Hopp til innhold

Den norske FN-styrken i Libanon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den norske FN-styrken i Libanon (engelsk «Norco») var en nasjonal styrke underlagt FNs midlertidige styrke i Libanon (UNIFIL) og bestod av følgende hovedavdelinger:

Norge var med i det fredsbevarende arbeidet i Sør-Libanon stort sett fra den dagen UNIFIL gikk inn i området. Den norske styrken ble satt inn i tidsrommet 25. mars til 4. april 1978. I dette tidsrommet sendte Norge i underkant av 700 soldater til Libanon.[1] De 700 soldatene utgjorde hovedtyngden til Norbatt. 7. april ble det norske bidraget utvidet med tre avdelinger, samt noen offiserer til UNIFILs hovedkvarter. De tre avdelingene var;[2]

En av oppgavene til de norske styrkene var å rapportere bevegelser i området fra observasjonsposter. Her observeres israelske styrker som beveger seg over Khardala bro.

Disse tre avdelingene utvidet det norske bidraget med ca. to hundre soldater og offiserer.[2] Norair kom på plass i Libanon 11.april og etablerte seg i Naqoura. Normedcoy etablerte seg samme sted da de ble satt inn i Libanon 22. og 23. april. Normaintcoy ankom Libanon 26. april og etablerte seg i Tibnin.[2] Norbatt hadde allerede etablert sitt hovedkvarter i Ebel es Saqi. Det første året med UNIFIL var Norge dermed representert med fire avdelinger i styrken.

Norske myndigheter kunne sende av gårde disse avdelingene raskt da Norge i 1964 hadde opprettet en beredskapsstyrke til bruk for FN. Forespørselen fra FN om militær innsats i Libanon var den første praktiske prøven for den norske beredskapsstyrken.[3] Dette bidro til at Norge var et av de første landene til å sende styrker til UNIFIL-operasjonen. Frankrike, Nepal, Nigeria, Senegal var i tillegg til Norge de første landene til å sende styrker til UNIFIL-operasjonen.[4] De siste norske styrkene ble trukket ut ved årsskiftet 1998–1999.[5] Det omkom 21 norske soldater i UNIFIL mellom 1978 og 1998.[6].

Som en reaksjon på Libanon-krigen i 2006 sendte Norge fire missiltorpedobåter og et støttefartøy, samt andre støttefunksjoner til Libanon. Deres oppdrag var å forhindre våpensmugling i området. De var en del av UNIFIL frem til 2008. Etter det trakk Norge seg ut, mens UNIFIL fortsatte sin tilstedeværelse.[7]

Avdelinger

[rediger | rediger kilde]

Norair og Normedcoy ble trukket ut etter henholdsvis ett og to år, og ble erstattet med en italiensk helikopterving og et svensk feltsykehus. Norbatt, Normaintcoy, samt en stor gruppe i UNIFILs hovedkvarter, blant annet MP-kompaniet, samt en norsk tropp i den mobile styrken FMR, fortsatte. Ved siden av nordmennene som tjenestegjør i Naqoura, Tibnin og i Norbatt, var det ofte norske representanter ved MP-avdelingen i Tyr, Metullah, Beirut, Nahariya og Tel Aviv. I tillegg til de ca. 900 nordmennene som ofte utgjorde den største nasjonale UNIFIL-styrken, jobber noen nordmenn som sivile i UNIFIL, og noen er i OGL (Observerer Group Lebanon), som ligger under UNIFIL, selv om de tjenestegjør i UNTSO.

Norco i Naqoura

[rediger | rediger kilde]

FN-styrken hadde en stedlig ledelse ved UNIFILs hovedkvarter i Naqoura. Norge hadde ingen egen avdeling ved HQ, men en betydelig gruppe nordmenn fylte på slutten av 1980-årene posisjoner i ulike stabselementer i Naqoura. Administrativt var de tilknyttet det såkalte Norco-elementet, og MP-kompaniet iberegnet var det ca. 50 nordmenn ved hovedkvarteret.

Selv om de norske tjenestegjørende i Naqoura var spredt på en rekke avdelinger og kontorer, hadde to naturlige samlingspunkter: Norco-kontoret, som var administrasjonskontor for hele den norske kontingenten, og Norway House – et sosialt møtested i fritida. Nordmennene var fordelt på hovedkvarterets tre hovedavdelinger: Operasjoner, forsyninger og administrasjon og personell.

