Leir (konge)
Leir var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie), skrevet omkring 1136.[1] Her gjengis han som sønn av kong Bladud, og han etterfulgte faren som konge over Britannia da faren døde. Han regjerte lengst av alle, over seksti år.[2] Tiden for hans styre er ikke klart, men Geoffrey sier at Leirs far levde på samme tid som Bibelens profet Elia. Geoffrey hevdet at Leir bygde byen Kaerleir (Leicester) ved bredden av elven Soar.[2] Leir var inspirasjonen for William Shakespeares skuespill Kong Lear.
Senere henvisninger
[rediger | rediger kilde]
Fortellingen om Leir ble modifisert av William Shakespeare i skuespillet Kong Lear.[3] I dramaet er en del navn identiske med de i legenden, eksempelvis Goneril, Regan, Cordelia, og hovedhandlingen er svært lik.[3]
Det har vært forsøkt å forbinde Leir med de walisiske og irske havgudene Llŷr og Lir (avledet fra urkeltisk *Leros, «Hav»[4]), men til tross for den ytre likhet er navnene ikke etymologisk beslektet. I henhold til Geoffrey er Leir den eponymiske grunnleggeren av byen Leicester (Legra-ceaster eller Ligora-ceaster på angelsaksisk), som heter Cair Leir på gammelwalisisk, hvor Leir (sammen med angelsaksiske Legra eller Ligora) er et hydronym (navn på vann) avledet fra brytoniske *Ligera eller *Ligora.[5][6][7]
Geoffreys fortelling
[rediger | rediger kilde]
I motsetning til sine forgjengere klarte ikke Leir å framskaffe en mannlig arving til kongetronen, men han fikk tre døtre: Goneril, Regan, og Cordelia. Av disse var han mest glad i den yngste, Cordelia. Da han ble gammel og svakelig, planla han å fordele sitt kongerike mellom de tre døtrene sine og deres ektefeller. Goneril og Regan, som var gift med henholdsvis hertugen av Cornwall og hertugen av Alba (Skottland), smigret og krøp for faren, og de ble lovet en halvdel av kongedømmet som arv. Cordelia ville derimot ikke krype for sin far og mente at han ikke trengte ytterligere forsikring om hennes kjærlighet for ham. Leir ble sint da hun sa dette, og sa at hun ikke elsket ham like høyt som hennes søstre gjorde og hun ville derfor heller ikke arve like mye. Aganippus, frankernes konge, fridde til Cordelia og giftet seg med henne til tross for at hennes far ikke ville gi henne medgift.[2]
En tid senere, da Leir var blitt enda eldre og svakere, gjorde hertugene som var gift med Goneril og Regan opprør, og tok resten av kongedømmet. Maglaurus, hertugen av Alba, tok vare på Leir i hans alderdom og beskyttet ham med 60 riddere, men Goneril mislikte den ekstra omsorgen, og etter to år minsket han Leirs vaktstyrke til kun 30 riddere. Leir flyktet til Cornwall, men hans andre datter Regan minsket hans vaktstyrke til kun fem riddere. Han dro tilbake til Alba og tryglet Goneril om flere, men hun reduserte vaktstyrken til en eneste ridder for hans beskyttelse.[8]
I frykt for sine to døtre flyktet han i ytterste fattigdom med sin ene ridder fra Britannia til sin yngste datter i Gallia. Han stilte seg utenfor bymurene og klaget sin nød. Til tross for den behandlingen som faren hadde gitt henne, gråt Cordelia over hans skjebne. Hun sørget for at han ble tatt imot med den største respekt. Aganippus samlet alle våpenføre menn i Gallia, og i spissen for sin nye hær dro Leir sammen med datteren Cordelia til Britannia. Han kjempet mot sine svigersønner og beseiret dem, og vant således sitt rike tilbake.[9]
Tre år senere døde Leir, og da var også Aganippus død. Cordelia arvet sin fars rike og ble kronet dronning. Hun gravla Leir i et underjordisk kammer under elven Soar, noe nedenfor Leicester. Kammeret var dedisert til den romerske guden med to ansikter, Janus.[9]
Familietreet til Leirs slekt
[rediger | rediger kilde]- Se også: Mytiske konger av britene
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Geoffrey av Monmouth: Historia Regum Britanniae (History of the Kings of Britain)
- ^ a b c Geoffrey av Monmouth: Historia Regum Britanniae 2.11
- ^ a b Mabillard, Amanda: Shakespeare's Sources for King Lear. Shakespeare Online
- ^ Whitley Stokes, Adalbert Bezzenberger (1979): Wortschatz der keltischen Spracheinheit, Part 2, Edition 5, Vandenhoeck & Ruprecht, (først utg. 1894), s. 249
- ^ Jackson, Kenneth (1953): Language and HIstory in Early Britain, Edinburgh, s. 459
- ^ Ekwall, Eilert (1928): English river-names, Clarendon Press, s. xlii.
- ^ Stevenson, W. H. (1918): «A note on the derivation of the name 'Leicester'» i: The Archaeological Journal, Volume 75, Royal Archaeological Institute, London, ss. 30–31.
- ^ Geoffrey av Monmouth: Historia Regum Britanniae 2.12
- ^ a b Geoffrey av Monmouth: Historia Regum Britanniae 2.14
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Geoffrey av Monmouth (1982): The History of the Kings of Britain, oversatt med innledning av Lewis Thorpe, Guild Publishing London, s. 81-86