariri drept i en bombeeksplosjon i Beirut sammen med 14 andre. Det ble av mange antatt at Syria sto bak attentatet. Regjeringen gikk av to uker etter attentatet. Statsminister Omar Karami og hans kabinett ga etter for de massive gateprotestene. Libanons president Emile Lahoud tok selv på seg oppgaven med å få dannet en ny regjering. Demonstrantene forlangte president Lahouds avgang. Han var kjent som Syria-vennlig, og massene og opposisjonen ville ikke ha en slik regjering.[trenger referanse]

7. mai til 14. mai 2008 var det uroligheter i Libanon.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Statsform: Republikk siden 1926. Forfatningen av 1926 ble til slutt endret i 1999. Parlament med 128 medlemmer (halvparten kristne og muslimer) og valg hvert fjerde år.
Statsoverhodet må være maronittisk kristen, mens regjeringssjefen må være sunnimuslim, og parlamentslederen må være sjiamuslim.
Valg av nytt statsoverhode skjer hvert sjette år gjennom parlamentet (ingen umiddelbare gjenvalg). Stemmerettsalder er 21 år.

Politiske partier

[rediger | rediger kilde]

Etter valget den 27. august og 3. september 2000:

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Libanons guvernementer

Utdypende artikkel: Libanons distrikter

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Menneskerettigheter

[rediger | rediger kilde]

Libanon har fengselsstraff inntil ett år for homofili.[12]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

1000 libanesiske pund = 6 kroner. I tillegg er amerikanske dollar i utstrakt bruk.

Import

18,2% næringsmiddelvarer, 21,8 % maskiner og elektrovarer, 8,9 % transportmidler, 12,0 % kjemiske produkter, 17,6 % mineralråvarer, 6,1 % metaller og -produkter, 5,7 % tekstiler, 6,8 % edel- og halvedelsteiner.

Eksport

18,8 % næringsmiddelvarer, 17,8 % smykkevarer, 14,9 % kjemiske produkter, 10,5 % maskiner og elektroutstyr, 8,8 % metaller og -produkter, 7,4 % papir og -produkter.

Den strenge bankfortroligheten i Libanon ligger også i tilnavnet «Østens Sveits».

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År, kilde
BNP 22,7 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 1,00 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) -3,2 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 0,2% 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 4,5 % 2006, UN Statistics /unstats.un.org)
Handelsbalanse -3,19 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -1,88 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,27 mrd US$ 2005, UNDP Database
Emigrantoverføringer 5,68 mrd US$ 25,0 % 2006, IFAD/Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 5.923 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn

[rediger | rediger kilde]

Helligdager

[rediger | rediger kilde]

Nasjonaldag: 22. november og Qana-dag: 18. april

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Største byer

[rediger | rediger kilde]
  • Beirut (Hovedstad) – 1 500 000 innbyggere
  • Tripoli – 200 000 innbyggere
  • Zahle – 200 000 innbyggere
  • Sidon – 100 000 innbyggere
  • Tyr – 70 000 innbyggere

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Central Intelligence Agency; National Foreign Assessment Center (på en), The World Factbook, Washington D.C.: Central Intelligence Agency, ISSN 0277-1527, LCCN 81641760, OCLC 7390695, Wikidata Q11191, https://www.cia.gov/the-world-factbook/ 
  2. ^ a b «La Constitution Libanaise» (på fransk). Arkivert fra originalen 29. mars 2008. 
  3. ^ «Lebanon’s Workers Strike | WORLDteen». teen.wng.org. Besøkt 23. mai 2022. 
  4. ^ Jawdat, Nameer Ali (23. juni 1996). «IN THE REALMS OF THE CRESCENT AND THE STAR». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 23. mai 2022. 
  5. ^ «Growing up in the shadow of Syria». SBS News (på engelsk). Besøkt 23. mai 2022. 
  6. ^ «Lebanon struck by country-wide power outage after major plants shut down due to fuel shortage». Free Press Journal (på engelsk). Besøkt 23. mai 2022. 
  7. ^ Publications, Arie Uittenbogaard for Abarim. «The amazing name Lebanon: meaning and etymology». Abarim Publications (på engelsk). Besøkt 4. mars 2018. 
  8. ^ De forente nasjoner - Total population (both sexes combined) by region, subregion and country, annually for 1950-2100 - Estimates, 1950 - 2020, besøkt 5. august 2020.
  9. ^ https://books.google.no/books?id=TN4fEAAAQBAJ&pg=PT664&lpg=PT664&dq=%22+Kurds+of+Lebanon+number+perhaps+between%22&source=bl&ots=ys_ESHoOZB&sig=ACfU3U2VeD8FWEGxX4StIltXVOQBOP3jxA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwijprmPpYn6AhXdQ_EDHVdmCFgQ6AF6BAgCEAM#v=onepage&q=%22%20Kurds%20of%20Lebanon%20number%20perhaps%20between%22&f=false
  10. ^ https://www.peoplegroups.org/explore/GroupDetails.aspx?peid=11820
  11. ^ https://thearabweekly.com/armenians-kurds-lebanon-hold-their-languages
  12. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Libanon&oldid=24459702»