Unifil-undersøkelsen 2016

[rediger | rediger kilde]

Unifil-undersøkelsen var en omfattende spørreundersøkelse som ble sendt ut til veteraner som hadde tjenestegjort i perioden 1978 til 1998. Bakgrunnen for undersøkelsen var regjeringens handlingsplan I tjeneste for Norge fra 2011 påla Forsvarets Sanitet å videreføre etterundersøkelser av veteraner. Tidligere hadde Forsvarets Sanitet gjennomført en tidligere Unifil-undersøkelse i 1993.[8] Av over 20 000 veteraner som tjenestegjorde i Libanon svarte 10 605 veteraner på undersøkelsen. Sammenlignet med den øvrige norske befolkningen fremstår Unifil-veteranene som minst like friske, men det er en sammenheng mellom de som har opplevd belastende hendelser i tjenesten og de som har psykiske helseplager i dag. Flertallet av veteraner, også de som har opplevd belastende hendelser har ikke psykiske helseplager siden.[9] En av undersøkelsens konklusjoner er «grunnet lang oppfølgingstid, er det knyttet stor usikkerhet hvorvidt den enkelte veterans psykiske lidelse er forårsaket av tjenesten».[10]

Noen viktige begivenheter for UNIFIL-styrken

[rediger | rediger kilde]

Sjefer for Den norske FN-styrken i Libanon (Norcontico)[12]

[rediger | rediger kilde]

Liste over kjente nordmenn som har tjenestegjort i UNIFIL

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Strømmen, Wegger & Leraand, Dag (2005). I kamp for fred: UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL, 1978–1998 (PDF). Gazette bok AS. s. 117. 
  2. ^ a b c Strømmen, Wegger & Leraand, Dag (2005). I kamp for fred: UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL, 1978–1998 (PDF). Gazette bok AS. s. 123. 
  3. ^ Børresen, Jacob,. Gjeseth, Gullow & Tamnes, Rolf (2004). Norsk forsvarshistorie: Allianseforsvar i endring, 1970–2000. Bergen: Eide forlag. s. 169. 
  4. ^ Børresen, Jacob,. Gjeseth, Gullow & Tamnes, Rolf (2004). Norsk forsvarshistorie: Allianseforsvar i endring, 1970–2000. Bergen: Eide forlag. s. 170. 
  5. ^ Børresen, Jacob,. Gjeseth, Gullow & Tamnes, Rolf (2004). Norsk forsvarshistorie: Allianseforsvar i endring, 1970–2000. Bergen: Eide forlag. s. 182. 
  6. ^ Strømmen, Wegger & Leraand, Dag (2005). I kamp for fred: UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL, 1978–1998 (PDF). Gazette bok AS. s. 412. 
  7. ^ Forsvaret. «OPERASJON: UN Interim Force in Lebanon (UNIFIL)». Besøkt 2. februar 2018. 
  8. ^ Gjerstad, Christer L., Næss, Øystein J., Tønnesen, Arnfinn og Reichelt, Jon G. (2016). Unifil-undersøkelsen 2016 (PDF). Forsvarets Sanitet. s. 9. Arkivert fra originalen (PDF) 9. februar 2018. Besøkt 8. februar 2018. 
  9. ^ Gjerstad, Christer L., Næss, Øystein J., Tønnesen, Arnfinn og Reichelt, Jon G. (2016). Unifil-undersøkelsen 2016 (PDF). Forsvarets sanitet. s. 81. Arkivert fra originalen (PDF) 9. februar 2018. Besøkt 8. februar 2018. 
  10. ^ Gjerstad, Christer L., Næss, Øystein J., Tønnesen, Arnfinn og Reichelt, Jon G. (2016). Unifil-undersøkelsen 2016 (PDF). Forsvarets sanitet. s. 8. Arkivert fra originalen (PDF) 9. februar 2018. Besøkt 8. februar 2018. 
  11. ^ veterannett – Slaget i Kaoukaba 01.08.07
  12. ^ Strømmen, Wegger & Leraand, Dag (2005). I kamp for fred: UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL 1978–1998 (PDF). Gazette bok AS. s. 408. 
  13. ^ http://www.nrk.no/norge/xl/skjebnenatten-i-libanon-1.12844439
  14. ^ Side 238. Per Hohle, Erling W. Ingskog, Eddie A. Ingskog, Sverre Sondov, Erling Hornslien og Kjell Haakenstad:: Norske FN-Styrker i Libanon, bind II. Norsk Arkivforskning, Bedriftshistorisk Institutt 1984 ISBN 82-90061-01-3
Autoritetsdata